VAKSINEUTVIKLING: Et viktig spørsmål når det gjelder fremtidens vaksinebehov, er hvor man skal trekke grensen for hva man skal vaksinere mot, påpeker vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo. Foto: Tone Herregården
VAKSINEUTVIKLING: Et viktig spørsmål når det gjelder fremtidens vaksinebehov, er hvor man skal trekke grensen for hva man skal vaksinere mot, påpeker vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo. Foto: Tone Herregården

– Viktig med tydelig skille mellom anbefalte vaksiner og tilgjengelige vaksiner

Vaksineutvikling er i vinden. Når flere nye vaksiner blir tilgjengelige, blir det ekstra viktig med tydelig kommunikasjon om hvilke vaksiner myndighetene mener det er svært viktig at man tar, ifølge forsker Gunnveig Grødeland.

Publisert Sist oppdatert

– På grunn av pandemien kan det se ut som det har kommet en opptur hva angår det å lage nye vaksiner, enten det er ved å bruke mRNA-teknologi, som ble brukt i covid-vaksinene, eller det er DNA- og protein-vaksiner. 

Det sier Gunnveig Grødeland som er seniorforsker innen vaksineutvikling og immunologi ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som holdt innlegg om fremtidens vaksinebehov under DM Arena Vaksine torsdag

Hun tror dette har å gjøre med at man i større grad enn tidligere, anser det som mulig å lykkes kommersielt med nye vaksiner. 

– Det kommersielle potensialet er mer fremtredende enn tidligere. Derfor vil det nok komme ganske mange nye vaksiner fremover, sier hun til Dagens Medisin.

Grødeland forventer at det i hovedsak kommer til å være vaksiner som ikke er så vanskelig å lage, enten fordi de aktuelle virusene ikke endrer seg så mye, eller fordi man har relativt god forståelse for hvilken immunrespons som kan være beskyttende. 

Grunnforskning

Når det gjelder å utvikle andre vaksiner, der så ikke er tilfellet, er det behov for mer grunnforskning, ifølge vaksineforskeren. 

– En ting vi ikke lærte så mye om under pandemien, var hvordan man kan lage vaksiner mot virus eller bakterier der man ikke vet helt hva som vil være den mest relevante formen for immunbeskyttelse. 

Hun minner om at de nye vaksinene mot SARS-CoV-2 var basert på kunnskap fra flere år med kliniske studier før pandemien, med vaksiner mot andre koronavirus. 

– Da pandemien kom, visste man altså akkurat hvilken type vaksine som med høy sannsynlighet ville fungere. Det er mange virus hvor dette ikke er tilfellet, så vi trenger grunnforskning fremover for å forstå hvordan vi best kan beskytte oss mot mer ukjente virus.

Mer skreddersøm

Hun ser også for seg at det vil bli mer aktuelt i fremtiden å utvikle mer målrettede vaksiner som skal ha funksjon i en bestemt eller noen bestemte deler av befolkningen. 

– Vi vet jo at både sykdomsrisiko og immunresponsen varierer basert på alder, helsestatus og en rekke andre faktorer, men for å forstå dette bedre trenger vi mer forskning. 

Forskeren som leder forskningsgruppen Influensa og adaptiv immunitet ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, forteller at det allerede er noe tilpasning ved utvikling av noen vaksiner som skal brukes til eldre pasienter, som har et annerledes immunsystem enn yngre pasienter. 

– Noen vaksiner har litt kraftigere doser til bruk i eldre, eller de er tilsatt adjuvans, sier hun og viser til et hjelpestoff som tilsettes noen vaksiner for å øke immunforsvarets respons. 

– Men så langt finnes det ikke vaksiner som tar høyde for mer kvalitative forskjeller i hvordan immunresponser dannes i ulike befolkningsgrupper.

På dette området tenker Grødeland at det man kan bli bedre i tiden fremover. 

– Da må vi igjen tilbake til grunnforskning, for å forstå bedre hva som faktisk er de kvalitative forskjellene i immunresponsene som dannes, og deretter bruke denne kunnskapen for å lage vaksiner skreddersydd mot eldre eller andre grupper i befolkningen.

Bedre influensavaksiner 

– Hvilke nye vaksiner er allerede i pipelinen?

– Noe av det første som kommer, tror jeg er nye og forbedrede influensavaksiner, svarer Grødeland.  

Influensaviruset muterer raskt, og dagens influensavaksine er en vaksinetype som er relativt tidkrevende å utvikle, noe som gjør at effekten av vaksinen blir ganske lav. 

– Fremtidens influensavaksinering vil ha samme strategi, altså ha som hensikt å danne antistoffer mot overflateproteinene for å hindre disse i å trenge inn i cellene våre, men med en raskere produserbar vaksinetype. 

