Pasienter kommer ikke til akuttmottaket med en ferdig diagnose

Etter elleve år som akuttmedisinsk overlege i USA begynte jeg å arbeide i et norsk akuttmottak. Jeg har fått stor respekt for den norske helsetjenesten, særlig fastlegeordningen, legevaktene og det prehospitale systemet. Men én ting har overrasket meg: Hvor mye av arbeidet i akuttmottaket som fortsatt organiseres etter tradisjonelle spesialitetsgrenser.

Helsedirektoratet vurderer nå å slå sammen akutt- og mottaksmedisin (AMM) og indremedisin. Etter min erfaring trenger Norge heller å styrke AMM som en selvstendig, tverrfaglig spesialitet.

Pasienter er ikke enten kirurgiske eller medisinske

En eldre pasient faller, slår hodet og bruker blodfortynnende medisiner. Pasienten vurderes på kirurgisk linje. Men hvorfor falt vedkommende? Var årsaken en hjerterytmeforstyrrelse, infeksjon, synkope eller noe helt annet?

I et spesialitetsdelt system risikerer vi at den kirurgiske vurderingen avsluttes før den medisinske begynner. Det kan føre til forsinkelser, gjentatte vurderinger og unødvendig lang oppholdstid.

I amerikansk akuttmedisin er vi utdannet til å vurdere pasienten før diagnosen og spesialitetstilhørigheten er avklart. Vi stabiliserer, undersøker, starter behandling og involverer andre spesialister når det er nødvendig.

Noen må ha ansvar for helheten

Et akuttmottak er ikke bare en samling enkeltpasienter. Det er også en avdeling som må opprettholde beredskap mens nye pasienter ankommer.

I Norge kommer mange pasienter samtidig fra fastleger og legevakter. Når flere venter på vurdering, bildediagnostikk eller beslutning om innleggelse, kan kapasiteten raskt bli presset.

Sykepleierne gjør en avgjørende innsats for pasientflyten, men medisinske prioriteringer og beslutninger krever også aktiv legeledelse.

Den eldre mannen med ryggsmerter og tilsynelatende stabile vitalparametere kan ha et truende aortaaneurisme. Kvinnen med tungpust kan ha et akutt hjerteinfarkt. Å oppdage slike tilstander før pasienten blir kritisk dårlig, krever erfaring og kontinuerlig klinisk oppmerksomhet.

En akuttmedisinsk overlege må kunne ivareta både den enkelte pasienten og den samlede beredskapen.

Erfaringene fra Ålesund

I Ålesund har jeg etablert et samarbeid med kirurgisk avdeling om supervisjon av LIS1-leger i akuttmottaket. Gjennom direkte konferering, undervisning og felles pasientvurderinger kan vi tidligere avklare behovet for bildediagnostikk, observasjon, innleggelse eller hjemreise.

Mine erfaringer er at dette gir yngre leger bedre støtte og kan bidra til mer effektiv pasientflyt. Vi bruker også akuttmedisinsk ultralyd som en del av vurderingen og opplæringen.

Samarbeidet er nyttig også for andre fagområder. Pasienter med ryggsmerter kan eksempelvis vurderes i akuttmottaket uten at alle nødvendigvis trenger innleggelse eller omfattende vurdering av ortoped.

Poenget er ikke at akuttlegen skal erstatte kirurgen, ortopeden eller indremedisineren. Vi skal bidra med en annen kompetanse og gjøre hverandre bedre.

Kompetansen må brukes der behovet er størst

Noen dager kommer mange kirurgiske pasienter og få medisinske. Andre dager er situasjonen motsatt. Likevel er legeressursene ofte fordelt etter spesialitet.

Resultatet kan bli at én LIS-lege er overbelastet mens en annen har ledig kapasitet. Når pasientene hoper seg opp, svekkes muligheten til å opprettholde beredskap for nye akutte hendelser.

En akuttmedisinsk overlege med kompetanse på tvers av fagområder kan bidra til å fordele oppgaver, støtte yngre kolleger og prioritere pasientene etter alvorlighetsgrad fremfor spesialitetstilhørighet.

Det kan også redusere behovet for å avbryte kirurger under operasjoner eller andre spesialister under prosedyrer for vurderinger som kan gjennomføres i akuttmottaket.

Akuttmedisin krever egen utdanning

Å arbeide i et akuttmottak handler ikke bare om å stille diagnoser. Det handler om å håndtere flere pasienter samtidig, oppdage subtile tegn til forverring, stabilisere kritisk syke og vite når man må handle før alle prøvesvar foreligger.

Dette er ferdigheter som utvikles gjennom systematisk trening, kontinuerlig supervisjon og lang erfaring.

I USA utdannes akuttmedisinere nettopp til denne rollen. Vi lærer å håndtere akutte problemstillinger innen indremedisin, kirurgi, ortopedi og andre fagområder, samtidig som vi trener på resuscitering, teamarbeid og medisinsk ledelse.

Norge har sterke indremedisinske og kirurgiske fagmiljøer. Disse må vi bevare og videreutvikle. Men en sammenslåing av AMM og indremedisin risikerer å svekke utviklingen av den tverrfaglige kompetansen som moderne akuttmottak trenger.

Etter å ha arbeidet i begge land mener jeg at Norge har en unik mulighet til å kombinere styrkene i sitt eksisterende helsesystem med en tydeligere, selvstendig akuttmedisinsk spesialitet.

Pasientene kommer ikke til akuttmottaket som kirurgiske eller indremedisinske diagnoser. De kommer som mennesker med akutte, ofte uavklarte problemer. Det bør også gjenspeiles i hvordan vi utdanner og organiserer legene som møter dem.

Ingen oppgitte interessekonflikter