Vestres første studietur bør gå til Finland

Norge bruker årlig rundt 450 milliarder kroner på helse, inkludert drift av mer enn 40 sykehus fordelt på fire regionale helseforetak, et bredt spekter av spesialisthelsetjenester og primærhelsetjenester i 356 kommuner. Ifølge en OECD-rapport fra 2023 bruker vi langt mer penger på helse per innbygger enn de nordiske landene og snittet blant EU-land. Vi har flere leger og sykepleiere per tusen innbyggere enn OECD-snittet, men likevel står vi overfor lengre ventetider for visse behandlinger og en risiko for dårlige behandlingsutfall sammenlignet med andre land.

Det store spørsmålet er hva helseminister Vestre skal ta tak i først? Helsepersonellkommisjonen sier at måten vi organiserer, leverer og finansierer helsetjenestene på, ikke vil fungere tilstrekkelig i fremtiden. Det er fordi vi vil få mangel på helsepersonell, og flere eldre mennesker og folk med kroniske sykdommer vil trenge mer hjelp. Samtidig vet innbyggerne mer om helse og rettigheter nå, og krever bedre tjenester.

Oppdeling blir barriere

I dagens norske helsesystem er tjenestene fragmentert, organisert på flere nivåer, hvor kommuner og sykehus forvalter separate budsjetter. Denne oppdelingen utgjør en barriere for å sikre at pasientene mottar nødvendig hjelp når de trenger det mest. For eksempel blir barn med mistanke om autisme utredet i lang tid innenfor flere instanser i kommunen før de får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Etter behandling i spesialisthelsetjenesten må de igjen utredes i kommunen for å få den hjelpen de trenger på skole, hjemme og på avlastning.

Fragmenterte tjenester rammer spesielt barn og unge, kronisk syke, skrøpelige eldre og de med psykisk sykdom. Disse pasientgruppene er avhengige av sømløse og godt integrerte pasientforløp hvor spesialist- og primærhelsetjenesten går hånd-i-hånd og gir riktig behandling til rett tid – uten at pasienten blir en kasteball mellom ulike systemer. Når tjenestene ikke er godt integrerte fører det ofte til lengre ventetider på behandling, flere re-innleggelser på sykehus, forverring i sykdommen og økninger i kostnadene.

Omfattende reform

Finland har tatt aktive grep for å imøtekomme fremtidens utfordringer. I fjor satte Finland i gang implementeringen av en av de mest omfattende helsereformene i sin historie, en reform som forener alle helse- og omsorgstjenester på ett nivå, enten de tilbys i kommunen eller på sykehus. Ansvaret og beslutningsmakten er nå konsentrert på fylkesnivå, understøttet av enhetlig statlig finansiering. Målet er å etablere effektive og sømløse tjenesteforløp, samt å fremme velfungerende samhandling.

Siden 2010 har Sør-Karelia-regionen i Finland gjennomført en ambisiøs integrering av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. De etablerte det de kalte "Helse- og omsorgssentre", der kommunene inngikk avtaler for å levere sammenhengende og lett tilgjengelige tjenester. Sentrene tilbyr tjenester som møter pasientenes behov, uavhengig av om behovene sorterer under primær- eller spesialisthelsetjenesten.

Integrerte tjenester

Sør-Karelia har fokusert på utvikling av integrerte tjenester for spesifikke pasientgrupper, som hjemmebaserte rehabiliteringstjenester for eldre, tjenester for barn og unge, og psykososiale tjenester for voksne. Sammenslåingen av tjenestene i regionen muliggjorde mer helhetlig oppfølging og forebygging, økt effektivitet og mer optimal ressursfordeling ettersom personell kan allokeres etter behov. Dette har eksempelvis ført til at en høyere andel av den eldre befolkningen bor hjemme, fordi de får godt integrerte tjenester fra både spesialist- og primærhelsetjenesten i hjemmet sitt.

Erfaringene fra Sør-Karelia illustrerer det store potensialet som ligger i å forbedre pasientforløp og maksimere ressursutnyttelsen gjennom bedre koordinering og samarbeid innen helsevesenet.

Tre tiltak for bærekraft

Skal vi trekke lærdommene fra Finland til en norsk kontekst, er det tre tiltak vi bør iverksette for å skape et mer bærekraftig helsevesen:

- Enhetlig finansiering. Det er nødvendig å sikre enhetlig finansiering fra myndighetene som støtter samarbeid og integrasjon av helsetjenester. Dette bidrar til felles insentiver og gir helseaktørene mulighet til å samarbeide om mer effektive og helhetlige tjenestetilbud.

- Mindre administrasjon. Noe administrasjon er bra, men for mye vil gå utover effektivitet og evnen til innovasjon. Færre nivåer i helsetjenestene vil redusere antall leder- og administrasjonsnivåer, mindre tid brukt på saksbehandling og føre til at mer penger kan gå direkte til pasientrelatert aktivitet.

- Kommuner og helseforetak trenger mer kunnskap om bærekraftige tjenestemodeller. Det er essensielt å spre kunnskap om disse modellene samt å demonstrere hvordan de kan brukes i praksis, blant annet ved å se til eksempler fra andre land. I tillegg til Finland, er Spania et annet europeisk land som har kommet langt i å tilby integrerte helsetjenester til befolkningen, hvor sykehus og kommune spiller på samme lag.

Organisasjonsstrukturer av helsesektoren i Norge skaper sjeldens store overskrifter i norsk offentlighet. Samtidig er det her kanskje forbedringspotensialet er størst. Derfor er et det bare for Vestre å bestille studietur til Finland så raskt som mulig!

Ingen oppgitte interessekonflikter.