Bør vi la oss begeistre over utvidet bruk av begrepet hjernesykdom?
Selv om jeg et par ganger i året er forkjølet, lider jeg ikke av en kronisk luftveissykdom. Og selv om jeg i perioder kan være nedstemt, sove dårlig eller være slått ut av hodepine, skyldes det uansett ikke en hjernesykdom
Annonse kun for helsepersonell
Professor Bjarne Hansen heller litt kaldt vann i blodet på forfatterne av en studie som nylig er publisert i The Lancet Regional Health – Europe [1]. Problemet er ikke studien i seg selv, som fremstår solid. Hansen problematiserer bruken av begrepet «hjernesykdom», og jeg skal ikke gjenta hans betimelige argumentasjon i [2].
Forfatternes tilsvar [3] er velbegrunnet, men jeg blir urolig når de som sitter med definisjonsmakten, avslutter med å la seg begeistre av sin egen konstruksjon. I selve artikkelen er de mer lavmælte og medgir blant annet at «The term brain disorder is convenient but somewhat imprecise».
Det lar jeg meg ikke begeistre over.
Selv om begrepene disorder og disease gjerne benyttes om hverandre på engelsk, har de ulik betydning. Disease betegner som oftest en distinkt patologisk tilstand med påviselige biologiske og strukturelle avvik. Disorder benyttes derimot om forstyrrelser i kropp eller sinn der de bakenforliggende prosessene er mer uklare. Med sin oversettelse overser Stovner og medarbeidere denne viktige nyansen.
Jeg betviler ikke intensjonen om å bedre folks hjernehelse, styrke forskningen, prioritere ressurser og gi pasienter et bedre behandlingstilbud. Som rammeverktøy kan begrepsbruken kanskje fungere, men den kan også virke mot sin hensikt. Begrepet «hjernesykdom» er sterkt ladet og impliserer utvilsomt satsing og tiltak. Vi må derfor stoppe opp og spørre hvem en slik begrepsutvidelse egentlig tjener: befolkningen, pasientene, legespesialistene, forskerne, helsebyråkratene eller de private helseaktørene?
Begrepet kan miste sin kraft
Det renner som kjent over av henvisninger til Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) med spørsmål om ADHD, og NRK avdekket nylig [4] enorme geografiske forskjeller i diagnostikk og behandling. Er ADHD en sykdom der minst 5 prosent av alle norske gutter i tenårene skal ha medisin som stimulerer hjernen og dens utvikling (hvorav 38 prosent får lisdeksamfetamin)? Tilsvarende ser vi ved migrene, en enorm tilstrømning til spesialisthelsetjenesten. Stor satsing og nye medisiner til tross har sykefraværet på grunn av migrene økt drastisk de siste ti årene [5]. Joda, migrene er en veldefinert tilstand, også en svært invalidiserende sykdom hos mange, men har virkelig 1 av 7 mennesker på jorden en hjernesykdom fordi de oppfyller kriteriene? I en spørreundersøkelse blant norske nevrologer i 2012 svarte 1 av 3 at de hadde hatt migrenehodepine det siste året [6]. Jeg tviler på at majoriteten ville definert seg selv som hjernesyke. Hvor mange psykiatere som vil gjøre det, er også usikkert. ICD- og DSM-diagnoser hentet fra registre gjenspeiler ikke nødvendigvis hvor syke folk faktisk er – de speiler også legepraksis, helsetilbud, pasientforventninger og samfunnskultur.
Annonse kun for helsepersonell
Selv om jeg et par ganger i året er forkjølet, lider jeg ikke av en kronisk luftveissykdom. Og selv om jeg i perioder kan være nedstemt, sove dårlig eller være slått ut av hodepine, skyldes det uansett ikke en hjernesykdom (får jeg håpe). Jeg tør heller ikke påstå at de mange perimenopausale kvinnene med «hjernetåke» har en hjernesykdom. En forstyrrelse eller lidelse (disorder) blir fort en medikalisert sykdom så snart den presenteres for lege og industri. Diagnoser betaler seg.
Mennesket er utvilsomt et lidelsesbelastet vesen, og at hjernefunksjonen forstyrres tidvis i løpet av et langt liv, må forventes. Jeg deler bekymringen for økende sykdomsbyrde i befolkningen – for lite søvn og lese-, skrive- og konsentrasjonsvansker blant unge medfører hjernelidelse for mange. Men i stedet for å definere stadig flere som hjernesyke, bør vi kanskje i større grad evne å skille mellom menneskelig normalvariasjon, funksjonsforstyrrelser, sykdomstilbøyelighet, lidelse og sykdom. Det er selvsagt svært krevende, men dersom for mange faller inn under kategorien «hjernesykdom», mister begrepet sin imperative og prioritetsmessige kraft – og vi risikerer at de som trenger hjelpen mest, blir skjøvet lenger og lenger bak i en stadig voksende helsekø. Dessuten kan det bidra til unødvendig sykeliggjøring. Det lar jeg meg ikke begeistre over.
1. https://www.thelancet.com/journals/lanepe/article/PIIS2666-7762(26)00269-3/fulltext.
5. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk/sykefravar.
6. https://headachejournal.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1526-4610.2012.02216.x.
