Alzheimer-blodprøve hos fastlege: Mer butikk enn etikk

Fladby uttaler at Alzheimer-blodprøven pTau 217 i praksis kan brukes til å påvise og utelukke Alzheimers sykdom, mens «..Noen er i en gråsone..». Imidlertid er mange i en gråsone og biomarkørgrensene er upresise. Årsland uttaler at «..Det er ingen grunn til at dette ikke skal kunne implementeres..». Jeg mener at uttalelsene er misvisende.

I en kronikk i legetidsskriftet i 2025, vurderer nevrolog Grøntvedt blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom. Hun påpeker at biomarkører i spinalvæske er mer pålitelige fordi de påvirkes mindre av andre sykdommer og legemidler. Debut av demenssykdom er vanligst hos gamle i 80-årene, hvorav de fleste har andre sykdommer – som nyresvikt – som kan påvirke nivåene av blodbaserte biomarkører. Kognitiv svikt hos gamle skyldes dessuten ofte flere sykdommer i hjernen, som vaskulære forandringer og andre nevrodegenerative sykdommer. Dette kompliserer ytterligere fortolkningen av blodbaserte biomarkører.

Upresise biomarkører er et problem

I en oversiktsartikkel fra 2025 i Age and Ageing, påpekes at mange gamle uten kognitive symptomer har positive biomarkører for Alzheimer sykdom. Og at samme positive Alzheimer-biomarkørprofil i spinalvæske hos 65-åringer og 85-åringer, innebærer henholdsvis 21,4 og 4,9 ganger økt risiko for å utvikle demens. Upresise biomarkørgrenser for gamle med mild kognitiv svikt eller mild demens er derfor et problem.

I artikkelen «Evidence gap in blood biomarkers for Alzheimer’s disease» fra 2025 i BMJ, påpekes at det gjenstår mye forskning for å dokumentere nytte av blodbaserte biomarkører, eksempelvis for pasienter og omsorgspersoner.

I artikkelen «Rational Use of Blood-Based Biomarkers for Alzheimer’s Disease: Navigating Between the Hope and the Hype» publisert 2026 i JAGS, vurderes at dagens blodbaserte biomarkører er mer korrelert med amyloid PET som er mindre spesifikk for symptomatisk Alzheimers sykdom enn p-tau PET som er sterkt assosiert med kognitiv svikt. Biomarkørenes styrker og begrensninger, f.eks. falske positive og negative – samt mange i gråsonen – må tas i betraktning for passende bruk i geriatri og allmennpraksis.

Referanser

1. https://www.dagensmedisin.no/alzheimers-sykdom-blodprover-demens/mener-fastlegene-bor-fa-tilgang-til-alzheimer-blodprove-det-er-egentlig-en-nobrainer/775245

2. https://www.dagensmedisin.no/ahus-alzheimers-sykdom-demens/ny-digital-test-skal-hjelpe-fastlegene-med-a-finne-alzheimers-pasientene/775876

3. https://tidsskriftet.no/2024/12/fra-fagmiljoene/ny-tidsalder-behandling-og-diagnostikk-av-alzheimers-sykdom

4. https://tidsskriftet.no/2025/07/kronikk/blodbaserte-biomarkorer-ved-alzheimers-sykdom

5. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10859247/pdf/afae005.pdf

6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40763957/

7. https://escholarship.org/uc/item/9kx498m7