Det skal være trygt å varsle. Men hvordan vet vi at det er det?

Deloittes gjennomgang av varslingssaker ved Finnmarkssykehuset avdekker mangler i dokumentasjon, habilitetsvurderinger, opplæring og rapportering. Enkelte henvendelser som kunne vært varsler, har stoppet i lederlinjen, og flere varslere har opplevd mangelfull ivaretakelse.

Helse Nord-direktør Marit Lind sier til Dagens Medisin at dette er uakseptabelt. Administrerende direktør ved Finnmarkssykehuset, Ole Hope, sier at det skal være trygt å gå på jobb og trygt å varsle.

Det er viktige ord. Enda viktigere er det som skjer nå.

Finnmarkssykehuset har bestilt en ekstern gjennomgang, lagt frem funnene, erkjent manglene og satt i gang tiltak. Det fortjener oppmerksomhet. En gransking kan også gi noe mer verdifullt enn å finne feil: kunnskap som gjør organisasjonen bedre.

Når lojaliteten til pasienten fører til at vi sier fra

Helsepersonell er opplært til å sette pasienten først. Faglighet, forsvarlighet og pasientsikkerhet ligger dypt i profesjonsforståelsen. Nettopp denne lojaliteten kan være årsaken til at en medarbeider sier fra.

Tenk på en omorganisering. Ledelsen ser behov for endring, bedre ressursutnyttelse eller raskere gjennomføring. Fagpersonen nærmest pasientene kan samtidig se en risiko som blir mindre synlig høyere oppe i organisasjonen.

Hva skjer med pasientene dersom en funksjon forsvinner? Har vi tilstrekkelig kompetanse? Hvilke konsekvenser får endringen for pasientsikkerheten?

Når fagpersonen løfter slike spørsmål, kan hensikten være å bidra før beslutningen gjennomføres. Motforestillingen kan springe ut av lojalitet til pasienten, fagligheten og virksomhetens samfunnsoppdrag.

En leder med ansvar for en krevende omstilling kan samtidig oppleve motforestillinger som kritikk. Tidspress, økonomiske rammer og forventninger om gjennomføring kan gjøre rommet for tvil mindre.

Den ene sier: «Vi må stoppe opp og undersøke om dette er trygt.»

Den andre kjenner ansvaret for å få organisasjonen videre.

Her kan den kritiske fagstemmen være særlig verdifull. Den kan synliggjøre risiko før konsekvensene rammer pasientene. Å lytte betyr selvsagt ikke at fagpersonen alltid har rett. Det betyr at kunnskapen undersøkes før den avvises.

I en lærende organisasjon bør slike stemmer være en del av kvalitetssikringen.

Varslervern må også være varslerstøtte

Deloittes anbefalinger om rutiner, dokumentasjon, habilitet og kompetanse er viktige. Samtidig reiser rapporten et større spørsmål:

Hva skjer med mennesket mens systemet behandler varselet?

Bak saken finnes et menneske som kanskje har sagt fra fordi noe oppleves uforsvarlig. Lederen som mottar varselet kan oppleve budskapet som kritikk.

Den ene forsøker å si: «Dette må vi se på.»

Den andre kan høre: «Du har gjort noe galt.»

Da er det menneskelig å gå i forsvar.

Gode varslingssystemer trenger derfor mer enn juss og prosedyrer. Vi trenger kunnskap om hva som skjer mellom mennesker når kritikk, ansvar, makt, lojalitet og frykt møtes i samme rom.

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere rett til å varsle og forbyr gjengjeldelse. Samtidig rommer opplevd trygghet mer enn juridisk vern. Et menneske kan ha loven på sin side og være redd for neste møte. Man kan beholde stillingen og miste tilhørigheten.

Varslervern må være mer enn ord i en lov. Det må også være støtte til mennesket.

For maktbalansen er skjev. Arbeidsgiveren har organisasjonen, systemene og beslutningsmyndigheten på sin side. Varsleren kan risikere arbeidsmiljøet sitt, faglig tilhørighet, omdømme, karriere og i verste fall helse og arbeidsevne. Nettopp derfor har arbeidsgiveren et særlig ansvar for at den som sier fra, kan gjøre det uten at prisen blir urimelig høy. En trygg prosess må ivareta varsleren. Erfaringene til mennesker som har varslet bør også brukes når fremtidens varslingssystemer utvikles.

Vi trenger kompetansen

Helsetjenesten går inn i en tid der behovet for helsepersonell og kompetanse er stort. Vi trenger ulike profesjoner, spesialistkompetansen og menneskene som gjennom mange år har opparbeidet seg erfaringskunnskap.

Da har vi heller ikke råd til å miste mennesker fordi de bruker fagligheten sin til å si fra.

Når en erfaren fagperson forlater helsetjenesten etter en belastende varslingsprosess, kan vi miste mange års erfaring, klinisk skjønn og spesialistkompetanse. Vi kan også miste en stemme som så noe organisasjonen trengte å få øye på.

Vi kan ikke etterlyse kompetanse med den ene hånden og sende den på døra med den andre.