Somatiske plager mistolkes som psykiske lidelser

Norge har de siste årene sett en uvanlig og vedvarende vekst i både legemeldt sykefravær og antall besøk i primærhelsetjenesten. Nye analyser viser at nordmenn i 2024 hadde over 1,18 millioner flere legekonsultasjoner enn forventet, basert på pre-pandemiske trender – en økning på 7 prosent.

Særlig sterk er økningen i konsultasjoner for respiratoriske plager, kognitive vansker, tretthet og psykiske reaksjoner – symptombilder som samsvarer med ettervirkninger av omfattende covid-19 -infeksjon og ulike PASC relaterte problemstillinger. (1,2)

Også internasjonale data peker i samme retning. En ny svensk studie som følger enkeltpersoner før og etter covid-19-infeksjon, viser at smittede i snitt hadde 33 flere helsetjenestekontakter per 100 personer enn sammenlignbare, ikke-smittede grupper. (3) NAV og finske sykefraværsdata viser samtidig en kraftig økning i psykiske diagnoser siden 2018. (4,5) 

Denne utviklingen reiser et sentralt spørsmål: Hva er det egentlig som driver den økte bruken av helsetjenester og de tydelige endringene i sykefraværsbildet? Forskerne peker på flere mulige forklaringer: senfølger etter covid-19, konsekvenser av pandemitiltak, økonomisk usikkerhet – eller at folk bare går mer til legen enn før. Samtidig peker både norske og internasjonale studier på at en betydelig del av økningen kan skyldes senfølger etter covid-19. For å forstå om senfølger etter covid-19 kan være en del av forklaringen, er det nødvendig å avklare hva senfølger faktisk innebærer og å kunne skille senfølger etter covid-19 fra andre plager med lignende symptomer, som psykiske plager.

Hva er senfølger etter covid-19?

Senfølger etter covid-19 er symptomer som begynner innen tre måneder etter den innledende SARS-CoV-2 infeksjonen og varer minst to måneder, og ikke kan forklares av en alternativ diagnose. (6) En systematisk gjennomgang i 2024 viser omfattende biomedisinske forstyrrelser og endringer i celler, vev og organsystemer. (7)

NordForsk-rapporten fra 2025 viser at opptil 300 000 mennesker i Norge kan være rammet av senfølger etter covid-19.(8) Det er blitt identifisert over 200 ulike symptomer som er beskrevet i etterkant av en akutt covid-19-infeksjon. (9)

En del av symptomene går under grupperingen dysautonomi (10). Dysautonomi er beskrivelsen av forstyrrelser i det autonome nervesystemet som gir problemer i alle eller noen av de autonome funksjonene. Dysautonomi kan oppstå som følge av en sykdom (for eksempel diabetes) eller som følge av skade eller forgiftning (11). Det autonome nervesystemet styrer blant annet blodtrykk, hjerterytme, fordøyelse og svette for å nevne noen. Når dette systemet blir skadet eller dysfunksjonelt, kan det føre til symptomer som svimmelhet, problemer med mage/tarm, unormal svette eller vansker med å regulere blodtrykk og puls.

Ortostatisk intoleranse er den mest vanlige dysfunksjonen i det autonome nervesystemet. Symptomene på ortostatisk intoleranse – som eksempel svimmelhet eller nær besvimelse oppstår når blant annet blodstrømmen tilbake til hjertet og hjernen er forsinket eller dysregulert når personen går fra liggende eller sittende stilling til stående stilling. (12) Den vanligste formen for ortostatisk intoleranse er Posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS).

De tidligste beskrivelsene av det vi i dag kjenner som POTS, ble gjort i 1871, da tilstanden ble omtalt som et irritabelt hjerte hos soldater fra den amerikanske borgerkrigen. (13) Hos flere av disse soldatene oppstod symptomene etter blant annet infeksjonssykdommer. Det var likevel først i 1993 at posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS) ble etablert som en tydelig definert, moderne diagnose. (14)

Posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS) er et syndrom som er karakterisert ved rask puls, svimmelhet, uvelhet og en rekke andre plager, i løpet av de første minuttene i oppreist stilling etter at man har reist seg fra sittende eller liggende stilling. Flere ulike studier i mange ulike internasjonale tidsskrifter viser til ulike biomedisinske funn i ulike organsystemer, reseptorer og celler, som kan forklare noe av kompleksiteten bak POTS.

