En sammenhengende helsetjeneste – ingen heksekunst?

Det som betyr noe er at vi møter et sammenhengende tilbud der vi kan stole nettopp på sammenhengen. Og at vi kan finne frem til det vi trenger. Informasjon om helse og sykdom. Informasjon om helsetilbud. Hvor jeg kan få hjelp, hvor lange er ventetidene og ikke minst hvordan er kvaliteten er på tilbudet.

Sammenheng krever også samarbeid. Det er lettere hvis vi fjerner dagens nivåer og alt samles i en felles struktur – under samme tak. Men å komme dit er ikke lett. Hvis problemet vi prøver å løse er samhandling og sammenheng er kanskje ikke reform av struktur og styring svaret. Hvis vi ønsker skape en tjeneste med digital sammenheng der det lønner seg å samarbeide.

Hvordan skaper vi den endringen? Norsk helsetjeneste er på pallen ved så å si alle internasjonale sammenligninger, og ofte på første plass. Når utgangspunktet er en av verdens beste helsetjenester, er det ikke sikkert det riktige svaret er revolusjon.

Store endringer av store systemer krever store investeringer. I tid, penger og folk. Innen teknologi handler det mer om å finne standarder for utvikling som tillater at mange aktører kan dele og samvirke for en bedre samlet løsning. Slik er det også i helsetjenesten.

Når dataene henger sammen

En sammenhengende helsetjeneste handler altså ikke om hvem som styrer, men om at jeg som bruker opplever sammenheng. Det får vi til med en sammenhengende digital helsetjeneste. På samme måte som du møter sammenhengende tjenester i nettbanken. Det beste eksempelet er skatteetaten. Vi har som innbyggere sagt ja til at staten samler det de har av opplysninger om vår økonomi og slik gjør vår hverdag enklere. Vi er trygge på sikkerheten.

Når dataene først henger sammen, åpner det seg mange muligheter for utvikling. Mobilbank, Vipps, og ikke minst en enklere skattemelding. Er det umulig å skape sammenheng i helsetjenestens data? På ingen måte. Men det krever politisk vilje og trolig justering av lovverk.

Det bør være lett å forstå hvorfor vi skal gjøre dette. Vi har organisert oss slik at vi bruker ressursene best mulig i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Hver for seg, og med god effekt begge steder (verdens beste helsetjeneste?). Når utfordringen vår nå er å skape sammenheng på tvers, er det helt meningsløst å oppbevare data adskilt.

En sammenhengende digital helsetjeneste kan ha to dimensjoner. Den ene er løsningen som møter deg. Den er allerede etablert på helsenorge – men kan utvikles. Ny teknologi vil gjøre det lett å finne fram.Den andre er det som er under panseret. Vi må koble sammen datakildene vi har om din behandling uavhengig av hvor du har fått den. Vi har også noen av verdens beste kvalitetsregistre som stadig omtales som den nye oljen for Norge. Men da må vi koble dem til samme rørledning.

Hva om det i tillegg lønte seg å samarbeide?

Det er ikke slik at vi ikke finner nye løsninger i dag. Det skjer hele tiden. Menfinansieringssystemet har fag- og nivålogikk i sin grunntenkning. Derfor lønner det seg ofte ikke å finne nye veier. Her er et eksempel.

Digital sårbehandling er samarbeid på tvers der sykepleiere fra sykehus veileder sine kollegaer i hjemmetjenesten slik at pasienter med kroniske sår får sin behandling hjemme.

På Sørlandet viste de at for 140 videokonsultasjoner sparte sykehuset 560 000 i oppfølgingen mens kommunene fikk en ekstra kostnad på 90 000 kroner. Å være leder betyr å prioritere og balansere fag, folk og penger. Mange ledere står dermed i et dilemma der de innfører god behandling som straffer seg økonomisk.

Slipp til lokal prioritering av samarbeid

Helsefellesskapene er etablert som samarbeidsarenaer mellom kommunene og helseforetaket. I dag får de gjennom Prosjekt X midler til å teste samhandlingsformer. Det er fint, men tiden er for lengst kommet for neste skritt. Gi helsefellesskapene et driftsfond der de kan kompensere for skjevheter i kostnader i samhandlingen. Det trenger ikke være så stort for at vi skal få effekt.

Eller gjør som Robin Hood og ta fra de rike? Når et samhandlingstiltak lønner seg for en part kunne man inndra «overskuddet». Det er mulig, men vil trolig være en effektiv måte å stoppe all utvikling på.

Ved å dele tiltakene som har effekt kan vi bidra til spredning. Det foreslås også i NOU’en Velferdskommunen. Start smått. La samhandlingstiltak som gir bedre behandling og lønner seg vokse fram lokalt. Lær av erfaringen, del og skaler ved behov. Det pleier være lurt.

Sammenhengende data og lønnsomt samarbeid gir stor mulighet for innovasjon. En samarbeidsflate for mange aktører. Vi vil se sammenhenger vi ikke ser i dag. Vi vil kunne gjøre endringer i tjeneste både for den enkelte pasient og for grupper. Vi vil se hvor vi investerte og hvor det ble virkning. Og så er det en bivirkning. Sammenhengende data og samarbeid åpner alltid for bedre pasientbehandling. Det er ikke helt uvesentlig.

22.000 underskrifter stanset ikke Stortinget

Bred allianse krever stans i kompetansekutt