RINGER INN: Fra 1. januar ble SLV-direktør Audun Hågå direktør i Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Her demonstrerer han bjella som brukes til å ringe inn når de har trappemøter i kontoret på Helsfyr.
RINGER INN: Fra 1. januar ble SLV-direktør Audun Hågå direktør i Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Her demonstrerer han bjella som brukes til å ringe inn når de har trappemøter i kontoret på Helsfyr.

– Det å bli større og ha flere å spille på, pleier sjelden å være negativt for produksjonen

Audun Hågå har tro på at et samlet metodevurderingsmiljø vil være bra for produksjonen på sikt. Når det gjelder forsyningssikkerhet og beredskap, har det ferske Direktoratet for medisinske produkter mye å lære, ifølge direktøren.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg er over gjennomsnittet interessert i trapper, forteller Audun Hågå idet han ønsker oss velkommen.

Hågå er utdannet biolog, har jobbet i legemiddelindustrien og vært avdelingsdirektør i Folkehelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartemenet (HOD), før han ble direktør i Statens legemiddelverk (SLV) sommeren 2013. Da Dagens Medisin treffer ham den første fredagen i 2024, har han i en liten uke vært direktør for Direktoratet for medisinske produkter (DMP), som erstatter SLV.

Overgangen innebærer at etaten har fått nye oppgaver knyttet til blod, celler, vev og vaksineanskaffelser samt et helhetlig ansvar innenfor metodevurderingeringsområdet. Med de nye oppgavene får, DMP 21 årsverk til metodevurdering og ett årsverk til vaksineanskaffelser fra FHI, og to årsverk fra Helsedirektoratet. En ny medarbeider rekrutteres i disse dager.

Hågå forteller at arbeidshverdagen som direktør ikke har endret seg merkbart så langt, men han roser medarbeiderne som har jobbet hardt med alt som endringen innebærer, som måtte løses med kort frist.

Vi trykket rød knapp sommeren 2022 og satte inn en rekke tiltak for å sikre arbeidsmiljøet.

Audun Hågå

– De har sørget for at vi tar imot nye medarbeidere på en god måte, og løst alt det praktiske knyttet til det å bytte navn, sier han og bemerker at det nok er mye mer å tenke på i forbindelse med et en slik omlegging enn man kanskje skulle tro.

DNA-trappen

Mens vi går opp det første settet med trapper i direktoratets lokaler, forteller Hågå at det er syv år siden etaten flyttet fra Kalbakken til Grensesvingen på Helsfyr. Tiden har gått fort, konstaterer han.

På Kalbakken var lokalet langt, og dermed ble ansatte ble sittende langt fra hverandre. Hågå ville ha alle tettere på hverandre og at det skulle være åpent mellom etasjene, for å få til bedre samhold og samarbeid.

ÅPENT: Hågå ville ha de ansatte hverandre og at det skulle være åpent mellom etasjene, for å få til bedre samhold og samarbeid.
ÅPENT: Hågå ville ha de ansatte hverandre og at det skulle være åpent mellom etasjene, for å få til bedre samhold og samarbeid.

Her kommer direktørens interesse for trapper inn. Han forteller at det var en tydelig bestilling til selskapet som sto for ombyggingen, at trappene var viktige og måtte bli riktige.

Snøhetta leverte på oppdraget og resultatet ble atrium i tre av fire etasjer, med en «DNA-trapp», som binder det hele sammen. Trappen brukes flittig til det de på huset kaller trappemøter. 

Rundt den forseggjorte trappen er det åpent landskap, med øyer av pulter. Alle ansatte forholder seg til «ryddig pult og faste baser», forteller direktøren, som ikke er noe unntak. Før vi går inn på et lite møterom med glassvegger, bak trappen, peker han ut pulten han har plassert seg på for dagen.

Historikk

Det er ganske nøyaktig 50 år siden etaten ble opprettet, i januar 1974, den gang med navnet Statens legemiddelkontroll.

Så i 2001, i forbindelse med at etaten overtok en del oppgaver fra Rikstrygdeverket og Statens helsetilsyn, fikk den navnet Statens legemiddelverk.

Og i fjor bestemte regjeringen at etaten skulle overta oppgaver fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet – og bli et direktorat.