• Autonomt dysfunksjon - Ubalanse mellom sympatisk og parasympatisk aktivitet kan gi økt puls og forstyrret blodtrykksregulering. (15,16)
• Vaskulær dysregulering - Nedsatt evne til å trekke sammen blodårer fører til venøs pooling og redusert blodtilførsel til hjernen. (17)
• Hypovolemi (lavt blodvolum) - Mange POTS-pasienter har redusert blodvolum, som gir redusert evne til å returnere blod til hjertet (preload). (18,19,20)
• Overproduksjon av noradrenalin - Kjennetegne ved hyperadrenergisk POTS som medfører en unormal pulsøkning og blodtrykksregulering ved sittende og stående aktiviteter. (38)
• Immune-/autoimmune mekanismer - Autoantistoffer mot reseptorer (f.eks. adrenerge og muskarine) kan forstyrre autonom regulering. (21)
• Svekket cerebral blodstrømsregulering (autoregulasjon) - Studier viser redusert cerebral blodstrøm og nedsatt evne til å opprettholde stabil gjennomstrømming. (17)
• Mast celle aktivering syndrom (MCAS) – Mastcelleaktivering kan spille en rolle for dags- og ukes variasjonene og vasodilatasjonens påvirkning på blodårene for en andel av de rammede. (16)
• Småfibernevropati – Kan føre til kroniske smerter, utmattelse og kognitive sviktsyndromer knyttet til autoimmun dysautonomi og småfibernevropati, som fremhever overlapp med POTS (24,23)
• Redusert kardiovagal barorefleks-sensitivitet (BRS-V) kan føre til forstyrrelser i det autonome nervesystemet som kan bidra til både smerte-karnifisering og utvikling av symptomer som tretthet, kognitive dysfunksjon og ortostatisk intoleranse (POTS). (24,25) 

En studie fra Karolinska i Sverige fra september 2025 (26) viser at hele 31% av personene med senfølger etter covid-19 hadde positiv test på POTS. Disse funnene indikerer at forekomsten av POTS i Norge kan ha økt markant etter 2020 og at en stor undergruppe av senfølger etter covid-19-pasienter kan ha uoppdaget autonom dysfunksjon. 

Forveksling med angst og andre psykiske helseplager 

For personer med POTS tar det i gjennomsnitt fem år fra symptomdebut til de får en diagnose, og de møter i gjennomsnitt syv ulike leger før de får en korrekt diagnose (27). Når kunnskapen om ortostatisk intoleranse er begrenset, er det lett å feildiagnostisere symptomene som angst og andre diagnoser slik at personer blir sendt i feil retning i helsevesenet. En spørreundersøkelse fra 2024 av 227 personer med diagnosen POTS viser at (28):

•  45 prosent rapporterte å først ha blitt diagnostisert med angst- eller panikklidelse.
• 11 prosent ble feildiagnostisert med depresjon.
• 8 prosent fikk beskjed om at de hadde en psykosomatisk sykdom før den egentlige årsaken ble funnet.

Dette fordi angst, depresjon og POTS kan ha flere felles symptomer som rask puls, svimmelhet, kortpustethet, svetting og skjelving, søvnproblemer og utmattelse, hodepine, hjernetåke og generell sympatisk aktivering. (29)

Angst og POTS har imidlertid svært ulike behandlingsmetoder. I kognitiv atferdsterapi behandles angst med eksponering, hvor man er opptatt av å utsette seg for angsten, for eksempel ved å fremprovosere angstsymptomer eller å utsette seg for situasjoner som fremprovoserer angst. Depresjon behandles ofte med atferdsaktivering, som innebærer å utsette seg for aktiviteter man i utgangspunktet ikke har krefter og motivasjon til. 

