FORLATER HELSEDIREKTORATET: Nakstad har sin siste arbeids- eller feriedag fra Helsedirektoratet den 31. juli i år. I august skal han tilbake til jobben som leder for nasjonal behandlingstjeneste for CRBNE-medisin.
FORLATER HELSEDIREKTORATET: Nakstad har sin siste arbeids- eller feriedag fra Helsedirektoratet den 31. juli i år. I august skal han tilbake til jobben som leder for nasjonal behandlingstjeneste for CRBNE-medisin.

Talspersonen uten medietrening dro nytte av 20 år i helsesektoren

Espen Rostrup Nakstad hadde ikke én time medietrening før han ble hele Norges «fung. ass.» i Helsedirektoratet under pandemien. Han dro i stedet nytte av sine 20 år i helsesektoren.

Publisert Sist oppdatert

I mars 2020 kom koronapandemien for alvor til landet. Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie Norge stengte ned landet og innførte en rekke smitteverntiltak. Store deler av ledelsen i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet ble satt i karantene.

Da hanket de inn Espen Rostrup Nakstad til et 14-dagers engasjement som fungerende assisterende helsedirektør. Eller «fung. ass.», som han ble kjent som. 

– Det var på mange måter en enkel oppgave å være «fung. ass.», sier Nakstad da Dagens Medisin kommer på besøk for å ta en prat om tiden som assisterende helsedirektør.

Han forklarer at mye av grunnlagsarbeidet med tanke på smitteverntiltakene var gjort.

– Tenkingen var på plass og situasjonsforståelsen var god. I tillegg skjedde det ikke så mye nytt de 14 dagene etter at beslutningen om smitteverntiltak var tatt.

Før han ble hanket inn av Helsedirektoratet i mars 2020, hadde Nakstad allerede jobbet mye med pandemiberedskap i rollen som leder av den nasjonale tjenesten som har ansvaret for blant annet høyrisikosmittesykdom.

Snart fire år etter at han startet i det 14-dager lange engasjementet som «fung. ass.», er planen at Nakstad går tilbake til «gamlejobben» som leder for CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus (OUS) i august.

Har hatt god nytte av erfaringen fra helsesektoren

I den rollen ble han ofte brukt som rådgiver både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg satt han i beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB), som holdt stadig flere møter i februar og mars.

– En pandemi med koronaviruset er per definisjon ikke høyrisikosmittesykdom, men det er mange beredskapstiltak som er sammenfallende. Blant annet hvordan man rigger spesialisthelsetjenesten for å håndtere pasienter som må isoleres og som trenger intensivbehandling.

– Hvordan opplevde du situasjonen du kom inn i?

– Man kan si at det første halvåret var preget av gradvis gjenåpning, og til slutt ganske utstrakt normalisering av samfunnet utpå vår og forsommeren. Det var først da den andre smittebølgen kom utover høsten, at det begynte å bli krevende.

Den assisterende helsedirektøren sier han har hatt god nytte av både medisin- og juristutdanningen i arbeidet for direktoratet.

– Men jeg har hatt særlig nytte av den faglige bakgrunnen min fra 20 år i helsesektoren, ikke minst knyttet til sykehusmedisin, krisehåndtering og forståelsen av hvordan sektoren faktisk fungerer.

Med det mener han å ha kunnskap om hva som er de sårbare punktene og hvor beredskapen relativt sett er ganske god.

– Det gjør det lettere å forstå hvilke eksterne faktorer som kan påvirke tjenestetilbudet, og hvilke pasientgrupper som blir mest skadelidende hvis sektoren ikke kan levere det den vanligvis gjør.

Juristen har hatt flere oppgaver som har vært juridisk rettet. Blant annet knyttet til lov- og forskriftsarbeid, ferdsel over grensene, digitaliseringsarbeid, koronasertifikat og personvern knyttet til helseregistre, journalsystemet og informasjonsoverføring mellom aktørene i helsetjenesten, for å nevne noen.

