Helse Sør-Øst-sjefen er en del av lønnsadelen, mener NHH-professor
Toppsjef Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst har nesten tre millioner i lønn. – Det er vanlig å tenke at når lederlønnen blir så høy, har du et svakt styre, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes. Styreleder Svein Gjedrem er uenig.
Annonse kun for helsepersonell
De regionale helseforetakenes retningslinjer legger vekt på moderasjon, men også konkurransedyktighet når det gjelder lønn.
– Det er lett å være enig i at dette er viktige jobber, men de skal jo ikke være lønnsledende. Og disse stillingene er jo faktisk lønnsledende, sier Kjell G. Salvanes er professor i arbeidsmarkedsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og er også nestleder for Senter for fremragende forskning på rettferdighet, ulikhet og rasjonalitet (FAIR).
Han mener ansvaret for det høye lønnsnivået ligger på styrene ved de regionale helseforetakene.
Rootwelt i 1 prosent-toppen
Annonse kun for helsepersonell
De fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene tjener alle over 2,4 millioner i fastlønn.
Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst tjente klart mest i fastlønn av de fire i 2024, med 2,8 millioner i lønn, mens Marit Lind i Helse Nord tar andreplassen med 2,5.
I tillegg får alle de fire lederne pensjon og noen andre tillegg.
– Når du har nesten tre millioner i lønn, er du helt i toppen av lønnsadelen i Norge. Da sammenligner en med hele Norge, hele privat sektor, ledere i små og mellomstore bedrifter, hele gjengen. Det er veldig veldig godt betalt, sier Salvanes, og understreker ytterligere:
– Det er nesten ikke til å tro.
Via kommunikasjonsavdelingen i Helse Sør-Øst svarer Terje Rootwelt at han ikke kommenterer sin egen lønn – heller ikke at han blir kalt lønnsadel.
Ifølge SSBs tall på hvordan lønnen i Norge fordeler seg prosentvis, faller Rootwelts lønn inn under de 1 prosent høyest lønnede i Norge.
Hans årslønn er høyere enn 99 prosent av norske lønnsmottakeres lønn.
Annonse kun for helsepersonell
Slik SSB deler oss lønnsmottakere inn, går grensen ved 2,6 millioner i lønnsinntekt. Noen tjener langt mer enn dette, men de utgjør altså bare 1 prosent.
Mener RHF-styrene ikke har fulgt retningslinjene
Lønnen fastsettes av de fire styrene i RHF-ene. De setter lønnen for sine respektive ledere.
Salvanes sammenligner med hvordan det fungerer i privat sektor.
– Den vanlige måten å tenke på i privat sektor, når lederlønnen blir så høy, er at du har et svakt styre, sier han.
– Da har du et styre som ikke styrer sine egne penger, så å si. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan man argumentere det er vanskelig å få tak i gode talenter, og at man betaler det godt. Men jeg synes nesten at det er urimelig godt.
– Hvordan kan man løse den utfordringen, tenker du da?
– Sånn som jeg har forstått det, kan ikke styrene ha fulgt retningslinjene om at helseforetakene ikke skal være lønnsledende. Det ser ut som en har gått utover de grensene, og da må det være rom for å gå tilbake på det.
Moderasjon og lederlønn
Styreleder i Helse Nord er Renate Larsen, som svarte for lønnsnivået til Marit Lind på den omdiskuterte NRK Debatten nylig.
Styret i Helse Sør-Øst er ledet av samfunnsøkonom og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.
Gjedrem er uenig i at styret ikke holder seg til Helse Sør-Østs retningslinjer om ikke å være lønnsledende og å vise moderasjon.
Han peker først på at styret holder seg til de lønnstilleggene som avtales i de sentrale oppgjørene, som denne gangen var på 4,4 prosent. Dette har styret gjort de siste åtte årene.
Annonse kun for helsepersonell
– I tillegg er det jo selvsagt en individuell vurdering av administrerende direktørs innsats, og den har ikke tilsagt noe kutt i den prosentsatsen, sier Gjedrem.
Rekrutterer leger
Han viser også til at legers lønn allerede er høy, og at mange ledere i Helse Sør-Øst er overleger.
– Overlegene i norske sykehus tjener godt. Det er ikke rart. Vi rekrutterer til de stillingene gjennom et utdanningssystem der bare de flinkeste av oss kommer gjennom, folk som har gått gjennom et nåløye for å komme inn på sitt studium, og som er hardtarbeidende. Det er spredning i lønnsnivået blant overlegene, men lønnsnivået er godt, sier Gjedrem.
Ifølge styrepapirene fra styremøtet i september tjener de 10 prosentene av overlegene med høyest lønn, mer enn 1,9 millioner i året.
