Uenigheten vår handler ikke om hva avhengighet er, men at plagene mange som slutter med antidepressiva har, er svært sterke
Å ikke bruke ordet avhengighet er etter vår mening å underdrive plagene mange har.
Vi takker Lars Lien for å engasjere seg i diskusjon rundt bruk av antidepressiva, og har synspunkter på viktighet av oppfølging, støtte og psykoterapi ved depresjon som vi er helt enig i.
Uenigheten vår handler ikke om hva avhengighet er, men at plagene mange som slutter med antidepressiva har, faktisk er svært sterke.
Lien definerer avhengighet som tvangsmessig bruk av et stoff, med utvikling av toleranse og alvorlige abstinenssymptomer ved seponering. Etter vår erfaring er det da åpenbart at enkelte utvikler avhengighet spesielt av SSRI. I vår kliniske hverdag er dette tydelig tilstede, og har etter vår mening blitt undervurdert av det psykiatriske miljøet i lang tid. Vi kan bare oppfordre til å sette seg inn i studiene som viser hvor utbredte plagene er, og lytte til pasienter som har disse utfordringene.
Vi er enig i at det er forskjell mellom rusmiddelavhengighet og avhengighet ved antidepressiva. På engelsk bruker man ordet «addiction» om førstnevnte, og «dependence» om sistnevnte. Begge disse oversettes til avhengighet på norsk, og rent språklig ligger «dependence» tettere opp til avhengighet. Å ikke bruke ordet avhengighet er etter vår mening å underdrive plagene mange har.
Videre argumenterer Lien for at depresjon er en kronisk sykdom, og han synes da å anbefale vedvarende bruk av antidepressiva på ubestemt tid. Dette er det ikke forskning i dag som støtter, det finnes ikke studier som viser effekt utover 6 måneder[i]. Man må i så tilfelle være tydelig ved oppstart at det er risiko for at bruken blir kronisk, og uten forskning som støtter at kronisk bruk er virkningsfullt.
[i] FHI forskningsrapport 2020: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/langtidsbehandling-med-antidepressiver-forskningskart-rapport-2020.pdf
