ALIS: Innstramminger og omlegginger, blant annet gjennom begrensninger i ALIS-tilskudd og uforutsigbarhet i finansieringsmodeller, kan bli dyrekjøpte lærepenger, skriver Randi Hauge Tengesdal og Yasin Adil.

Vinden har snudd i allmennmedisinen. Nye leger flokker seg til ALIS-stillinger. Men er vi i mål?

Fastlegekrisen var et tydelig uttrykk for en uoverkommelig arbeidshverdag. Krevende oppgaver og økende arbeidsmengde ga seg utslag i en betydelig befolkningsandel uten fastlege. Det kan ha hatt konsekvenser for folkehelsen.

Publisert Sist oppdatert

Men trenden har snudd. (1) Antall innbyggere uten fastlege er fallende, og listekapasiteten i fastlegeordningen øker. Rekordmange har søkt ALIS-tilskudd og flere søker spesialistgodkjenning i allmennmedisin. Det er rimelig å spørre hvordan man har lyktes.

Autonomi, fleksibilitet og en sunn balanse mellom arbeid og privatliv har alltid vært viktige trekkplastre for ALIS. Økonomisk trygghet og forutsigbarhet gjennom ALIS-tilskuddet har bidratt til å styrke dette for leger i etableringsfasen. Ringvirkningene er imidlertid større og viktigere. En overkommelig arbeidshverdag gir rom for kollegial støtte og faglig utvikling. Tydeligere innhold og oppfølging i spesialiseringsløpet, særlig gjennom veiledning og supervisjon, har gitt mulighet for faglig trygghet og en sterkere allmennlegeidentitet. Sammen har disse tiltakene fått nye leger inn i ALIS-løp. Nå er det viktig at rammene består.

Innstramminger og omlegginger, blant annet gjennom begrensninger i ALIS-tilskudd og uforutsigbarhet i finansieringsmodeller, kan bli dyrekjøpte lærepenger. Samtidig må nye tiltak i primærhelsetjenesten unngå å undergrave den gode rekrutteringen. For eksempel kan nettlegetjenester utfordre faglige premisser om kontinuitet i pasientoppfølgingen og trekke ressurser bort fra fastlegeordningen. Dette kan svekke den faglige identiteten og forankringen som ALIS-ordningen har bidratt til å styrke.

Det er nettopp ALIS som skal bemanne fremtidens førstelinje. Bærekraftige ordninger er vesentlige for å videreutvikle en kostnadseffektiv primærhelsetjeneste i et helsevesen under press. Ikke minst er det viktig for å sikre faglig funderte og rettferdig fordelte helsetjenester til befolkningen. Skal vi beholde allmennlegen, må vi beholde tiltakene som snudde krisen.

Interessekonflikter: Skribentene er medlemmer av Allmennlegeforeningens underutvalg, ALIS-utvalget. 

Kilde:

(1) https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arbeidet-med-allmennlegetjenesten

Powered by Labrador CMS