Helsevesenets største paradoks – når løsninger står ubenyttet
Når vi vet at forebygging og rehabilitering både gir bedre liv og sparer penger, er det ikke lenger et spørsmål om vi har råd til å satse på det – det er et spørsmål om vi har råd til å la være.
Annonse kun for helsepersonell
Den 13. November setter Dagens Medisin aldring og helse på agendaen under Helsedagen. I samfunnsdebatten er eldreomsorg et evig aktuelt tema. Politikerne snakker om mangelen på kompetanse, for få ansatte, for få sykehjemsplasser – og for mange pasienter. Samtidig vet vi at målet er enkelt: eldre skal få leve gode og trygge liv, helst i eget hjem.
Hvorfor benyttes ikke de enkleste og minst kostbare løsningene enda mer, nemlig forebygging og rehabilitering?
Dette kan være gjennom tiltak som systematisk fallforebygging, forebyggende hjemmebesøk, helsestasjon for eldre, samt opptrening i klinikk, institusjon eller eget hjem.
Et paradoks
Annonse kun for helsepersonell
For å få til dette, må vi bruke rett helsepersonell på rett plass, og vi som helsepersonell må få mulighet til å gjøre jobben vår. I dag opplever vi at det mangler helsepersonell, samtidig som det er over hundre søkere på fysioterapistillinger blant annet i Oslo.
I praksis fører dette til at sykepleiere presses gjennom effektiviseringsprosesser (såkalte LEAN-prosesser) fordi de er for få, mens hundrevis av fysioterapeuter – som er eksperter på å holde folk friske og selvhjulpne – står på utsiden og banker på døren. Det er vanskelig å kalle dette annet enn feil ressursbruk.
Økonomien – språket politikere forstår
Politikk handler i stor grad om økonomi. Helsedirektoratet har utviklet en kalkulator som viser den samfunnsøkonomiske gevinsten av forebyggende helsearbeid.
Et enkelt regnestykke viser at dersom én person over 70 år går fra å være fysisk inaktiv til å bli delvis aktiv (5–20 minutter lett aktivitet daglig), utløser det en samfunnsgevinst på over 10 millioner kroner. For en 20-åring tilsvarer samme endring hele 12 millioner. Tallene er svimlende, men likevel forbløffende lite diskutert i den politiske debatten.
Ressursene finnes – men brukes feil
Norge mangler helsepersonell, sies det. Det er bare delvis sant. Vi mangler sykepleiere og leger i de tradisjonelle behandlende rollene, men vi har en stor underutnyttet kapasitet hos fysioterapeuter – fagfolk med spisskompetanse på å styrke funksjon, forebygge sykdom og redusere behovet for helsetjenester.
Å ikke bruke denne kompetansen fullt ut er å skyte seg selv i foten. Vi bruker dyre ressurser på behandling og sykehjemsplasser, mens vi lar være å investere i det som kan holde mennesker friske og selvhjulpne lenger.
Annonse kun for helsepersonell
En politisk unnlatelsessynd
At dette ikke er høyere på dagsordenen, kan bare forklares som en politisk unnlatelsessynd. Når vi vet at forebygging og rehabilitering både gir bedre liv og sparer penger, er det ikke lenger et spørsmål om vi har råd til å satse på det – det er et spørsmål om vi har råd til å la være.
Tid for å handle
Så hvorfor venter vi? Hvorfor sitter vi med foldede hender, mens både tallene og forskningen roper det samme: sats på forebygging, sats på rehabilitering.
Hvis vi virkelig ønsker et bærekraftig helsevesen, må vi begynne å bruke de ressursene vi allerede har. Den største utfordringen er ikke mangel på løsninger – den er mangel på politisk vilje.
