Tidlig avklaringsteam som grunnlag for målrettede pasientforløp i psykisk helsevern

Den siste tiden har det vært en faglig debatt om forholdet mellom klinisk skjønn og systematiske utredninger, hvor noen har argumentert for mindre utredning og større tillit til klinikerens erfaring (1), mens andre har fremhevet behovet for strukturer og korrektiver fra for eksempel strukturerte spørreskjema (2, 3).

I denne sammenhengen representerer Tidlig avklaringsteam (TA) en modell som kombinerer klinisk skjønn, tverrfaglighet og kvalitetssikring. TA ble utviklet ved Nidelv DPS ved St.Olavs hospital nettopp for å skape en raskere og mer fleksibel inngang til spesialisthelsetjenesten (4). Kjernen i modellen er at pasienten møter to behandlere i den første samtalen ved DPS allerede få uker etter henvisning er sendt. Behandlerne har erfaring og kompetanse fra ulike deler av psykisk helsevern og én av behandlerne er som regel psykiater eller psykologspesialist. Målet er ikke å gjennomføre en omfattende utredning av alle pasienter, men å etablere en helhetlig forståelse av pasientens helsetilstand og situasjon, og raskt avklare hvilken type hjelp som vil være mest hensiktsmessig videre. Samtalene er helsehjelp, ikke en sorteringsprosess. For noen pasienter er det tilstrekkelig og god helsehjelp med kun én samtale. Det foregår systematisk forskning på modellen (5).

TA- modellen svarer med dette ut noe av det som beskrives i «Forenkle og forbedre» (6) og som helsemyndighetene ønsker seg; mindre ressursbruk på omfattende innledende utredning, raskere tilgang til riktig kompetanse og kortere vei fra henvisning til virksom behandling.

En viktig styrke ved modellen er nettopp at vurderingene ikke baserer seg på én enkelt klinikers forståelse. Selv erfarne behandlere har blinde flekker, og kliniske vurderinger påvirkes av tidligere erfaringer, faglig bakgrunn og hvilke hypoteser som dannes tidlig i møtet med pasienten. Risikoen er at man raskt fester seg ved én forklaring og i mindre grad undersøker alternative forståelser. Når to behandlere deltar i samme samtale, oppstår automatisk et faglig korrektiv. Den ene kan oppdage forhold den andre overser, stille andre spørsmål eller utfordre den foreløpige forståelsen av pasientens vansker. Dette øker sannsynligheten for at sentrale problemområder identifiseres tidlig og reduserer risikoen for at vurderingen blir ensidig. De to behandlernes tilhørighet til et team i åpent kontorlandskap gir tilgang til et korrigerende miljø som vi mener bidrar til mindre uønsket variasjon mellom klinikerne. 

TA er derfor et eksempel på reell tverrfaglighet. I den pågående diskusjonen om organiseringen av psykisk helsevern er det stilt spørsmål ved om tverrfaglighet har blitt forstått som at alle profesjoner skal utføre de samme oppgavene. Det oppfordres i stedet til at tjenestene bruker profesjonenes kompetanse der denne gir størst nytte for pasientene og institusjonene (1). TA følger denne tankegangen og vurderingene gjennomføres av flere fagpersoner som sammen bidrar med ulike perspektiver og erfaringer. Videre arbeidsoppgaver fordeles ut fra kompetanse og hensiktsmessighet og bidrar til at alle profesjoner får brukt sin spesialkompetanse til det beste for pasientene.

Betydningen av tidlig spesialistdeltakelse er en annen styrke i TA-modellen. I mange tradisjonelle polikliniske pasientforløp kobles spesialistkompetansen inn etter flere konsultasjoner eller etter at deler av utredningen er gjennomført. I TA er spesialisten til stede fra starten. Spesialistkompetansen brukes da der den har størst verdi, nemlig i de tidlige beslutningene som legger føringer for resten av pasientforløpet. Dette gir et bedre utgangspunkt for å avgjøre hvem som trenger spesialistoppfølging, hvem som bør følges opp av andre tjenester, og hvilke tiltak som bør prioriteres. Det bidrar til reduksjon av unødvendige utredningsløp og behandling kan settes i gang raskt om det er behov for det.

