Vi forbedrer snittet i Helse Nord

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, er klokkeklar på at god kvalitet i tjenestene er et ufravikelig krav. Dette støtter vi fult ut. Denne prosessen kan imidlertid ha gitt et inntrykk av at kvaliteten ved NLSH Lofoten er lavere enn ved større sykehus. Men størst er ikke alltid bedre. Sannheten er at vi leverer gode resultater i Lofoten.

Forskning på feltet

Det er forsket en del internasjonalt på dette feltet. En britisk studie av nær 115,000 pasienter og vel 25.000 operasjoner så nærmere på dette. De fant ingen forskjell i dødelighet om sykehuset gjorde 50 eller 250 større akutt-kirurgiske inngrep årlig. Når de så på sjukehus som hadde svært lave volum, mellom 21 og 50 slike operasjoner, og de med 20 eller færre operasjoner fant forskerne heller ingen klare mønstre i dødelighet. Studien konkluderte med at sentralisering ikke ville gi positive effekter på kvaliteten av den kirurgiske behandlingen (Watson 2016).

En stor studie fra Danmark viste i 2014 større dødelighet på store sykehus etter noe så vanlig som hoftebrudd. De fant ca. 29 prosent høyere dødelighet på de største sykehusene i forhold til de minste sykehusene (Kristensen 2014).

I Norge kom rapporten «Helsereformer på feil premisser - sykehusstruktur, samhandlingsreform og lokalmedisinske sentra», fra høyskolen i Hedmark i 2014 og konkluderte med at det er en myte at større sykehus leverer bedre resultater. Mindre sykehus kommer like godt ut som større sykehus (og på noen områder bedre) både med hensyn til behandlingskvalitet og på kostnader for de tjenester et lokalsykehus skal ivareta.

Kvalitetsregistre i Norge

I Norge finnes det flere kvalitetsregistre som måler ulike parametere. Disse kan man gå inn og se på selv, hvis man ønsker på skde.no. Det er verdt å merke seg at de ikke nødvendigvis måler «myke» parametere, som pasienttilfredshet. Dette ble imidlertid kartlagt av Folkehelseinstituttet i 2021 med en nasjonal undersøkelse; «Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2021». Her kom vi godt ut (ofte bedre enn landsgjennomsnittet) på parametere som informasjon, organisering, pårørendehåndtering, samhandling, ventetid og pasientsikkerhet.

Videre registrerer vi på kirurgisk side planlagte hofteproteseoperasjoner, hysterektomier (fjerning av livmor) og inkontinensoperasjoner (urinlekkasjeoperasjoner). Resultatene fra disse registrene er svært gode.

På medisinsk side registreres samtlige koloskopier. Her får vi gjort komplette undersøkelser hos ca. 95  prosent av pasientene (nasjonalt mål på >90 prosent) og polypper avdekkes hos over 40  prosent av pasientene (nasjonalt mål på > 25 prosent). Våre pasienter har generelt lite smerter, sterke smerter rapportert hos ca. 5  prosent av våre pasienter (det nasjonale målet er < 15 prosent). Videre har vi satset friskt på hjertesvikt poliklinikk og har etter bare ett år resultater som kan måle seg med større sykehus når det gjelder oppfølging og behandling.

Fristbrudd og ventetid

Vi har regnet sammen alle fristbrudd på medisinsk avdeling, ortopedisk avdeling, kirurgisk avdeling, gynekologisk avdeling, TSB (tverrfaglig rusbehandling) og DPS (voksenpsykiatri) i Lofoten i 2023. Vi fant da til sammen 193 fristbrudd. Hvis man ser på de samme klinikkene i hele Nordlandssykehuset så er tallet 3059, altså «våre» fristbrudd altså vel 6 prosent.

Gjennomsnittlig ventetid i somatikken var ved Nordlandssykehuset Lofoten på 59,2 dager i gjennomsnitt (i 2023), mens det for de samme klinikkene i hele Nordlandssykehuset var ventetiden 70,7 dager i gjennomsnitt. Tallene vitner altså om en god drift. Nasjonalt mål er under 60 dager og dette klarte vi. Vi har ikke direkte tilgang til tall fra andre Helseforetak, men gjennomsnitt ventetid i Helse Nord RHF var i 2022 på 69,6 dager (kilde: Helsedirektoratets nettsider). I september-23 uttalte fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, til Dagens Medisin at gjennomsnittlig ventetid i Helse Nord hadde vært på 77,7 dager så langt i 2023. Per september 2023 uttalte videre Tollåli at ventetiden på det tidspunktet var på hele 93,2 dager, hvor lange ventetider i spesielt voksenpsykiatrien var bidragsytende til den negative trenden. Vi i Lofoten er altså med og bidrar til kortere gjennomsnittlig ventetid i helseforetaket.

Konklusjon

Det er vanskelig å måle kvalitet. Nasjonalt er det valgt ut noen tilstander og noen parametere. Det er dels faglig begrunnet. Vi deltar som dere ser i flere slike kvalitetsregistre. Kvaliteten er på samme nivå som andre sykehus, også de store. Det er trygt å komme til oss og vi håper at vi også i fremtiden kan være et trygt og godt akuttsykehus for Lofotens befolkning og tilreisende. I hele arbeidslivet ser vi en tendens til at pendling og nye turnusordninger blir vanligere. Fastlegeordninger drives med Nordsjøturnus. I et samfunn med stadig nye teknologiske løsninger burde vi videreutvikle en desentralisert helsetjeneste. Vi burde lete etter nye organisasjonsformer som understøtter at tjenestene kan ytes lokalt og opprettholde trygghet for befolkningen samtidig som helsepersonellet inngår i formaliserte faglige nettverk.

Vi har sagt det før og sier det igjen – ikke ødelegg noe som fungerer!

Beste hilsen,

Robert Hammer, avdelingsoverlege, med.avd.

Sissel Juliussen, avdelingsleder, kir.avd.

Christian H. Haarberg, avdelingsleder, med.avd.

Peter Glesk, avdelingsoverlege, kir.avd.

Bettina Heermann, overlege medisin

Sven Kindler, overlege medisin

Benno Røper, overlege ortopedi

Dag E. Grundel, overlege ortopedi

Miriam Hudecova, overlege gynekologi

Tilman Zittel, overlege kirurgi

Moheb Rashid, overlege kirurgi

Mark Eckhard, overlege anestesi

Ingen oppgitte interessekonflikter 

Kilder:

Dagens Medisin

Helsedirektoratet

Jensen B. (2014). Helsereformer på feil premisser - sykehusstruktur, samhandlingsreform og lokalmedisinske sentra. Høgskolen i Hedmark.