– Bakgrunnen, slik jeg ser det, er at man har sett at ansvaret for medisinske produkter er fragmentert. Med Direktoratet for medisinske produkter er alle typer medisinske produkter – legemidler, herunder vaksiner, og medisinsk utstyr, herunder smittevern – uansett finansiering, enten det er folketrygden eller sykehusene som betaler, samlet på ett sted.

– Vi har fått et overordnet koordineringsansvar for alt fra innkjøp til lagring og beredskapslagring. Dette involverer mange aktører.

Hågå oppfatter det slik at regjeringen ønsker å samle trådene, og slik bedre samordningen, koordineringen og helheten på området.

– Da blir målene raskere tilgang og bedre forsyningssikkerhet og beredskap.

Nå skal DMP skal altså holde i disse trådene, og koordinere arbeidet ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt gjennom samarbeid i Norden og EU.

– Det at vi skal holde i trådene, betyr ikke vi skal gjøre alt. Det hadde blitt feil. Vi skal fortsatt være en klok vaktbikkje som passer på godkjenning og inspeksjoner, men vi skal ha et overordnet koordineringsansvar.

Han er tydelig på at alle forhold knyttet til de nye oppdragene etaten har fått, ikke er klare per i dag.

– Mye må vokse frem i tiden fremover. Men allerede fra 1. januar har metodevurderingsmiljøet blitt samlet her hos oss. Det var tidligere spredt, ved at FHI hadde ansvar for medisinsk utstyr, mens Legemiddelverket hadde ansvar for metodevurderinger av legemidler. Nå er det samlet, og raskere tilgang er intensjonen.

Kritikk

Er det noe SLV har fått kritikk for de senere årene, så er det at det tar for lang tid med metodevurderinger. Og da Systemet for nye metoder ble evaluert i 2021, var en av hovedutfordringene det ble pekt på «at Norge ikke raskt nok innfører legemiddelbaserte metoder».

– Tror du den nye organisering, at dere nå er et direktorat, der all metodevurderingskapasitet er samlet, vil forbedre dette?

– Det første trinnet nå er at vi må få til at de nye medarbeiderne flytter inn her og blir inkorporert, uten at det går på bekostning av produksjonen, som vi kjører på høygir for å komme ordentlig à jour. Trinn to blir å se helheten, nå får vi større totalkapasitet. Hvordan kan vi klare å løse det nye, utvidede oppdraget vårt på metodevurdering på best mulig måte.

– Det å bli større og ha flere å spille på, pleier sjelden å være negativt for produksjonen på lang sikt.

– Det er antagelig like stor mengde metodevurderinger som skal løses av de samme folkene, bare at nå sitter de samlet?

– Ja, men synergieffekter, samarbeid og erfaringsoverføring... Her bør det ligge muligheter, og dem gleder vi oss til å lete etter.

Ansattflukt

I 2022 skrev VG om «ansattflukt i Legemiddelverket».

En rekke ansatte i avdelingen for metodevurdering sluttet, og kompetansen forsvant særlig til legemiddelindustrien, den samme industrien som gang på gang har klaget på at saksbehandlingen hos SLV tar for lang tid.

Den gang uttrykte Hågå bekymring for utskiftningen av ansatte, og pekte på lønn og høy arbeidsbelastning som forklaringer.

I årsrapporten fra SLV fra 2022, som er den siste tilgjengelige årsrapporten, kommer det frem at det var 367 ansatte og en turnover på 9,8 prosent det året.

– Hvordan har det gått siden det ble skrevet om «ansattflukt», og hva tenker du om ny organisering i denne sammenheng?

– Vi trykket rød knapp sommeren 2022 og satte inn en rekke tiltak for å sikre arbeidsmiljøet. Det går bedre, men det er mye utenforliggende faktorer og problemet går igjen i mange land, svarer Hågå.

– Vi kan aldri konkurrere på lønn med industrien, så vi må bruke andre virkemidler. Vi er nå landets største fagmiljø innen metodevurdering. Vi får enda større bredde i oppgaver og det gir større utviklingsmuligheter for våre ansatte, legger han til. 

Mye å lære

Mens DMP, ifølge direktøren, er godt i gang med omstillingen på metodevurdering, er forsyningssikkerhet og beredskap et område som må vokse frem i tiden fremover.