En slik tilnærming for POTS kan medføre forverring av symptomene. Konsekvensen av eksponering og atferdsaktivering uten å ta hensyn til symptomene kan utløse symptomer. Dette kan omfatte uttalt takykardi, nær besvimelse eller besvimelse, brystsmerter, kraftig, etter anstrengelses utmattelse og gastrointestinal dysregulering. Slike reaksjoner kan føre til en forverring av pasientens funksjonsnivå i stedet for bedring. 

Det ble tidligere foreslått at tap av styrke og kondisjon var hovedårsaken til POTS, og at trening potensielt kunne behandle, eller til og med kurere, tilstanden. Nyere studier med kardiopulmonal belastningstesting, både hos personer med POTS og hos personer med senfølger etter covid-19, tyder på at redusert hjertefunksjon som følge av dekondisjonering ikke er hovedårsaken til symptomene. (36,37) 

Når pasienter gjentatte ganger forsøker aktiviteter de fysiologisk ikke er i stand til å opprettholde, kan de videre oppleve frustrasjon, demoralisering, økt angst knyttet til symptomene, redusert mestringstro, økt frykt for å oppsøke helsehjelp og en følelse av ikke å bli trodd.

Gjentatte autonome overbelastninger kan redusere pasientens evne til å tåle selv lavgradig aktivitet. Dette kan medføre økt kardiovaskulær belastning og forverret ortostatisk intoleranse, samt bidra til ytterligere fysisk dekondisjonering som en sekundær følge av aktivitetsreduksjon drevet av symptombelastning. (28,30)

I medlemsundersøkelser til Norsk Covidforening fra 2024 viser de til medlemmenes varierende tilfredshet i møte med helsevesenet, og mange uttrykker misnøye med kompetansen om senfølger etter covid-19 (31). Det store funksjonsfallet senfølger etter covid-19 medfører, vil naturlig nok også føre med seg psykiske helseplager for mange. Det gjør det spesielt utfordrende, og viktig, å kunne differensialdiagnostisere.

Erfaringer med differensialdiagnostisering og behandling fra tverrfaglig samarbeid om pasientgruppen i bydel Søndre Nordstrand

Selv om angst og POTS kan fremstå like i symptombilde så kan det gjennom standardiserte tester skilles fra hverandre. Det er forskning på astronauter på 1970 og 80-tallet som selve testprinsippet stammer fra. Studiene fra NASA av ortostatisk intoleranse etter romferder, viser at astronauter ofte utviklet problemer med blodtrykksregulering når de kom tilbake til jordens tyngdekraft. (32,33). I disse studiene brukte NASA en passiv ståtest med støtte mot vegg for å redusere muskelpumpen i bena og dermed avdekke ortostatisk intoleranse. (33). Dette er grunnen til at testen i dag kalles NASA Lean Test. (34). 

En systematisk litteraturgjennomgang av 45 studier i 2025 av Schiweck et al. så på behandling av POTS (35). Den viser at evidensen er begrenset, men peker på både ikke-medikamentelle tiltak som kompresjonsplagg, fysisk trening, saltinntak, transdermal vagusnervestimulering (tVNS), intravenøst saltvann og økt væskeinntak. Medikamentelle alternativer blir nevnt som: Betablokkere: (propranolol, bisoprolol, metoprolol), Ivabradin, midodrin, pyridostigmin og andre legemidler. Forfatterne av litteraturgjennomgangen forklarer avslutningsvis at store randomiserte studier mangler, og behandlingen må tilpasses individuelt.

Gjennom samarbeid mellom fysioterapeut og psykiske helsetjenester i bydel Søndre Nordstrand har vi identifisert flere personer som har blitt henvist til psykisk helsehjelp, men som viste seg å ha ortostatisk intoleranse og POTS, avdekket med NASA Lean Test. Dette har medført at flere får riktig hjelp, men har også gjort oss bevisst på at dette er en problemstilling få pasienter og helsepersonell kjenner til.

