Sykefravær reduseres ikke gjennom krav alene

Regjeringens forslag til endringer i Folketrygdloven og Arbeidsmiljøloven, knyttet til medvirknings-, aktivitets- og tilretteleggingsplikten ved sykefravær, har et viktig og legitimt mål: å redusere sykefraværet og få flere i arbeid. Det støtter vi i faggruppen Arbeidshelse i Norsk Sykepleierforbund.

Samtidig er det nødvendig å stille spørsmål ved hvordan strengere krav vil virke i praksis; ute i virksomhetene, i lederrollen og i møtet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Sykefravær henger ofte sammen med belastninger i arbeidshverdagen, organisering av arbeidet og kvaliteten på relasjoner. Forskning viser at ca. 35 prosent av alt sykefravær er relatert til arbeidet. Derfor er det avgjørende at endringer i regelverket ikke bare handler om tydeligere plikter, men også om forutsetningene for at disse skal fungere etter hensikten.

Som rådgivere i bedriftshelsetjenesten ser vi daglig hvordan sykefraværsoppfølging kan lykkes, men også hvordan den kan slå feil. Mer kontroll i seg selv skaper ikke nødvendigvis mer nærvær. I noen tilfeller kan økt press bidra til svekket tillit, mer konflikt og lengre fravær.

Tydeligere plikter forutsetter kompetanse

Forslaget innebærer tydeligere forventninger til både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det kan gi struktur, forutsigbarhet og tidligere aktivitet, noe som ofte er positivt. Vi vet at tidlig dialog er avgjørende, og at handlingsrommet er størst tidlig i et sykefravær.

Samtidig stiller lovverket også strengere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet fra 1. januar 2026. Hvordan arbeidet planlegges, organiseres og ledes, er ofte selve kjernen i både forebygging og sykefravær. Likevel behandles psykososiale forhold fortsatt ofte som noe diffust og krevende, mens sykefraværsoppfølging håndteres som en teknisk og juridisk prosess.

Når aktivitets- og medvirkningsplikten skjerpes uten tilsvarende investering i ledelse, kommunikasjon og arbeidsmiljøkompetanse, øker risikoen for at oppfølgingen oppleves som kontroll fremfor støtte. I slike situasjoner kan relasjonen mellom leder og medarbeider settes under press – nettopp der god dialog og tillit er mest nødvendig.

Ledelse og arbeidsmiljø er avgjørende

Skal strengere sykefraværsregler fungere etter hensikten, må ledelse tas på alvor. Ledere må ha kompetanse og støtte til å håndtere krevende samtaler, uenighet og arbeidsmiljøforhold før de utvikler seg til helseproblemer.

Her blir behovet for tverrfaglig støtte tydelig. Bedriftshelsetjenesten er en lovpålagt og uavhengig aktør med betydelig arbeidsmedisinsk, organisatorisk og psykologisk kompetanse. bedriftshelsetjenestens bistand utfyller arbeidsgiver, NAV, Arbeidstilsynet og sykmelder. I dette samarbeidet skapes et helhetlig grunnlag for både forebygging og oppfølging. Målet er at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende og at en dermed unngår uhelse.

Bedriftshelsetjenesten bidrar på flere nivåer: i komplekse enkeltsaker der helse, arbeidsevne og relasjoner må ses i sammenheng, i grupper der psykososiale belastninger ofte har sitt utspring, og på systemnivå gjennom risikovurderinger, lederstøtte og forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Likevel ser vi ofte at bedriftshelsetjenesten kobles inn sent i prosessen, når sykefraværet allerede er langvarig og handlingsrommet begrenset. Da er utfordringen sjelden mangel på regelverk, men mangel på tidlig og kompetent støtte og tiltak.

Regelverk må støttes av praksis

Vår påstand er at strengere krav til medvirkning og aktivitet gir først full effekt når de virker i et arbeidsmiljø som faktisk tåler dem. Skal sykefraværet reduseres, må regelverket følges av praksis som bygger tillit, kompetanse og god dialog.

Sykefravær kan reguleres i lov, men nærvær skapes i arbeidshverdagen. Det vil si gjennom ledelse som ser mennesker, arbeidsmiljø som forebygger belastning og i gode ytringsklima.

Spørsmålet er derfor om vi samtidig med lovendring er villige til å styrke kompetansen og støtteapparatet som skal få dem til å fungere. Er norsk arbeidsliv klar til å ta det psykososiale arbeidsmiljøet på alvor?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Forsker advarer kolleger om å «få de svarene de ønsker seg»