Her peker Helseberedskapsmeldingen, som kom i november i fjor, retningen som regjeringen ønsker.

– I meldingen peker man på DMP. Det skal være vi som har denne bedre oversikten. Vi skal gjøre analyser, koordinere og videreutvikle systemet. Sørge for at dette fungerer på god måte.

– Her har vi mye å lære, sier Hågå, med en liten latter.

– Dette er stort og nytt for oss. Vi har relativt god oversikt over legemiddelområdet, men på medisinsk utstyr – å ha oversikt over hele forsyningssiden der, hvordan det kjøpes inn, lagres og beredskapslagres, må vi sette oss inn i etter hvert.

Hågå sier det blir viktig å identifisere eventuelle svakheter, flaskehalser, manglende samarbeid, noe som faller mellom stoler, som DMP må få til bedre koordinering av.

I forbindelse med stortingsmeldingen varslet også regjeringen at den vil opprette et helseberedskapsråd. Under det ligger det seks utvalg. DMP er pekt på som den som skal lede utvalget for forsyningssikkerhet for medisinske produkter.

Helseberedskapssamarbeidet er ikke del av EØS-avtalen. Det var derfor vi bare på et bananskall fikk være med på vaksineinnkjøpene som var.

Audun Hågå

– Det er veldig bra, for målsetningen er å få til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Ett eksempel er at vi har mangelsenteret, ved Oslo universitetssykehus, som er veldig viktig når det gjelder legemiddelmangler. Her er det spesialister som kan gi gode råd, men de er på spesialisthelsetjenesten, og man trenger noe tilsvarende for primærhelsetjenesten.

– Det er viktig med overbygging mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Utvalget skal ha oversikt over beredskapslageret, og gi råd og anbefalinger når det er problemer. I det arbeidet er det viktig at alle relevante aktører som kan bidra får mulighet til å bidra, offentlige etater, kommuner, sykehusene, og ikke minst de private aktørene – som industri, grossister og apotek, forteller han.

Regjeringen vil også samle og styrke arbeidet med forhandlinger og innkjøp, og peker på DMP også her.

– Det offentlige er en kjempestor kunde, men fragmentert, trygden, Sykehusinnkjøp, kommunene. Også her skal vi forsøke å samle trådene, forteller han idet det banker på døren og vi får beskjed om at intervjuet allerede er to minutter over tiden – og at Hågå som straks skal ta imot helseministeren, må gå.

Glad for internasjonalt samarbeid

Men DMP-direktøren går ikke, han skrur heller opp tempoet for å få frem et siste «veldig viktig poeng» fra huskelappen med mange punkter som han har tatt med til intervjuet.

– Det skjer mye nå internasjonalt, i Norden og ikke minst EU. Norge er et lite marked som bare utgjør én prosent på legemiddelområdet, mens EU er verdens nests største markedet, med nesten 500 millioner innbyggere. Der skjer det veldig mye etter covid, de har satt inn enorme ressurser.

Han trekker frem to viktige spor, der Norge per i dag bare er med på det ene.

– Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA har fått et utvidet mandat, og der er vi helt med. Der skal det være et samarbeid ved kriser, løse mangelsituasjoner og slike ting. 

Et annet viktig spor er EUs helseberedskapssamarbeid, HERA, som skal forutse og forberede kriser, sikre at medisinske produkter er tilgjengelige, og sørge for at det finnes produksjonskapasitet og at virkestoffer er tilgjengelige, og ikke bare produseres i Kina og India. De skal kunne gjøre innkjøp og fordele legemidler – typisk vaksiner, som under pandemien, forteller Hågå.

DMP-direktør Audun Hågå og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er begge veldig ivrige på å få Norge inkludert i EUs helseberedskapssamarbeid.
DMP-direktør Audun Hågå og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er begge veldig ivrige på å få Norge inkludert i EUs helseberedskapssamarbeid.

– Dette helseberedskapssamarbeidet er ikke del av EØS-avtalen. Vi er ikke inkludert. Det var derfor vi bare på et bananskall fikk være med på vaksineinnkjøpene som var, sier Hågå.

