Lik lønn for lik opplæring

Helsefagarbeidere står i førstelinja når vi trenger pleie og omsorg på sykehus, sykehjem eller i hjemmetjenesten. Etterspørselen etter fagpersoner er større enn antall fagutdannede, og arbeidspresset er stort. Arbeidsmengde er ofte grunnen til at mange slutter i yrket. Ifølge Navs omverdensanalyse vil vi mangel 24 000 helsefagarbeidere innen 2040. Smak på det.

Ulikt fra kommune til kommune

I utdanningsløpet til en helsefagarbeider ligger det å få veiledning på arbeidsplassen under lærlingtiden. Veilederen har en nøkkelrolle i utdanningen av nye helsefagarbeidere. Oppgaven er å støtte, veilede og evaluere lærlingen gjennom hele praksisperioden slik at lærlingen har mulighet til å utvikle de faglige ferdighetene som er nødvendig for å utøve yrket på en profesjonell måte.

I dag utøves veilederrollen ulikt fra kommune til kommune. Oppfølging og innhold er mye basert på at enkeltpersoner frivillig påtar seg rollen, uten at hverken tidsbruk eller økonomiske føringer for godtgjørelse er på plass (ANNE: med arbeidsgiver?).

Det er det ikke vanskelig å forstå at å påta seg en veilederrolle – i tillegg til den vanlige jobben - prioriteres ulikt fra sted til sted når den lønnes fra null kroner i enkelte kommuner til 20.000 kroner per år i andre kommuner.

Veilederrollen – vi trenger nasjonale føringer

For at kvaliteten på opplæringen blir like god over hele landet, trenger vi nasjonale føringer på veilederrollen. Veilederen skal ha utdanning og erfaring som helsefagarbeider, noe som vil sikre de faglige ferdighetene som er nødvendig for å utøve yrket på en profesjonell måte.

Vi må bygge kompetanse hos helsepersonell samtidig som vi ruster helsevesenet, men det må forventes at helsepersonell får likt betalt. Det mener vi vil lønne seg i lengden.

Ingen oppgitte interessekonflikter