Når staten betaler mer eller mindre for et bestemt utfall av legens sakkyndige vurdering, er dette prinsipielt annerledes enn å honorere en medisinsk prosedyre, skriver Tilde Broch Østborg.

Vi bestrider Mykletuns tolkning

Rådet for legeetikks uttalelse om de nye sykemeldingstakstene kan ikke leses som en kritikk mot takstsystemet som en helhet. 

Tilde Broch Østborg Tilde Broch Østborg Leder, Rådet for Legeetikk Den norske legeforening
Publisert

Mykletun og Østby mener at Rådet for legeetikks uttalelse om de nye sykemeldingstakstene bør kunne leses som en kritikk mot takstsystemet som helhet. Det bestrider Rådet, og vil utdype i det følgende. 

Ettersom Rådets uttalelse ikke er publisert i Dagens Medisin tidligere, ligger den vedlagt.

I innlegget til Mykletun og Østby forklares det innledningsvis at takstsystemet er et økonomisk incentivsystem, og viser til en rekke vridningseffekter som kan oppstå når tidsbruk eller prosedyrer utføres. De viser videre til at takstsystemet kan komme i konflikt med kloke valg, ettersom medisinsk aktivitet honoreres, mens avventende tilnærminger ikke gjør det.

Rådet mener dette er en interessant og tilgrensende, men prinsipielt annen diskusjon enn den aktuelle som vedrører de nye sykemeldingstakstene.

Når en lege tar EKG, utfører spirometri eller gjør et mindre kirurgisk inngrep, honoreres en konkret prosedyre. Honoraret er knyttet til prosedyren, ikke til konklusjonen om hvorvidt prosedyren var medisinsk indisert. Det er også, i all hovedsak, sammenfallende interesser og ønsker mellom pasient og lege: Pasienten søker hjelp for en tilstand, som utredes og behandles.

Sykemeldingsarbeid er vesensforskjellig fra pasientbehandling på flere måter. Legen skal ha rolle som sakkyndig, ikke som en ren behandler. Pasienten og legen kan ha motstridende ønsker eller oppfatninger i saken. Legen skal fatte en mest mulig uhildet konklusjon om pasientens arbeidsevne.

Derfor: Når staten betaler mer eller mindre for et bestemt utfall av denne vurderingen, er dette prinsipielt annerledes enn å honorere en medisinsk prosedyre.

Den tidligere sykmeldingstaksten er heller ikke et treffende motargument. Den har sitt opphav i en tid hvor sykmeldingen var en omfattende papirblankett med fire gjennomslag, som hver skulle sendes til ulike mottakere. Taksten kompenserte for arbeidet med å fylle ut og håndtere papirarbeidet, ikke for utfallet av den sakkyndige vurderingen. Man kan gjerne diskutere om taksten således var riktig og hensiktsmessig etter innføringen av digital sykmelding, men det er en annen skål.

Rådet for legeetikk mener derfor at takster og andre godtgjøringsordninger for sykmeldingsarbeid må utformes slik at de ikke belønner et bestemt utfall av legens vurdering. Leger bør få betalt for arbeidet de utfører, vurderingen de gjør og tiden de bruker – ikke for konklusjonen de kommer til.

Rådet for legeetikk uttaler om sykmeldingstakster:

Rådet anerkjenner at legen er en sentral aktør i sykemeldingsarbeidet. Rådet forstår videre at årets forhandlinger om normaltariffen har vært krevende, sammensatt og inneholdt mange ulike elementer.

Rådet har fått en rekke henvendelser fra media og Legeforeningens medlemmer, og velger etter grundige overveielser å uttale følgende:

Når en lege vurderer og utsteder sykmelding, opptrer legen som sakkyndig. Det innebærer et ansvar for å gjøre en faglig og upartisk vurdering av pasientens arbeidsevne.

Det er legitimt at sakkyndige får betalt for arbeidet de utfører. Godtgjørelsen bør imidlertid knyttes til arbeidet, tidsbruken og vurderingen – ikke til utfallet. Et system der takstene legen mottar avhenger av om hvorvidt pasienten sykmeldes og i hvilken grad, utfordrer grunnleggende etiske prinsipper om rettferdighet og upartiskhet.

Som sakkyndig skal legen gjøre en upartisk vurdering. Hverken pasienten eller staten bør kunne betale mer eller mindre for utfallet av en slik vurdering. En slik ordning er egnet til å undergrave tilliten til legens vurdering, og kan også undergrave tilliten i lege-pasient-forholdet.

Medisinskfaglige forhold skal alltid ligge til grunn for en sykmelding.

Rådet for legeetikk mener derfor at takster og andre godtgjøringsordninger for sykmeldingsarbeid må utformes slik at de ikke belønner et bestemt utfall av legens vurdering. Leger bør få betalt for arbeidet de utfører, vurderingen de gjør og tiden de bruker – ikke for konklusjonen de kommer til.

rådet for legeetikk fastleger fastlegeordningen debatt takster
Powered by Labrador CMS