KREVENDE ENDRING: Helse Sør-Øst både gir og tar, men tar mest. Finansdirektør ved OUS Marianne Andreassen mener det blir krevende. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
KREVENDE ENDRING: Helse Sør-Øst både gir og tar, men tar mest. Finansdirektør ved OUS Marianne Andreassen mener det blir krevende. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Sykehusene i Oslo får mindre penger fra Helse Sør-Øst: – Krevende at OUS kommer dårligere ut

Helse Sør-Øst skal fordele midler på en måte som gir mindre penger til Oslo universitetssykehus. Til tross for at det skal kompenseres med storbytillegg, vil OUS få mindre penger enn før. 

Publisert Sist oppdatert

Styret i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt en ny regional inntektsmodell som skal omfordele inntekter til sykehusene på en annen måte enn tidligere. Modellen skal innføres 1. januar 2025. 

Oslo Universitetssykehus HF (OUS) og Lovisenberg Diakonale Sykehus kommer dårligere ut med den nye modellen, til tross for at Helse Sør-Øst kompenserer med storbymidler. 

Finansdirektør Marianne Andreassen i OUS sier i en e-post til Dagens Medisin at de venter på den neste økonomiske langtidsplanen fra Helse Sør-Øst.

– Det er krevende at OUS kommer dårligere ut, men vi vil nå avvente planforutsetningene fra Helse Sør-Øst for Økonomisk langtidsplan for 2025-2028, og på dette grunnlaget foreta beregninger for hva dette betyr for OUS, sier Andreassen.

Hun viser også til utkastet til protokoll for styremøtet der det heter at «styret vil vurdere behov for eventuell midlertidig inntektsstøtte til helseforetak med vesentlige omfordelingseffekter».

OUS som «en klamp om foten»

OUS mister midler fordi behovet innenfor psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) blir estimert til å være lavere i den nye modellen. For Lovisenbergs del er forklaringen for lavere inntekt at særfinansieringen for PHV ved Oslo Hospital faller bort, og at sykehuset får mindre inntekter gjennom forskningsbevilgninger.

Den nåværende modellen ble innført mellom 2010 og 2015 og er basert på et tallgrunnlag som nå er foreldet, ifølge styret i Helse Sør-Øst. Den nye modellen skal ifølge styret legge til rette for større likheter mellom alle helseforetak og sykehus i regionen.

Christian Grimsgaard, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Østs styre, støttet endringen.

– Jeg er bekymret for at vi tyner de andre sykehusene for mye på grunn av kostnadene i OUS, og at OUS blir en klamp om foten for de andre sykehusene. Så jeg synes at dette er et skritt i riktig retning, sa Grimsgaard under styremøtet i desember. 

Han var imidlertid kritisk til tallgrunnlaget for modellen.

100 millioner i storbytillegg

Styret vedtok å gi et storbytillegg på 100 millioner til Oslo sykehusområde, fordi Oslo fortsatt vil ha økte kostnader som og økt aktivitet. 

Det antas at storbyeffekten i hovedsak gjelder for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En måte å fordele dette ekstra tilskuddet på, er å basere det på kostnadene for liggedøgn for pasienter fra bydelene i Oslo som behandles ved Oslo universitetssykehus.

Diakonhjemmet, derimot, antas å ikke bli påvirket av storbyeffekten, og det ble derfor vedtatt ikke å gi dem tilskudd. 

Oslo universitetssykehus forventes å ha en betydelig negativ effekt selv etter storbytilskuddet.

Psykisk helse i byene ikke så mye dårligere

I 2017 og 2018 gjorde Helse Sør-Øst en vurdering av kriteriene for fordeling til PHV og TSB i Norge, for å kontrollere nødvendigheten av at store byer hadde egne kriterier for disse tjenestene. 

Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for å inkludere et eget storbykriterium, fordi den økte risikoen for psykiske helseproblemer i store byer allerede ble tatt hensyn til i de eksisterende demografiske og sosioøkonomiske variablene.

Uten dette kriteriet ville Oslo sykehusområde komme dårligere ut, med rundt 700 millioner 2017-kroner mindre enn med den gamle modellen. 

Lege og styremedlem Bushra Ishaq.
Lege og styremedlem Bushra Ishaq.

I dagens modell for fordeling av spesialisthelsetjenester i Helse Sør-Øst, er det estimert at Oslo sykehusområde har behov for 24 prosent av regionens forbruk innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. 

Med de nye behovsanalysene som er gjort, er det forventet at Oslo sykehusområde vil ha et behov på 20 prosent av regionens forbruk. Dette betyr at Oslo sykehusområde vil miste omtrent 840 millioner kroner i inntekter gjennom behovskomponenten i den foreslåtte modellen. Samtidig vil både Oslo og Akershus sykehusområder stå overfor store kapasitetsutfordringer på grunn av den sterke befolkningsveksten i årene som kommer, ifølge Helse Sør-Øst.

– En modell kan ikke helt gjenspeile virkeligheten vi står i. Den slår ut ganske betydelig for OUS og Lovisenberg. Det må være mulig å justere den underveis, sa styremedlem Bushra Ishaq i styremøtet. 

Ikke-vestlige innvandrere ikke et kriterium

I den nye modellen skal det heller ikke lenger kompenseres for ikke-vestlige innvandrere. Årsaken til det er at det i analysene ikke er funnet noen sammenheng mellom ikke-vestlige innvandrere og kostnadsnivå. 

Noen slik sammenheng ble verken funnet i Helse Sør-Østs dekningsområde eller i grunnlaget for den nasjonale inntektsmodellen. 

– Jeg er veldig glad for at innvandring er tatt bort som en faktor i modellen, sa Ishaq.

Hun uttrykte likevel bekymring for belastningen sykehus som OUS og Lovisenberg har.

– Det å se ut som meg, eller å være innvandrer i seg selv, er ikke en belastning for helsetjenesten i utgangspunktet, understreket hun, men viste til at det er ulikheter mellom arbeidsinnvandrerne som kom på 1970-tallet og flyktningene som kommer nå, blant annet fra Ukraina, med en annen type infeksjonsprofil, blant annet med tanke på tuberkulose og hiv. 

Forskningsmidler fordeles annerledes

I anbefalingene omfordeles inntektene i forskningselementet også internt i Oslo sykehusområde. 

Også her kommer Oslo sykehusområde negativt ut av endringene, og det er særlig Lovisenberg Diakonale Sykehus som taper inntekter. Den negative effekten for dette sykehuset skyldes i stor grad at sykehuset har fått en for stor andel av forskningselementet i dagens modell, når fordelingen sammenlignes med faktisk forskningsaktivitet.

Styret i Helse Sør-Øst vedtok følgende: 

1. Målet med utvikling av kriteriebaserte inntektsmodeller for Helse Sør-Øst er å fordele inntekter til helseforetak og sykehus slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og helseforetak og sykehus’ forskjellige kostnadsmessige forutsetninger.

2. Styret godkjenner revidert modell for fordeling av inntekter i Helse Sør-Øst. Det presiseres at helseforetak og sykehus tildeles en samlet basisramme til investeringer og drift, og at det er helseforetak og sykehus som fordeler basisramme mellom tjenesteområdene.

3. Modellen innføres med virkning fra 1. januar 2025. Styret vil vurdere behov for eventuell midlertidig inntektsstøtte til helseforetak med vesentlige omfordelingseffekter.

4. Styret ber om at videreutviklingen av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern i regionen følges nøye, slik at målet om et likeverdig tilbud til pasientene ivaretas.

Powered by Labrador CMS