Han sikter til at det i 2020 var EU-medlem og naboland Sverige som sikret oss tilgang på covid-vaksiner, gjennom en avtale om videresalg til Norge.

Allerede i februar 2022 annonserte helseministeren at regjeringen gikk inn for å søke Norge inn i HERA. Og i midten av desember i fjor, kom signaler fra EU-kommisjonen om at unionen ønsker å inkorporerer Norge og andre EØS/EFTA-stater i helseberedskapssamarbeidet.

– Jeg er veldig glad for at det nå er startet formelle forhandlinger. Det blir superviktig. Kommer vi med der, vil det bli en kjempehjelp, også nasjonalt, med det å få til dette med forsyningssikkerhet og beredskap, og forebygging av mangelsituasjoner, sier Hågå før han må skynde seg ut for å forberede åpningen. 

Tillitsvalgt: – God prosess

Anne-Berit Erdal er tillitsvalgt for Legeforeningen i det nye direktoratet, og representerer Akademikerne i fagforeningenes samarbeid med ledelsen.

Tillitsvalgt for Legeforeningen i DMP, Anne-Berit Erdal.
Tillitsvalgt for Legeforeningen i DMP, Anne-Berit Erdal.

Hun kaller prosessen i forkant av at regjeringens anbefaling ble kjent, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor, for lukket. Da beslutningen først var tatt, bekymret de tillitsvalgte seg for korte tidsfrister, og dermed mulighet til reell involvering i omstillingsprosessen.

– SLV fikk oppdraget rett før sommeren og alt skulle være klart innen 1. januar. Det bekymret også fagforeningene at det ikke skulle følge penger med omstillingen. Men dette ligger på HOD som ga oppdraget og satte rammen, sier hun, og roser ledelsen lokalt: 

– Jeg synes ledelsen her har håndtert dette godt, gitt den tiden de har hatt. 

Erdal påpeker at det nok har vært en mer krevende prosess for FHI, som mister oppgaver og ansatte til DMP. Hun jobber ikke selv med metodevurdering, som er den delen av tidligere SLV som påvirkes mest, men hun forteller hun hører at avdelingen er positivt innstilt, og at samarbeidet har vært godt i løpet av prosessen mellom SLV og FHI. Hun har inntrykk av at man har landet på bena.

Forsker Vida Hamidi var tillitsvalgt ved FHI, og er en av dem som har blitt overført til DMPs  Enhet for metodevurdering av medisinsk utstyr. 

– Jeg fortsetter ikke som tillitsvalgt her i DMP, men jeg vil gjerne uttrykke at vi setter stor pris på den hyggelige mottakelsen vi har fått. Vi ser frem til et godt samarbeid med våre nye og hyggelige kolleger i DMP, og har en god følelse av at dette vil bli bra, sier hun i en epost til Dagens Medisin. 

Konfetti i trappen

Ingvild Kjerkol popper konfettikanonen for å markere DMP som offisielt åpnet.
Ingvild Kjerkol popper konfettikanonen for å markere DMP som offisielt åpnet.

Og da Direktoratet for medisinske produkter (DMP), denne fredagen offisielt skal åpnes med besøk av helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), skjer det selvfølgelig i DNA-trappen. 

I sitt innlegg til de ansatte i det ferske direktoratet erkjenner helse- og omsorgsministeren  at departementet har pålagt dem mange oppdrag og ekstra arbeid, med korte frister, både i utrednings- og gjennomføringsfasen. 

– Men dere har virkelig levert – og nå er dagen her for å feire DMP. Jeg og resten av regjeringen har ambisjoner og store forventninger til det området DMP nå har ansvaret for, sier Kjerkol før hun popper en konfettikanon og erklærer DMP for åpnet. 

Etter at gullkonfettien har lagt seg, understreker helseministeren overfor Dagens Medisin at Legemiddelverket har vært viktig i all sin eksistenstid.

– Men nå får de et utvidet ansvar også for medisinske produkter og ikke minst for forsyning.

– Så DMP er viktig både for å innfase gode nye metoder i helsetjenesten, men også for å bidra for å forløse ambisjonene våre om en levende og vital helsenæring, fordi de også kjenner industrien. Det er en stor dag og jeg opplever en entusiastisk gjeng som omfavner det nye oppdraget. 

Powered by Labrador CMS