Vi mener derfor at TA-modellen er et godt eksempel på hvordan man kan organisere poliklinisk psykisk helsevern for å få til persontilpassede og likeverdige helsetjenester for pasientene, og for å skape arbeidsmiljø der klinikere får bruke sin fagkompetanse på en måte som gjør at de vil bli værende i vår felles offentlige helsetjeneste.

Forfattere:

Camilla Angelsen Kvestad

Lege, Spesialist i psykiatri, Nidelv DPS, Phd stipendiat Institutt for psykisk helse, NTNU

Katrine Høyer Holgersen

Psykologspesialist, Nidelv DPS, førsteamanuensis Institutt for psykologi NTNU

Marit Kristin Lande

Lege, Spesialist i psykiatri, Nidelv DPS

Haldis Cappelen Borgfjord

Psykologspesialist, Nidelv DPS

Ingunn Røe Goulding

Psykiatrisk sykepleier, Nidelv DPS

Øyvind Watne

Lege, Spesialist i psykiatri, Nidelv DPS

Wenche Kojan Meisingset

Psykologspesialist, Nidelv DPS

Liv Stavran

Psykiatrisk sykepleier, Nidelv DPS

Marianne Arentz

Psykologspesialist, Nidelv DPS

Amewusika Marit Asmussen

Psykolog, Nidelv DPS, Phd stipendiat Institutt for psykologi, NTNU

Inger Åsmundstad Hørløck

Lege, Spesialist i Barne- og ungdomspsykiatri, Nidelv DPS

Anne Elisabeth Skjervold

Psykologspesialist, Universitetslektor Institutt for psykologi, NTNU

Charlotte Stensen Chiappa

Psykologspesialist, leder Tidlig avklaringsteam Nidelv DPS

Interessekonflikt:

Alle forfatterne jobber ved Nidelv DPS/TA-team og deltar i fagutvikling av teamet. Ellers ingen interessekonflikter.

1.         Reitan SK, Røssberg JI, Lien L. Rett kompetanse til rett oppgave i psykisk helsevern Dagens Medisin2026 [Available from: https://www.dagensmedisin.no/oppgavedeling-psykiater-psykisk-helse/rett-kompetanse-til-rett-oppgave-i-psykisk-helsevern/765493.

2.         Sandberg SM. Klinisk skjønn må begynne et sted – men det bør ikke ende der 2026 [Available from: https://www.dagensmedisin.no/norsk-psykiatrisk-forening-psykisk-helse-psykolog/klinisk-skjonn-ma-begynne-et-sted-men-det-bor-ikke-ende-der/770009.

3.         Opsahl T, Jensen FS, Hunstad E. Når klinisk skjønn trenger korrektiver Dagens Medisin2026 [updated 20.08.2026. Available from: https://www.dagensmedisin.no/psykiater-psykisk-helse-psykisk-helsevern/nar-klinisk-skjonn-trenger-korrektiver/766491.

4.         Holgersen KH, Holte IR, Gluppe E, Watne W, Meisingset WK, Rostad M, et al. Tidlig avklaring: ny tilnærming for vurdering og planlegging av behandling i poliklinisk psykisk helsevern. Tidsskrift for norsk psykologforening. 2021;58:1012–20.

5.         Kvestad CA, Holte IR, Reitan SK, Chiappa CS, Helle GK, Skjervold AE, et al. Measuring the Effect of the Early assessment Team (MEET) for patients referred to outpatient mental health care: a study protocol for a randomised controlled trial. Trials. 2024;25(1):179.

6.         Thorsen-Dahl B. Forenkle og forbedre. Helse og omsorgsdepartementet; 2023.