Konklusjon

Økningen i psykiske helseplager etter pandemien kan skjule en gruppe pasienter med ortostatisk intoleranse og POTS – en tilstand som ofte feiltolkes som psykisk uhelse. Erfaringene fra Søndre Nordstrand viser at tverrfaglig samarbeid er helt nødvendig for å sikre riktig diagnose, riktige tiltak og effektiv hjelp. Uten en koordinert innsats på tvers av fagområder risikerer pasientene år med feilbehandling og misforståtte symptomer, som kan føre til en forverring av tilstanden. Nå er «Nasjonal veileder for pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg» ute på høring. Både fagpersoner og myndigheter må gå foran for å sørge for at denne pasientgruppen får riktig behandling.

 Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder: 

1. White, R. A., Valcarcel Salamanca, B., Angelsen, A., Zakiudin, D. P., Andries, A., & Nyborg, G. A. (2026). Excess primary healthcare consultations in Norway in 2024 compared to pre-COVID-19-pandemic baseline trends. Archives of Public Health. https://doi.org/10.1186/s13690-025-01817-8

2. White, R. A., Zhang, C., Valcarcel Salamanca, B., Angelsen, A., Zakiudin, D. P., Andries, A., Kabashi, S., & Moberg, L. L. (2024). Aberrations in medically certified sick leave and primary healthcare consultations in Norway in 2023 compared to pre-COVID-19-pandemic trends. Archives of Public Health. https://doi.org/10.1186/s13690-024-01411-4

3. Bygdell, M., Bülow, E., Larsson, S. B., Sigström, R., Li, H., Martikainen, J., Santosa, A., Lundberg-Morris, L., Leach, S., Gisslén, M., Bonander, C., Månsson, J., Strålin, K., & Nyberg, F. (2025). Change in healthcare utilization before and after COVID-19 using data from 1.5 million individuals. Journal of Internal Medicine, 1–16. https://doi.org/10.1111/joim.70051

4. Delalic, L., & Lunde, T. (2025). Stadig flere blir sykmeldt med en psykisk diagnose – hvem er de? Arbeid og velferd, Nr. 3–2025. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2025/11/Stadig-flere-blir-sykmeldt-med-en-psykisk-diagnose-hvem-er-de-

5. Kela. (2022, May 10). Mielenterveyden häiriöihin perustuvien sairauspäivärahapäivien määrä kasvaa taas. Tietotarjotin tutkimusblogi. 

https://tietotarjotin.fi/tutkimusblogi/721028/mielenterveyden-hairioihin-perustuvien-sairauspaivarahapaivien-maara-kasvaa-taas

6. World Health Organization. (2022, December 7). Post COVID-19 condition (Long COVID). WHO Regional Office for Europe. https://www.who.int/europe/news-room/fact-sheets/item/post-COVID-19-condition

7. Joseph, P., Arevalo, C., Oliveira, R. K. F., Faria-Urbina, M., Felsenstein, D., Oaklander, A. L., & Systrom, D. M. (2021). Insights from invasive cardiopulmonary exercise testing of patients with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Chest, 160(2), 642–651. https://doi.org/10.1016/j.chest.2021.01.082

8. NordForsk. (2025, januar). Knowledge development post-COVID-19 (FULLTEXT03). NordForsk. Tilgjengelig fra:https://www.nordforsk.org

9.Davis, H. E., Assaf, G. S., McCorkell, L., Wei, H., Low, R. J., Re'em, Y., ... & Akrami, A. (2021). Characterizing long COVID in an international cohort: 7 months of symptoms and their impact. EClinicalMedicine, 38

10. Eldokla, A. M., Mohamed-Hussein, A. A., Fouad, A. M., Abdelnaser, M. G., Ali, S. T., Makhlouf, N. A., Sayed, I. G., Makhlouf, H. A., Shah, J., & Aiash, H. (2022). Prevalence and patterns of symptoms of dysautonomia in patients with long-COVID syndrome: A cross-sectional study. Annals of Clinical and Translational Neurology, 9(6), 778–785. https://doi.org/10.1002/acn3.51557

11.Merriam-Webster. (n.d.). Dysautonomia. In Merriam-Webster Medical Dictionary. Retrieved November 15, 2025, from https://www.merriam-webster.com/medical/dysautonomia

12. Stewart, J. M. (2025, September 27). Orthostatic intolerance: Background, pathophysiology, etiology. Medscape. https://emedicine.medscape.com/article/902155-overview?form=fpf

13. Da Costa, J. M. (1871). ART. I.--On Irritable Heart; a Clinical Study of a Form of Functional Cardiac Disorder and its Consequences. The American Journal of the Medical Sciences (1827-1924), 61(121), 17.