2020-høsten: – Krevende

Det mest krevende, ifølge Nakstad, var å sikre at hele helsesektoren kunne fungere i en langvarig krise, der det fort kunne bli mangel på personell og utstyr samtidig som pågangen av pasienter økte.

Han viser til at det i mars 2020 manglet smittevernutstyr i hele verdensmarkedet og at det stadig dukket opp problemstillinger knyttet til reiser over landegrenser, som påvirket helsepersonell som var ukependlere. Å få på plass stor nok testkapasitet var også en stor utfordring.

– Etter hvert ble det veldig mange oppdrag fra departementet som skulle sikre håndtering av alle sider av pandemien når den traff Norge.

Dette var i en periode hvor det ikke fantes vaksiner mot koronaviruset sars-CoV-2, og dødeligheten var relativ høy, særlig i eldre aldersgrupper.

– Det var en vanskelig høst da særlig spesialisthelsetjenesten hadde problemer med å holde tritt med pågangen av intensivkrevende pasienter.

Mot slutten av året kom det i tillegg nye virusvarianter som viste seg å forverre sykdomsfremkallende egenskaper og smittsomhet, den såkalte delta-varianten av viruset.

– Dette fikk betydning for hvordan man håndterte pandemien rundt om i verden.

Vaksinering mot covid-19-viruset startet i desember 2020, og i Norge ble den første vaksinedosen satt 27. desember.

TISK – en større oppgave enn forventet

Hovedoppgavene til «fung. ass.»-en under pandemien var flere, dels å være talsperson på covid-19-spørsmål, faglige problemstillinger knyttet til hele helsedomenet som direktoratet jobber med, juridiske spørsmål, beredskapsplanlegging samt samhandling med andre aktører. Én oppgave ble større enn han hadde sett for seg.

– Det var jobben med å bygge opp testkapasiteten i hele Norge gjennom det såkalte TISK-programmet; testing, isolering, sporing og karantene.

Nakstad hadde overtatt TISK-oppgavene fra Herlof Nilssen, som også ble hentet inn som assisterende helsedirektør i perioden mars–juni i 2020. Oppgaven var å bygge opp testkapasiteten i alle kommuner og sykehus, slik at man hadde god nok PCR- og testkapasitet. En PCR-test kan finne små virusmengder, mens hurtigtestene krevde litt større virusmengde for påvisning.

Testkapasiteten ble økt gjennom en dugnadsinnsats ved laboratoriene som omfattet robotisering, nytt utstyr og utvikling av nye metoder, forteller Nakstad. Etter hvert ble sekvensering av virus også gjort ved de store sykehusene, i tillegg til FHIs referanselaboratorium.

– Dette ble det satset stort på. Den andre delen av jobben vi gjorde var anskaffelser av hurtigtester da dette kom på markedet, slik at dette kunne benyttes på teststasjoner og i private hjem, flyplasser, grensestasjoner og andre steder.

Gjennom dette arbeidet gjennomførte man også pilotprosjekter med spyttprøver og andre former for hurtigtester, som ble mer og mer tilgjengelig gjennom pandemien.

– Arbeidet krevde ukentlige styringsgruppemøter med et bredt sett av aktører. Vi klarte å koordinere oss godt og ganske traff på behovet for testkapasitet gjennom pandemien. Dette var helt avgjørende for å kunne begrense bruken av andre smitteverntiltak.

Etter den første perioden søkte han i 2021 på, og fikk, stillingen som assisterende helsedirektør, et tre års engasjement og stilling som går ut i sommer.

God beredskap – men på ett område stilte Norge dårligere enn andre land

– Hvordan vil du beskrive beredskapen og de lover og regler som var på plass i 2020 når pandemien kom?