– Dette kan være protein, mRNA eller DNA, og bare den kortere produksjonstiden alene vil gi mer treffsikre og bedre vaksiner.

Det er viktig å kommuniserer skillet mellom anbefalte og tilgjengelige vaksiner på en god måte.

Gunnveig Grødeland

Hun tror også man vil begynne å tenke på å utvikle vaksiner mot de vanlige forkjølelsesvirusene. 

– Det ligger et lengre stykke frem i tid, men jeg tror slike vaksiner vil komme også. 

Raskere utvikling

– Covid-vaksinene med mRNA-teknologi ble utviklet og klare på markedet på rekordtid. Vil vaksineutviklingen være raskere enn den tradisjonelt har vært også i tiden fremover? 

– Med mRNA-,  DNA- og proteinteknologi kan man lage nye vaksiner på noen måneder, men det betyr ikke at man kan ta dem i bruk. Det som er avgjørende for hvor lang tid det går fra vaksinen er utviklet til den er tilgjengelig for bruk, handler mye om regulatoriske myndigheter og ikke så mye om teknologi, svarer Grødeland. 

– En ting som var veldig fint under pandemien, var at regulatoriske myndigheter tillot parallelltesting, eller «staggered testing», som er noe de vanligvis ikke tillater. 

Det medførte at man kunne starte fase 2 av kliniske studier før sluttrapporten etter fase 1 var ferdig, og så videre, forteller hun. 

– Den tette dialogen gjorde at regulatoriske myndigheter fikk all relevant informasjon raskere, men før hele papirmøllen var generert. Da kunne du opprettholde gode kvalitative vurderinger innenfor et mye kortere tidsvindu.

Grødeland påpeker at vaksineutviklingen kan gå fortere hvis man åpner for «staggered testing» igjen, eller hvis man åpner for mer breddegodkjenning av vaksiner samt for enklere prosedyrer for oppgradering av ferdigtestede vaksiner med nye antigener, altså nye virus eller nye varianter av virus. 

– Men det er regulatoriske spørsmål. Det blir viktig å se hva de kommer frem til på dette området. 

Hvor går grensen?

Et annet viktig spørsmål når det gjelder fremtidens vaksinebehov, er hvor man skal trekke grensen for hva man skal vaksinere mot, påpeker Grødeland. 

Vaksineforskeren mener at jo flere vaksiner som blir tilgjengelig, desto viktigere blir det å skille mellom hvilke vaksiner myndighetene anbefaler at befolkningen eller enkelte grupper skal ta, og hvilke vaksiner man kan ta dersom man ønsker det selv. 

– Det finnes noen vaksiner som beskytter mot alvorlig sykdom og død, som det er svært viktig at folk tar. Så finnes det andre vaksiner – enten det er mot vannkopper hos barn eller influensa hos ellers friske voksne – som du kan ta og redusere sannsynligheten for å bli syk. Men hvor viktig er det? 

Grødeland mener det er bra Folkehelseinstituttet har lagt seg på en konservativ linje når det gjelder å anbefale en vaksine til befolkningen eller grupper i befolkningen. 

– Man kan godt åpne opp for at noen vaksinere er tilgjengelig, men være tydelige på at disse ikke anbefales av myndighetene. Da mener jeg altså at «anbefales» innebærer at dette er en vaksine myndighetene mener det er svært viktig at alle tar.

Hun påpeker at folks risikoforståelse er ganske individuell.  

– Så vil noen på bakgrunn av sin egen risikoforståelse, ta tilgjengelige vaksiner for å unngå å bli syk, mens andre heller vil ønske å ta risikoen for å bli syk med de mildere sykdommene. Begge deler er greit, men det er viktig å finne en strategi for hvordan man kommuniserer dette skillet mellom anbefalte og tilgjengelige vaksiner på en god måte. 

I fjor kom to RS-vaksiner på markedet, som per i dag ikke er anbefalt av myndighetene. De som ønsker å ta vaksine mot RS-virus, må betale for den selv. 

– Hos eldre kan RS-vaksinen hindre det som stort sett er mildere sykdom, men så vidt vi vet er det ikke så mange som blir alvorlig syke. Jeg mener det er en vaksine som det er greit å ha tilgjengelig for dem som ønsker, uten noe felles anbefaling av massevaksinering.

Se Grødelands innlegg om fremtidens vaksinebehov fra DM Arena: 

Grødeland holdt også innlegg om pandemisk influensa: 

På oppdrag fra legemiddelselskapet GSK, som produserer vaksiner mot RS-virus, gjorde Oslo Economics i fjor en analyse som konkluderte med at RS-viruset kan være skyld i flere tusen sykehusinnleggelser blant eldre

Powered by Labrador CMS