14. Safavi-Naeini, P., & Razavi, M. (2020). Postural orthostatic tachycardia syndrome. Texas Heart Institute Journal, 47(1), 57-59.

15. Arnold, A. C., Ng, J., Raj, S. R., Vernino, S., Grubb, B. P., Gunning, W. T., … Sheldon, R. S. (2023). Long-term outcomes of postural orthostatic tachycardia syndrome: A survey of patients and clinicians. Journal of the American Heart Association, 12(19), e033485. https://doi.org/10.1161/JAHA.123.033485 (9)

16. Kohno, R., Cannom, D. S., Olshansky, B., Xi, S. C., Krishnappa, D., Adkisson, W. O., Norby, F. L., Fedorowski, A., & Benditt, D. G. (2021). Mast cell activation disorder and postural orthostatic tachycardia syndrome: A clinical association. Journal of the American Heart Association, 10(15), e021013. https://doi.org/10.1161/JAHA.121.021013

17. Seeley, M. C., O’Brien, H., Wilson, G., Coat, C., Smith, T., Hickson, K., ... & Lau, D. H. (2025). Novel brain SPECT imaging unravels abnormal cerebral perfusion in patients with postural orthostatic tachycardia syndrome and cognitive dysfunction. Scientific reports, 15(1), 3487.

18. Wei, L., Cheng, H., Chen, S., Dai, J., Li, G., Ding, D., Zhang, X., Zhang, K., Li, J., & Hou, J. (2025). Pathophysiological mechanisms of postural orthostatic tachycardia syndrome analyzed by hemodynamics. PLOS ONE, 20(10), e0327236. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0327236

19. Raj SR, Biaggioni I, Yamhure PC, Black BK, Paranjape SY, Byrne DW, Robertson D. Renin-aldosterone paradox and perturbed blood volume regulation underlying postural tachycardia syndrome. Circulation. 2005;111:1574–1582.

20. Kulapatana, S., Urechie, V., Rigo, S., Mohr, A., Vance, Y. A., Okamoto, L. E., ... & Diedrich, A. (2025). Blood volume deficit in postural orthostatic tachycardia syndrome assessed by semiautomated carbon monoxide rebreathing. Clinical Autonomic Research, 35(2), 267-276.

21. Fedorowski, A., & Sutton, R. (2023). Autonomic dysfunction and postural orthostatic tachycardia syndrome in post-acute COVID-19 syndrome. Nature Reviews Cardiology, 20(5), 281-282.

22. Ekman, L., Tufvesson, H., Englund, E., Dahlin, L. B., & Ohlsson, B. (2025). Symptoms and objective signs of peripheral sensory neuropathy in POTS and correlations to gastrointestinal symptoms. PLOS ONE, 20

23. McAlpine, L., Zubair, A. S., Joseph, P., & Spudich, S. (2024). Case-control study of individuals with small fiber neuropathy after COVID-19. Neurology: Neuroimmunology & Neuroinflammation, 11, e200244. https://doi.org/10.1212/NXI.0000000000200244

24. Mueller, B. R., Ray, C., Benitez, A., & Robinson-Papp, J. (2023). Reduced cardiovagal baroreflex sensitivity is associated with postural orthostatic tachycardia syndrome (POTS) and pain chronification in patients with headache. Frontiers in Human Neuroscience, 17, 1068410.

25.Yeh, S. J., Lung, C. W., Jan, Y. K., Lee, L. L., Wang, Y. C., & Liau, B. Y. (2024). The relationship between cardiovagal baroreflex and cerebral autoregulation in postural orthostatic tachycardia disorder using advanced cross-correlation function. Scientific reports, 14(1), 25158.