– De vi rekrutterer fra ligger høyt opp på lønnsskalaen i den norske lønnsfordelingen i utgangspunktet.
– Trenger man en lege til å gjøre denne jobben?
– Nei, man trenger absolutt ikke en lege. Det er sykepleiere som kan gjøre jobben, som kan lede en klinikk og et helseforetak. Men den viktigste gruppen vi rekrutterer fra er legegruppen.
Hierarkisk lønnssystem
Gjedrem viser også til at lønnssystemet er hierarkisk, slik at en klinikksjef tjener mer enn overlegene, en administrerende direktør i et helseforetak tjener mer enn det igjen, og lederen for RHF-et mer enn det igjen.
– Vi har en lønnsstruktur som har det som utgangspunkt, og det er ikke så veldig høy forskjell i lønninger i de ulike leddene.
Gjedrem peker også på at et regionalt helseforetak er en kompleks organisasjon. Helse Sør-Øst er en virksomhet med 60–70.000 ansatte og et budsjett på 110 milliarder kroner, og driver med både forskning og utdanning i tillegg til pasientbehandling.
– Når en vurderer lønn, må en også tenke litt gjennom hva lønnen er sammenlignet med andre lederlønninger.
Å sette et lønnstak for disse stillingene, som statens lederlønnsordning på 2,1 millioner kroner, mener Gjedrem vil påvirke muligheten til å rekruttere.
– Da måtte man akseptere at folk gikk ned i lønn for å ta lederstillinger. Det er et dårlig utgangspunkt for rekruttering av ledere.
At styret er svakt eller ikke har kontroll på penger, har han følgende kommentar til:
– Nei, styret styrer administrerende direktør og administrasjon på stram linje. Det er en tett oppfølging av administrasjonen og dets virke.
Stortinget har vedtatt at regjerningen må gå gjennom lønnen til sjefene i helseforetakene og sørge for moderasjon, og statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at regjeringen er for moderasjon og gjerne ser på lønnsnivået.
– Vi mener lønnen til administrerende direktør er riktig, sier Gjedrem.
Konkurransedyktig
I 2024 var Rootwelts årslønn 2.830.551 kroner. Lønnen for 2025* ble satt til 2.965.000 kroner på styremøtet i Helse Sør-Øst RHF i september.
Rootwelts lønn ble behandlet for lukkede dører på styremøtet, fordi det er en personalsak.
Konkurransedyktige vilkår defineres slik i styrepapirene: «betingelsene for ledende ansatte må stå i forhold til lønnsnivåene og utviklingen som dem en leder med rimelighet kan forventes å få. Samtidig bør lønnsforskjellene mellom ledere med noenlunde like ansvarsområder utvikle seg sammenlignbart over tid.»
Ifølge Altinget var det 13 leger som tjente mer enn Terje Rootwelt i 2024.
Pendlerbolig og pendlerreiser
Lind får som eneste RHF-leder, dekket pendlerbolig og pendlerreiser. Det har en verdi i underkant 300.000 kroner til sammen, ifølge NRK. Hun har derfor den høyest samlede godtgjørelsen av de fire administrerende direktørene.
På SSBs lønnsstatistikk er pendlerbolig en naturalytelse, sammen med pensjon.
NHH-professor Salvesen viser til det samme som Helse Nord-leder Marit Lind sa under NRKs Debatten, at det er lettere å få besatt stillinger i Sør-Norge, rett og slett fordi det bor flere folk der.
– Vi har dessverre ikke den samme tilgangen på kompetente medarbeidere med høy kompetanse i nord, sa Lind under «Debatten», men har senere gått ut og beklaget uttalelsen.
– Akkurat når det gjelder pendlerbolig mener jeg det er mindre problematisk, for det kan være regionale friksjoner i arbeidsmarkedet slik at noen stillinger er mer krevende å besette i deler av landet, sier Salvanes.
Han mener imidlertid at et gode som pendlerbolig også må sees i forhold til lønnsnivået og at lønnen er rimelig i forhold til andre typer stillinger.
Høy lederlønn i andre statlige virksomheter
Andre toppledere i statlig eide virksomheter har også høy lønn. Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen tjente 4 millioner i 2024, og Statnett-sjef Hilde Tonne 6,5 millioner. Thor Gjermund Eriksen hadde en årslønn på 3,6 millioner kroner da han var Bane Nor-sjef i 2024.
– Lønnen er viktigere i disse helt spesielle stillingene i veldig store organisasjoner som det bare finnes én av i landet, mener Salvanes.
Han mener også at det er mer relevant å rekruttere internasjonalt i noen av disse stillingene, noe som påvirker hva slags lønnsnivå som er konkurransedyktig.
*Korrigert: I første versjon av denne saken sto det at lønnen for 2026 var 2.965.000 kroner. Det er korrigert til 2025.