– Norge hadde nok en mye bedre beredskap enn mange andre land fordi vi har et lovverk og planverk som er innrettet mot denne typen kriser. Vi har blant annet en smittevernlov med fullmaktsbestemmelser myntet på større pandemier. Vi har dessuten en robust helsetjeneste, sammenlignet med mange andre land, med flinke folk, godt utstyr og bredt spekter av institusjoner.

Nakstad sier det gjorde at Norge og helsetjenesten var i stand til å håndtere en stor økning av pasientmassen i et kort tidsrom.

– Sårbarheten var, som for alle andre land, leveranser av smittevernutstyr og tilgangen på vaksiner samt fravær av personell som var syke.

Indremedisin- og lungesykdom-spesialisten poengterer at særlig på vaksineområdet stilte Norge dårligere rustet enn de fleste andre EU-land.

– Det er fordi vi ikke var med i ordningene EU har for sin helseberedskap. Med andre ord var vi på noen områder godt rustet, og på andre minst like sårbare som andre land.

Men han påpeker at hvis man ser på hvordan alle verdens land håndterte pandemien så skiller Norden og Norge seg positivt ut. Det mener forfatteren, Nakstad har forfattet to bøker, har å gjøre med at man har en bufferkapasitet og robusthet i helsetjenesten samt en befolkning som i stor grad følger smittevernråd. På den måten bidro befolkningen til å holde smittepresset nede i de mest kritiske fasene.

– Verktøyene for fremtidige pandemier er på plass

Nakstad mener Norge og resten av verden har en vesentlig bedre beredskap for pandemihåndtering i dag.

– Nå kan man raskere etablere PCR-testing i nesten alle laboratorier i verden. Det finnes en mye større kapasitet enn tidligere. Det er også mulig å produsere hurtigtester langt raskere enn tidligere, og plattformene for vaksineutvikling- og produksjon vil kunne tilgjengeliggjøre vaksiner på et tidligere tidspunkt enn før.

De tre faktorene; laboratoriekapasitet, hurtigtester og vaksiner, i tillegg til forbedringer av smitteovervåkning og varslingssystemer, vil kunne bidra til å avgrense flere epidemier og hindre at de eskalerer til pandemier.

– Rett og slett fordi man får bedre oversikt og mer aktivt kan «ringvaksinere» flere eksponerte grupper og dermed avgrense smittespredningen enn man har kunnet gjøre tidligere.

Nakstad mener at verktøyene er på plass for å klare å håndtere pandemier bedre i fremtiden. Men han påpeker også at antallet zoonoser, infeksjonssykdommer som smitter fra dyr til mennesker, er økende. Det henger sammen med klimaendringene, ved at man hugger ned regnskog og drenerer våtmarksområder for å produsere mat i husdyrbesetninger som befinner seg tett å ville dyr. I tillegg har verdens befolkning vokst til mer enn åtte milliarder og mange mennesker er mer mobile enn før.

– Samlet sett kan vi si at vi har en økende sannsynlighet for å få nye epidemier og pandemier i fremtiden, men vi har bedre verktøy til å klare å avgrense spredningen tidlig hvis vi kommer raskt i gang. Det er min hovedkonklusjon.

– Men man kan aldri være fullgodt beredt

Spørsmålet blir da, fortsetter han, hvordan helsesektoren kan styrke sin egen beredskap i forhold til dette.

– Nå har man fått testet beredskapsplanene sine. I hele Europa gjøres det nå et arbeid når det gjelder beredskapslagring av smittevernutstyr. Likevel vil det være krevende å håndtere en pandemi i fremtiden fordi forbruket av utstyr og personell vil være så mye høyere enn det er i en normalsituasjon.

Den assisterende helsedirektøren mener man aldri vil klare å være fullgodt beredt til å håndtere en pandemi.

– Men jeg tror vi har evnen til å omstille oss raskt slik at vi kan håndtere den på en god måte.

