Vi må prioritere tverrprofesjonell samarbeidslæring

For at pasientene skal få et best mulig helsetilbud, må ulike involverte yrkesgrupper forstå hverandre og kunne snakke sammen for å se hele bildet og finne den beste løsningen for enkeltmennesket.

Dette er ikke nytt. Det er snart tjue år siden Verdens helseorganisasjon slo fast at for å håndtere fremtidens utfordringer i helsetjenestene må helsefagstudenter lære tverrprofesjonelt samarbeid. Studenter må lære av, om og med hverandre for å bli en «collaborative practice-ready health workforce». I Norge tok Regjeringen i Stortingsmelding nr. 13 (2011) formelt grep om dette ved å fremheve tverrprofesjonell samarbeidslæring som en eksplisitt ønsket endring i utdanningssystemet. Dette ble deretter så fulgt opp i forskriften om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger i 2017 (videreført i 2025) hvor tverrprofesjonell samarbeidslæring ble et eksplisitt obligatorisk læringsutbytte for alle helse- og sosialfagutdanninger.

Holder det med disse formelle grepene? Det burde det. Lovfestede komponenter i utdanningene burde sikre at studentene lærer det de skal. Men likevel er tverrprofesjonell samarbeidslæring fortsatt ikke konsolidert i flere deler av landet vårt. Vi leser med stor bekymring Hilde Wøien og Liv Mathiesen sitt debattinnlegg i Dagens Medisin 31. august, om hvordan medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo har avsluttet sin deltakelse i det tverrprofesjonelle samarbeidslæringsemnet SamPraks. Og vi er hjertens enige med våre kollegaer ved Universitetet i Tromsø som i Dagens Medisin 21. september påpeker at spørsmålet ikke er om vi har plass til tverrprofesjonell samarbeidslæring i utdanningene, men om vi med tanke på fremtidens krav i helse- og sosialtjenestene har råd til å la være.  Svaret er et unisont NEI.

Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet tar dette på alvor. Siden 2012 har vi i TVEPS (Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring) utviklet og kontinuerlig forbedret en unik tverrprofesjonell praksismodell. Hvert år lærer 900 studenter fra hele 18 forskjellige helse- og sosialfagutdanninger tverrprofesjonell samarbeidskompetanse med å gi brukere i kommunale helse- og sosialtjenester en bedre hverdag og økt livskvalitet. Vi kaller dette vår sirkulære utdanningsmodell, der nytteverdien er gjensidig for alle involverte:  

• Studentene lærer av hverandre i teamet, av helsepersonell på praksisstedet og av undervisningsinstitusjonene.

• Personalet på praksisstedet som tar imot studentene lærer tverrprofesjonell samarbeidskultur og får ny kunnskap fra profesjoner som kanskje normalt ikke er tilgjengelige i en presset primærhelsetjeneste (f eks logopedi, ernæring og musikkterapi). 

• Pasienter/brukere får kunnskapsbaserte tiltaksplaner med råd for en bedre hverdag med økt mestring og økt livskvalitet. 

TVEPS-praksis har 20 timers omfang og høyt læringsutbytte.  Innsamlede data fra det internasjonalt validerte spørreskjemaet ICCAS (Interprofessional Collaboration Competencies Attainment Survey) viser at TVEPS praksis kommer svært godt ut. I 2025/26 var effektstørrelsen (Cohen’s D) 1.16 for studentene våre, som er langt over terskelverdien for stor effekt (0.8). Dette kommer også frem i skriftlige refleksjoner fra studentene:

– Jeg opplevde at jeg kunne bidra med medisinsk kunnskap og klinisk blikk, men at jeg også må lytte til andre faggrupper som har verdifull kunnskap. På den måten ble jeg bevisst på at ikke legen alltid har alle svarene, og ved å lytte til andre kan man komme frem til verdifull innsikt som gir enda bedre pasientbehandling.

– Tidligere opplevde jeg å være mye i min egen profesjon sin sfære uten å evne å tenke utover den - det er annerledes nå. 

La oss ikke gå baklengs inn i fremtiden. Vi har ikke råd til å la være å inkludere tverrprofesjonell samarbeidslæring i utdanningene. I Helsepersonellkommisjonens utredning i 2023 ble TVEPS trukket frem som et utdanningstiltak som motvirker skarpe skiller i profesjonsutdanningene og som vi bør ha mer av i Norge. Vi har også vist hvordan TVEPS-praksis og lignende kurs internasjonalt bidrar til økt pasientsikkerhet, og vi er i gang med forskning på hvordan vår sirkulære utdanningsmodell kan bli enda bedre. Basert på våre erfaringer vil vi gi to råd til beslutningstakere og politikere som setter premissene for utdanningen av fremtidens helsepersonell: 

• Prioriter tverrprofesjonell samarbeidslæring for studentene. De skal jobbe sammen for å sikre gode helse- og sosialtjenester, men dagens utdanningssystem er ikke rigget for dette.

• Tverrprofesjonell samarbeidslæring bør gjennomføres på ekte praksissteder for maksimalt læringsutbytte. Dette er komplisert å rigge, men særskilt verdifullt – og gir en sirkulær utdanning der alle involverte får gjensidig nytteverdi og der vi sikrer at studentene våre blir godt rustet til fremtidens arbeidsliv. 

Referanser

World Health Organization. (2010). Framework for action on interprofessional education and collaborative practice. World Health Organization. https://www.who.int/publications/i/item/framework-for-action-on-interprofessional-education-collaborative-practice

Kunnskapsdepartementet. (2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis (Meld. St. 13 (2011–2012)). Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/ac91ff2dedee43e1be825fb097d9aa22/no/pdfs/stm201120120013000dddpdfs.pdf

Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. (2025). Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (FOR-2025-07-04-1478). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1478

Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring. TVEPS. Nettside tilgjengelig fra: https://www4.uib.no/forskning/forskningssentre/tveps

Archibald D, Trumpower D, MacDonald CJ. Validation of the interprofessional collaborative competency attainment survey (ICCAS). J Interprof Care. 2014;28(6):553–8. https://doi.org/10.3109/13561820.2014.917407

Helsepersonellkommisjonen. (2023). Tid for handling: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste (NOU 2023:4). Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf

Anderson, E., Johannessen, A. (2026). Making Healthcare Safer: Improving Outcomes for Service Users. In: Xyrichis, A., Kvarnström, M., Huber, M., Mahler, C. (eds) Building Bridges: A European Perspective on Interprofessional Education, Practice, Policy and Research. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-032-23222-9_4

IP-future. Nettside tilgjengelig fra: https://www4.uib.no/forskning/forskningsprosjekter/ip-future

Pasientene trenger samarbeid – hvorfor utdanner vi fortsatt i siloer?

Tverrprofesjonelt samarbeid kan ikke være valgfritt i helseutdanningene