KREVENDE: Line Storesund Rondan (f.v) leder av vaksinegruppen i LMI, og leder for myndighetskontakt og kommunikasjon i GSK, Rebecca Cox, professor i medisinsk virologi og leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen, Are Stuwitz Berg, avdelingsdirektør ved Avdeling for smittevern og vaksine i FHI og Gunnveig Grødeland, leder for forskningsgruppen Influensa og adaptiv immunitet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus diskuterte utfordringen med å nå ut med informasjon om vaksiner under DM Arena-møtet om vaksiner.
KREVENDE: Line Storesund Rondan (f.v) leder av vaksinegruppen i LMI, og leder for myndighetskontakt og kommunikasjon i GSK, Rebecca Cox, professor i medisinsk virologi og leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen, Are Stuwitz Berg, avdelingsdirektør ved Avdeling for smittevern og vaksine i FHI og Gunnveig Grødeland, leder for forskningsgruppen Influensa og adaptiv immunitet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus diskuterte utfordringen med å nå ut med informasjon om vaksiner under DM Arena-møtet om vaksiner.

Krevende med god vaksine-informasjon

Det finnes en rekke vaksiner med god virkning, så hvorfor anbefales ikke disse til befolkningen?

Publisert Sist oppdatert

Det var temaet for debatten under under vaksinemøtet Dagens Medisin arrangerte nylig.

Are Stuwitz Berg, avdelingsdirektør ved Avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet, startet med å forklarer noe av utfordringen fra myndighetenes side:

– Når vi kommer med en anbefaling på gruppenivå, så må vi ha gjort en god og grundig vurdering i forkant. Det er ofte det det står på – vi må ha nok data, både på sykdommens alvorlighet, sykdomsbyrde, vaksinens effekt, vaksinens sikkerhet – og skal den inn i et program, må vi også gjøre beregninger av samfunnskostnadene.

– Du nevnte program – hva innebærer det? ville debattleder Ida Fatah vite.

Utgangspunktet vårt er at folk må kunne ta informerte valg. Når det finnes effektive vaksiner der ute, og mange kunne ha hatt nytte av å ta dem i bruk, så har de ikke den informasjonen de trenger

Line Storesund Rondan

– Det er et system for å sikre anbefalte vaksiner til store grupper av befolkningen. Det har en juridisk dimensjon, at det står i forskriften om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Det innebærer at kommunene er pliktig til å tilby innbyggerne sine vaksinene, og at du har en rett på å få tilbud om dem. Så har det en praktisk side ved at det er lettere for kommunene å ha forutsigbarhet i vaksinearbeidet, sier Stuwitz Berg.

Mangler informasjon

En av utfordringene med at folk ikke tar i bruk vaksiner de hadde hatt nytte av er manglende informasjon om vaksinens nytte – og om sykdommen, mener Line Storesund Rondan, leder av vaksinegruppen i LMI, og leder for myndighetskontakt og kommunikasjon i GSK. I en kronikk i Dagens Medisin argumenterer hun for at informasjonen til pasientene må bli bedre.

– Utgangspunktet vårt er at folk må kunne ta informerte valg. Når det finnes effektive vaksiner der ute, og mange kunne ha hatt nytte av å ta dem i bruk, så har de ikke den informasjonen de trenger. De har ikke informasjon om sykdommen, de har i hvert fall ikke informasjon om at det finnes en vaksine, sier Rondan.

Legene kan for lite

Også Are Stuwitz Berg i FHI erkjenner at informasjonsarbeidet er vanskelig. Ikke minst fordi legene som er de som er tettest på pasienten, heller ikke kan nok om vaksiner og hva de bør anbefale.

– Vi tar inn alle vaksiner som har markedsføringstillatelse i Norge, og de omtales i vaksinasjonsveilederen, som kanskje er det viktigste verktøyet for å spre informasjon. Informasjonen om vaksinene er tilgjengelig, men om den når ut, er ikke sikkert, innrømmer han. 

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland, som leder forskningsgruppen Influensa og adaptiv immunitet ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved OUS, er enig i at man kan bli mye bedre til å nå ut med informasjon. 

– Vi har mye å gå på, spesielt med de vaksinene som ikke er livreddende. Herpes zoster er en av vaksinene som det hadde vært veldig fint å få ut mer informasjon om. Helvetesild er ikke noe kult å ha, og det tror jeg de fleste ser ganske tydelig hvis de bare får den informasjonen, sier Grødeland. 

– Jeg husker ikke tallet, men det er ikke så veldig mange som har tatt vaksinen av dem som burde ha tatt den. Og det tror jeg skyldes manglende kunnskap, fremfor manglende vilje.

«Alle» er eksperter

Rebecca Cox, professor i medisinsk virologi og leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen, tror vaksinasjonsprogrammene kan bidra til å få nødvendig informasjon ut til befolkningen, og mener dette ikke bare handler om informasjon, men også om tillit.

– Alle har en mening om vaksiner. Alle er vaksinerte, så da føler de at de kan noe om det. Nå har vi et stort problem med dem som er mot vaksiner, og som beveger seg i sitt lille ekko-kammer. 

– Vi må prøve å nå ut med riktig informasjon, og det må vi gjøre med folk vi har tillit til, mener Cox, og peker på den jobben som ble gjort fra myndighetenes side under pandemien.

Kanskje vi kan bruke apotekene enda mer i informasjonsarbeidet, og gjøre det enda lettere tilgjengelig for folk som ikke oppsøker fastlegen så ofte

Gunnveig Grødelandd

Forsker Gunnveig Grødeland er ikke så bekymret for de såkalte antivakserne, som hun sier er en lite gruppe i Norge. 

– Det jeg derimot er mer bekymret for er de som lurer på om antivakserne kanskje har et poeng. Denne gruppen er ikke så liten, og den er viktig å nå. Antivakserne tror jeg er lost, sier Gunnveig Grødeland.

Apotek og tannleger

Men hvem kan bidra til at informasjonen som finnes kommer ut? Apotek, tannleger – og en bedre utdannelse på universitetene, var noen av forslagene som ble fremmet i debatten. 

– Det at vi har startet med å gi vaksiner i apotek er viktig. Kanskje vi kan bruke apotekene enda mer i informasjonsarbeidet, og gjøre det enda litt lettere tilgjengelig for folk som ikke oppsøker fastlegen altfor ofte, sier Grødeland.

 Are Stuwitz Berg medgir at dette er tidkrevende arbeid.

– Når vi først anbefaler en vaksine så ønsker vi oss 100 prosent dekning. Det når vi aldri, men det går riktig vei. Dette er et kontinuerlig arbeid, som begynner i barneårene, og fortsetter på utdanningsinstitusjonene. Vi bygger sten på sten, så går det sakte, men sikkert fremover, sier han.

Se paneldebatten fra DM Arena under: 

Powered by Labrador CMS