Svarte ut mediehenvendelser raskt og effektivt

At han ble en så kjent person under pandemien sier han var uproblematisk og en del av jobben som assisterende helsedirektør. All mediehåndteringen har ikke tatt mer enn rundt ti prosent av arbeidstiden. I løpet av de ti prosentene klarte han å flytte inn i de norske stuer under pandemien, ifølge tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen.

– Fordi jeg var så involvert i pandemiarbeidet, var det relativt enkelt å svare ut mange av henvendelsene raskt og effektivt, sier Nakstad.

Tidligere statsminister Erna Solberg tror Nakstad, gjennom sin ro og kompetanse, bidro til å redde liv og helse. I et intervju med Tidsskriftet kommer det frem at Nakstad hadde null timer med medietrening eller kommunikasjonsrådgivere før han ble den personen befolkningen lyttet til for pandemi-råd.

Nakstad beskriver pandemiarbeidet som et komplekst arbeid hvor han har prøvd å ta ansvar for helheten, sammen med andre i direktoratet, for å klare å levere raskt på tidsfrister som ble satt.

– Vi har vendt oss til å jobbe med ganske komplekse, sammensatte saker på relativt kort tid gjennom pandemien.

Nakstad fikk en rekke utmerkelser for sin innsats og kommunikasjonsevner under pandemien. Blant annet ga HR Norge han Lederprisen 2020. Språkrådet tildelte Nakstad deres spontane klarspråkpris, og i VG ble han årets navn i 2020.

I Dagens Medisins maktkåring 2020 ble Nakstad plassert på en sjetteplass, og beskrevet som hele Helse-Norges superstjerne.

Jobb-krevende pandemi-etterarbeid

Da det ble kjent at Nakstad forlater Helsedirektoratet i juli uttalte han at det mest utfordrende med jobben har vært lange dager og mye arbeid under pandemien.

– Har dere klart å avvende dere med dette etter at pandemien ble avblåst?

– Vi hadde ekstremt mye å gjøre de to-tre første årene av pandemien. Det siste drøye året har arbeidsmengden blitt mindre, men de ekstra ressursene vi ble tilført har naturligvis også forsvunnet. Det er ikke unikt for direktoratet, men har også skjedd hos Folkehelseinstituttet og de fleste andre aktører i tjenesten. Men oppgavemengden har fortsatt vært større enn den var før pandemien, særlig fordi det brøt ut krig i Ukraina med en økende flyktningestrøm til Norge.

I sine snart fire og halvt år i direktoratet har Nakstad også jobbet mye med å følge opp det han beskriver som faglig tyngre oppdrag knyttet til både primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Mange tror nok at jeg bare har jobbet med pandemi de siste fire årene. Men sannheten er at jeg har vært tungt inne i mye arbeid som ikke er pandemi-relatert, men som har tilkommet som et resultat av pandemien.

Etter at pandemien ble avblåst har Helsedirektoratet gjort mye etterarbeid som Nakstad beskriver som viktig og jobb-krevende.

Helsedirektoratet etablerte blant annet et evalueringsprogram for pandemier og helsekriser mot 2040, hvor direktoratet hadde både intern og ekstern evaluering med alle aktører som var involvert i pandemihåndteringen i Norge.

– Det har vi brukt som grunnlag for forbedring internt, men også i innspill til totalberedskapskommisjonen, forsvarskommisjonen, koronakommisjonen og utvalg- og lovarbeid knyttet til helseberedskapsloven og smittevernloven. Det er gjort et grunnarbeid som kan brukes til flere ting i ettertid.

Mener helsesektoren er blitt bedre til å jobbe på tvers

– Hva har du lært gjennom din tid i ledelsen av Helsedirektoratet og hva tror du at du har lært direktoratet?

– Mange tror kanskje at et krisehåndteringsapparat kan tegnes ut på en plakat, men faktum er at dette er et dynamisk system hvor krisens art og utvikling i stor grad bestemmer hvordan man jobber og samarbeider. Det tror jeg vi alle har fått erfare de siste årene.