26. Björnson, M., Wijnbladh, K., Törnberg, A., Svensson-Raskh, A., Svensson, A., Ståhlberg, M., ... & Bruchfeld, J. (2025). Prevalence and clinical impact of postural orthostatic tachycardia syndrome in highly symptomatic long COVID. Circulation: Arrhythmia and Electrophysiology, 18(10), e013629.

27. Shaw, B. H., Stiles, L. E., Bourne, K., Green, E. A., Shibao, C. A., Okamoto, L. E., ... & Raj, S. R. (2019). The face of postural tachycardia syndrome–insights from a large cross‐sectional online community‐based survey. Journal of internal medicine, 286(4), 438-448.

28. Boris, J. R., Shadiack III, E. C., McCormick, E. M., MacMullen, L., George‐Sankoh, I., & Falk, M. J. (2024). Long‐Term POTS Outcomes Survey: Diagnosis, Therapy, and Clinical Outcomes. Journal of the American Heart Association, 13(14), e033485.

29. NeuroLaunch Editorial Team. (2024, July 29). Anxiety and POTS syndrome: Understanding the connection. NeuroLaunch. https://neurolaunch.com/anxiety-and-pots-syndrome/

30. Shaw, B. H., Stiles, L. E., Bourne, K., Green, E. A., Shibao, C. A., Okamoto, L. E., Garland, E. M., Gamboa, A., Diedrich, A., Raj, V., Sheldon, R. S., Biaggioni, I., Robertson, D., & Raj, S. R. (2019). The face of postural tachycardia syndrome: Insights from a large cross-sectional online community-based survey. Journal of Internal Medicine, 286(4), 438–448. https://doi.org/10.1111/joim.12895

31. Norsk Covidforening. (2024). Rapport av medlemsundersøkelsen Norsk Covidforening 2024 (v.1.2). Norsk Covidforening. https://covidforeningen.no/rapport2024.pdf

32. NASA. (2023). Orthostatic intolerance (OCHMO-TB-019 Rev B). NASA Office of the Chief Health and Medical Officer. https://www.nasa.gov/wp-content/uploads/2023/12/ochmo-tb-019-orthostatic-intolerance.pdf

33. Stenger, M. B., Platts, S. H., Lee, S. M. C., Westby, C. M., Phillips, T. R., Arzeno, N. M., Johnston, S., & Mulugeta, L. (2015). Risk of orthostatic intolerance during re-exposure to gravity (Evidence Report). NASA Human Research Program, Human Health Countermeasures Element. https://humanresearchroadmap.nasa.gov/Evidence/other/ORTHO.pdf

34. Bateman Horne Center. (2018). NASA Lean Test: Instructions for clinicians (April 2018). https://batemanhornecenter.org/wp-content/uploads/2016/09/NASA-LeanTest-Instructions-April-2018.pdf

35. Schiweck, N., Langer, K., Maier, A., Vilser, D., & Spiegler, J. (2025). Systematic literature review: treatment of postural orthostatic tachycardia syndrome (POTS). Clinical Autonomic Research, 1-14.

36. Durstenfeld, M. S., Sun, K., Tahir, P., Peluso, M. J., Deeks, S. G., Aras, M. A., Grandis, D. J., Long, C. S., Beatty, A., & Hsue, P. Y. (2022). Use of cardiopulmonary exercise testing to evaluate long COVID-19 symptoms in adults: A systematic review and meta-analysis. JAMA Network Open, 5(10), e2236057. https://doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2022.36057

37. Risbano, M. G., Kliment, C. R., Dunlap, D. G., Nouraie, S. M., Sciurba, F., Morris, A., et al. (2023). Invasive cardiopulmonary exercise testing identifies distinct physiologic endotypes in post-acute sequelae of SARS-CoV-2 infection. CHEST Pulmonary Education and Clinical Practice, 1(3), 100010. https://www.chestpulmonary.org/article/S2949-7892(23)00010-7/fulltext

38. Okamoto, L. E., Urechie, V., Rigo, S., Abner, J. J., Giesecke, M., Muldowney, J. A. S., ... & Biaggioni, I. (2024). Hyperadrenergic postural tachycardia syndrome: clinical biomarkers and response to guanfacine. Hypertension, 81(11), 2237-2247.