SALTMANGEL: Å studere evolusjonsmessige variasjoner kan lære oss mye om hvorfor vi reagerer forskjellig på sykdom, skriver Ole Bernt Lenning. NTB/REUTERS/Hamad I Mohammed
SALTMANGEL: Å studere evolusjonsmessige variasjoner kan lære oss mye om hvorfor vi reagerer forskjellig på sykdom, skriver Ole Bernt Lenning. NTB/REUTERS/Hamad I Mohammed

Hva har tidenes kanskje rikeste mann med årsakene til COVID-19-sykdom å gjøre?

Konspirasjonsteori? Nei, ikke i det hele tatt.

Publisert Sist oppdatert
Ole Bernt Lenning

            
                Foto: May Sissel Vadla
Ole Bernt Lenning Foto: May Sissel Vadla

Mansa Kanga Musa, eller Løven fra Mali, var konge i det store Mali-riket som var en av de viktigste førkoloniale afrikanske kongedømmene på 1300-tallet med eksotiske Timbuktu som hovedstad. Mali-riket lå mellom dagens Mali og Afrikas Vestkyst med Guinea. Kong Musa bygde opp en ufattelig rikdom på handel med en rekke varer, men mye av det var basert på salthandel som på kamelryggen ble fraktet fra saltrike områder rundt Chadsjøen til områdene sør for Sahara, hvor saltmangelen var stor. Dette ble handlet til samme kilopris som gull. Kong Musa regnes ofte som den rikeste enkeltperson noensinne, og er blant annet kjent for sin klokskap og gavmildhet som blant annet kom til utrykk på hans reise til Mekka i år 1324 med et følge på 60.000 tjenere og med 80 kameler som bar med seg 18.000 kilo gull i gaver som rundhåndet ble delt ut til fattige og trengende.

Under en reise til et sykehus i dette området sør for Sahara i Sierra Leone året før covid-19 slo til i 2020, så jeg, når min kollega ble utmattet av saltmangel, hvor vanskelig det var å oppdrive salt i en liten landsby. Gir dette mening? Et sentralt molekyl i gjenopptak av salt i nyrene er ACE2 (angiotensin konverterende enzym). Genet som utrykker ACE2 har over århundrer eller årtusener gjennom evolusjon tilpasset seg naturen ved ørsmå endringer å mutere seg til høyere effektivitet med mindre salttap gjennom urinen. Dette var den hensiktsmessige evolusjonen i denne befolkningen over mangfoldige generasjoner.

Evolusjon

ACE2 er kanskje det viktigste reseptormolekylet for COV-2 viruset, lokalisert i en rekke organer. Hadde saltinntaket i denne kulturen i våre dager vært like stort som i den vestlige verden, ville det fått store helsemessige og uheldige konsekvenser. Vi så i studier en høyere dødelighet hos personer med afrikansk opprinnelse av covid-19 i USA, for eksempel.

Hvor vil jeg med denne lite vitenskapelige tilnærmingen?

Evolusjonen har over årtusener gjort hensiktsmessige tilpasninger av våre gener, påvirket av svært ulike miljømessige belastninger i ulike geografiske områder og i ulike kulturer. Epigenetiske endringer som påvirker hvilke gener som skal aktiveres og kode nødvendige proteiner til enhver tid, kan endres og påvirkes mye raskere gjennom miljømessige påvirkninger. Mange gener involvert i sykdomsrespons er dermed ulikt uttrykt både mellom etnisiteter og ulikt kjønn. Dette er i liten grad tatt med i forståelsen av den ulike sykdomsbelastningen dette medvirker til, noe som også kom til uttrykk gjennom samfunnstilnærmingen til covid-19-pandemien.

Når covid-19 slo med full tyngde i 2020 så vi at dødeligheten mellom ulike etnisiteter og mellom mann og kvinne tilsynelatende var svært ulik. I Nord-Italia, for eksempel i Bergamo,  og i deler av Iran var dødeligheten ekstremt høy den første tiden. Noen kilometer lenger øst i Slovenia og i hele det slaviske befolkede Øst-Europa var dødeligheten svært lav selv om de tidvis arbeidet på de samme restaurantene, før dødeligheten i hele den slaviske befolkningen høsten 2020 nesten over natten steg dramatisk. Denne globale ulikheten i sykdomsbelastning er vedvarende.

Kjønnsforskjeller

Med covid-19 som eksempel, døde menn over to ganger oftere enn kvinner korrigert for komorbiditeter, mens ved long covid ser forholdet ut til å være motsatt, ved at kvinner rammes mer enn dobbelt så ofte som menn.

Slike ulikheter ser vi ved en rekke sykdomstilstander som ved kreft, autoimmune sykdommer og flere psykiske lidelser som autisme og schizofreni.

Det er mange tilnærminger til dette som får alt for liten oppmerksomhet og som kan ha store konsekvenser for sykdomsforståelse og behandling både på individnivå og i et populasjonsgenetisk perspektiv.

Et av mange eksempler som kan medvirke til disse ulikhetene, er det vi kaller X-inaktivering hvor mannen (XY) og kvinnen( XX) går immunologisk ulikt ut allerede fra start. Av våre 23 kromosomer har X-kromosomet flest immunaktive gen. Etter fødsel må det ene X-kromosomet epigenetisk pakkes sammen og inaktiveres for at man ikke skal ende opp med to X-kromosomer i noen celler i kroppen, såkalt X-inaktivering. Valget mellom hvilke av de to immunologisk ulike X fra mor eller far som inaktiveres, skjer tilfeldig i hver celle i hele kroppen. Kvinnene får dermed en mosaikk av ulik X-presentasjon i cellene sine og blir utrustet med et sterkere utvalg X-gen fra begge opphav og en sterkere immunologisk utrustning. Ved autoimmune tilstander blir rimeligvis rekylen også sterkere. I noen studier diskuteres eksempelvis long covid som en autoimmun tilstand, som kanskje kan medvirke til at kvinner blir betydelig mer belastet enn menn, som ved annen autoimmun sykdom.

Når vi legger til ulikheter mellom kjønn og etnisiteter for en rekke andre immunaktive gen, opp mot et muterende virus, får vi en temmelig kompleks ligning. Vi har nå helt andre muligheter for å løse denne ligningen, enn den kunnskapssøkende kong Musa hadde. Styrket forskning på det gigantiske covid-19 og long covid-materialet vi kan hente frem i tidsvinduet nå, er bærekraftig bruk av helsemidler med store konsekvenser for en rekke ulike sykdomstilstander og behandling av disse. Dette krever en politisk forståelse som vi mangler i dag.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS