Historisk kartlegging: Hjernesykdommer står for en firedel av sykdomsbyrden i Norge

Studien , som er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe, omfatter nevrologiske, nevrokirurgiske og psykiatriske tilstander, inkludert ruslidelser.

Den viser at demens, angstlidelser og hjerneslag er blant diagnosegruppene som bidrar mest til sykdomsbyrden i Norge.

– Dette er et uttrykk for at hjernen er kompleks og har mange ulike funksjoner, og derfor kan sykdom og skade ha veldig forskjellige manifestasjoner. Nettopp derfor er det av verdi å løfte blikket ut over de enkelte sykdommene og se helheten. Bare slik får vi et bilde av hvilken betydning hjernehelsen har for befolkningens helse, sier professor emeritus i nevrologi ved NTNU, Lars Jacob Stovner, i en uttalelse på Folkehelseinstituttets sider.

Betydelig nedgang de siste tiårene

Sykdomsbyrde er et mål på hvor mye sykdom påvirker liv og helse, enten ved at mennesker dør tidligere enn forventet eller ved at de lever lenge med sykdom og helseplager.

Stovner, som er førsteforfatter av studien, kan ikke understreke nok hvor viktig hjernen er.

– Vi kan behandle hjertet, lungene og andre organer, men hvis hjernen ikke fungerer, mister vi mye av det som gjør oss til mennesker. Hjernen er avgjørende for hvordan vi tenker, føler, kommuniserer og beveger oss, i det hele hvordan vi lever livene våre. Satt litt på spissen kan man si at god hjernehelse er målet for alt helsearbeid.

Studien viser blant annet at sykdomsbyrden fra hjerneslag har gått betydelig ned siden 1990, noe forskerne mener blant annet skyldes generelt bedre hjerte- og karhelse, men også bedre forebygging, behandling og rehabilitering.

– Ingen sikker forklaring

Samtidig øker sykdomsbyrden for Parkinsons sykdom, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og ruslidelser.

– Økningen blant disse sykdommene har vi ingen sikker forklaring på, og det viser at vi trenger mer kunnskap og forskning, sier Stovner.

Studien er gjennomført på initiativ fra Hjernerådet og er et samarbeid mellom forskere fra flere norske fag- og forskningsmiljøer. Forskerne mener slike registre er avgjørende for å kunne kartlegge sykdomsbyrde og følge utviklingen over tid.

– Norge var det første landet i verden som fikk en egen politisk strategi for hjernehelse, og nå er vi også først ute med en samlet analyse av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer. Vi håper studien kan bidra til å styrke hjernehelse som fagområde og inspirere til lignende arbeid internasjonalt, sier generalsekretær Henrik Peersen i Hjernerådet.