Han sier han har lært mye om hvordan direktoratet og departementer arbeider under kriser, og hvilke roller og ansvar de ulike aktørene har, samt hvilke ekspertmiljøer som kan ulike ting. Han sier trenden er at departementer og regjering koordinerer mer når krisene blir langvarige, og at oppgavene for underliggende etater blir mer komplekse og omfattende jo lenger krisen er.

– Vi lever nå i en tid hvor beredskapshendelser ikke er unntaket, men nærmest hverdagen. Jeg tror de fleste har tatt innover seg at vi nesten går fra den ene utfordringen til den neste, og at vi må jobbe mer sammen på tvers, dele informasjon og bidra til at andre kan gjøre en god jobb. Det tror jeg vi er blitt mye bedre på gjennom pandemien, hvor vi i helsesektoren er blitt helt nødt til å dele informasjon og koordinere oss fordi oppgavene har vært så mange.

Hva Helsedirektoratet har lært av han har ikke et godt svar på, men han håper mange av avdelingene i direktoratet har hatt nytte av hans faglige bidrag og fått en bedre forståelse av sektoren der ute.

– Det er kanskje det jeg har bidratt mest med, en breddeforståelse av helsesektoren og beredskaps-Norge i stort.

Fra nyttår trådte en rekke endringer i helseforvaltningen i kraft. Blant annet ble Helsedirektoratet slått sammen med Direktoratet for e-helse. Helsedirektoratet overtok også oppgaver fra Folkehelseinstituttet, samtidig som helseregistrene ble flyttet fra direktoratet til Folkehelseinstituttet. Nye Direktoratet for medisinske produkter (DMP) overtok ansvaret for legemiddelberedskap og områdene blod, celler og vev.

Nakstad mener endringene er godt begrunnet og vil muliggjøre mer effektivt og målrettet arbeid i fremtiden.

– For eksempel vil det at det nye Helsedirektoratet nå har fått ansvaret for digitalisering, gjøre det lettere å integrere ulike digitale løsninger i det faglige arbeidet i sektoren. Digital sikkerhet, beredskap og helseberedskap henger nøye sammen, så det er lurt ikke å se dette som adskilte ting, men en samlet materie som vi kan videreutvikle.

Tar med seg en bedre breddeforståelse til «gamlejobben»

Nakstad har sin siste arbeids- eller feriedag fra direktoratet den 31. juli. I august skal han tilbake til jobben som leder for nasjonal behandlingstjeneste for CRBNE-medisin.

– Hva tar du med deg fra direktoratet tilbake i «gamlejobben» og ellers i livet?

– Masse erfaring fra en bred mengde arbeidsoppgaver. Jeg har fått en breddeforståelse jeg ikke hadde før, og fått bekreftet at vi har veldig mange gode systemet i helsesektoren som står seg både i fredstid og når det er kriser.

– Jeg tror de færreste vet hvor bredt Helsedirektoratet faktisk jobber, ut mot kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten og internasjonalt, sier Nakstad og viser til at det skjer mye i EU på beredskapsområdet nå i 2024.

Den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin håndterer spesielle og vanskelige sykdomstilstander forårsaket av biologiske smittestoffer, forgiftninger eller stråleskader som krever spesiell behandling eller beskyttelsestiltak for både helsepersonell og pasient. Det vanligste er røykskader etter brann, det mest sjeldne er høyrisikosykdommer.

Da Nakstad først startet i den jobben, var det første han gjorde å koordinere mottak av en norsk pasient med ebola som kom til landet, og ble behandlet ved Oslo universitetssykehus.

– I de påfølgende årene har jeg jobbet mye med beredskapsplanverk, forbedring av beredskapsplanverket i helsesektoren, og mot andre sektorer.

Det har vært fire, og snart et halvt, lærerike år for Nakstad i Helsedirektoratet.

– Jeg kommer absolutt til å savne kolleger og oppgaver jeg har jobbet med.

Powered by Labrador CMS