Tre voksne personer fotografert i separate portrettbilder side ved side.
Å pålegge fastlegen å bruke konsultasjonstid på å skrive om fysioterapeutens grundige kartlegging til en henvisning, er definisjonen på unødig dobbeltarbeid, skriver Stig Fløisand, Kristin Snøan og Kay Skagseth.

Legeforeningen argumenterer mot et forslag som ikke eksisterer

Skal Stortinget lykkes med Helsepersonellplan 2040, må vi legge bort revirtenkningen og la faktisk, dokumenterbar kompetanse styre oppgavedelingen.

Publisert

I Dagens Medisin 13. november går åtte av Legeforeningens fagmedisinske foreninger ut mot at fysioterapeuter skal få utredet en begrenset henvisningsrett i Helsepersonellplan 2040. Legeforeningen advarer mot flere kortisonsprøyter, unødvendig bildediagnostikk, parallelle henvisningsspor og økt ressursbruk. Dette er påstander som forfatterne ikke evner å dokumentere.

Det er påfallende hvordan Legeforeningen rammer inn debatten. Ved å koble fysioterapeuters henvisningsrett direkte sammen med injeksjonsbehandling og korsrygg-MR, skapes et inntrykk av at oppgavedeling handler om å sende flest mulig pasienter til sprøyter og røntgen. Det er en faglig avsporing. Enda mer oppsiktsvekkende er det at foreningen argumenterer mot et frislipp som står i direkte motstrid til det som foreslås i Helsepersonellplan 2040.

Strenge rammer og offentlig spesialistgodkjenning

I stortingsmeldingen foreslås ingen fri flyt av henvisninger. Tvert imot slår regjeringen fast at utredningen av begrenset henvisningsrett gjelder «innenfor klart avgrensede fagområder» for autorisert helsepersonell som jobber i eller har driftsavtale med det offentlige. Det er lagt inn som et ufravikelig premiss at tiltaket ikke skal føre til økt samlet aktivitet, økte kostnader eller uønsket variasjon

Ingen tar til orde for å svekke den medisinske sikkerheten eller koble ut fastlegen.

Videre knyttes utvidede rettigheter til utredningen av en offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. Formålet er å sikre en nasjonal, standardisert spesialistkompetanse i tråd med tjenestenes behov, fremfor at oppgaver fordeles etter profesjon.

Henvisningsrett gir bedre, ikke flere henvisninger

Bekymringen for at henvisningsrett til fysioterapeuter vil føre til flere henvisninger, har lite støtte i internasjonal forskning. En systematisk oversikt over fysioterapeutledet vurderinger av pasienter henvist til ortoped viste at fysioterapeutene i stor grad tok de samme beslutningene som ortopedene, og at de henviste til færre eller like mange undersøkelser[i].

Forskningen tyder på at henvisningsrett for fysioterapeuter kan gi færre og mer treffsikre henvisninger, og samtidig frigjøre legetid som i dag går med til å sende henvisninger fysioterapeuten allerede har vurdert behovet for.

Selektiv plukking av studiepoeng

For å svekke tilliten til andre faggrupper tyr Legeforeningen til selektiv plukking av enkeltemner. Ved å isolere et videreutdanningsemne på fem studiepoeng og holde det opp mot et helt medisinstudium, tegnes et vrengebilde av kompetansen.

Heller ikke ved medisinutdanningene måles klinisk kompetanse i løsrevne femstudiepoengskurs, kunnskapen er integrert gjennom hele studieløpet. Slik er det også i spesialisert fysioterapi. En fysioterapeut med klinisk mastergrad og spesialistkompetanse har et utdanningsløp på 300 studiepoeng, turnustjeneste og årelang veiledet praksis

Blindsonen på sammensatte lidelser og psykisk helse

Forfatterne hopper over en av helsetjenestens største utfordringer, det økende antallet pasienter med sammensatte lidelser, langvarige smerter, traumer og psykiske plager.

Når disse pasientene følges ukentlig over måneder av en fysioterapeut med master- og spesialistkompetanse i psykomotorisk fysioterapi, dokumenteres affektregulering, kroppslig beredskap og funksjonsfall inngående. Dersom spesialisten vurderer at pasienten har behov for utredning eller behandling ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS), må pasienten i dag likevel bestille en egen time hos fastlegen.

Dialogmeldinger løser ikke dobbeltarbeidet

Legeforeningen hevder at fysioterapeuter heller bør sende «dialogmeldinger» til fastlegen, og advarer mot at egen henvisningsrett vil skape «parallelle henvisningsspor» med uklart ansvar.

Begge deler faller på sin egen urimelighet i møte med dagens organisering.

Innen psykisk helsevern er det etablert felles henvisningsmottak. Alle henvisninger, enten de kommer fra fastlege, psykolog eller en fremtidig offentlig godkjent spesialist i fysioterapi, går inn i nøyaktig samme trakt. Det oppstår ingen parallelle spor.

Helsepersonellplan 2040 foreslår et nytt prinsipp om at personellkonsekvenser på tvers av nivåer skal inngå i ressurskriteriet ved prioritering, samtidig som dobbeltarbeid og tidstyver skal fjernes. Å pålegge fastlegen å bruke konsultasjonstid på å skrive om fysioterapeutens grundige kartlegging til en henvisning, er definisjonen på unødig dobbeltarbeid.

Samhandling fremfor revirforsvar

Ingen tar til orde for å svekke den medisinske sikkerheten eller koble ut fastlegen. I et trygt samhandlingsløp ivaretar fastlegen den somatiske differensialdiagnostikken og mottar alltid kopi av henvisning og epikrise, mens spesialisten i fysioterapi bidrar med sin spisskompetanse for å gi rett pasient raskere vei til rett nivå.  Psykologer har henvist trygt til DPS og TSB siden 2015, manuellterapeuter og kiropraktorer har hatt henvisningsrett siden 2006 og optikere har i over 20 år henvist direkte til øyelege. Skal Stortinget lykkes med Helsepersonellplan 2040, må vi legge bort revirtenkningen og la faktisk, dokumenterbar kompetanse styre oppgavedelingen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

[i] Effects on health and process outcomes of physiotherapist-led orthopaedic triage for patients with musculoskeletal disorders: a systematic review of comparative studies – DOAJ

 

 

Powered by Labrador CMS