PERSONTILPASSET: Å få en diagnostisk merkelapp at du har «emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse» er ikke så meningsfullt, sammenlignet med en mer individualisert og detaljert beskrivelse av plagene, ifølge overlege på Sørlandet sykehus.
PERSONTILPASSET: Å få en diagnostisk merkelapp at du har «emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse» er ikke så meningsfullt, sammenlignet med en mer individualisert og detaljert beskrivelse av plagene, ifølge overlege på Sørlandet sykehus.

– Det er en del fastlåste og utdaterte oppfatninger om personlighetsforstyrrelser

I ICD-11 har man gått bort fra kategorier som «narsissistisk personlighetsforstyrrelse» og «unnvikende personlighetsforstyrrelse», sier overlege Tore Buer Christensen. Han mener det er spesielt viktig at ansatte i somatikken og i primærhelsetjesten har oppdatert kunnskap. 

Publisert
STIGMATISERENDE: – I tabloidaviser ser man stadig overskrifter som «hvordan avsløre om kjæresten din er narsissist?», sier overlege Tore Buer Christensen.
STIGMATISERENDE: – I tabloidaviser ser man stadig overskrifter som «hvordan avsløre om kjæresten din er narsissist?», sier overlege Tore Buer Christensen.

ICD-11 er en oppdatert versjon av diagnoseverktøyet International Classification of Diseases (ICD) som ble godkjent av Verdens helseorganisasjon i mai 2019, men er ennå ikke innført som klassifikasjonssystem i Norge. 

I denne versjonen har man gått bort fra den kategoriske forståelsen av personlighetsforstyrrelser, der det deles inn i en rekke forskjellige spesifikke kategorier av forstyrrelser.

– Det er en del fastlåste og utdaterte oppfatninger rundt om i helsevesenet. Pasienter med personlighetsforstyrrelser opplever å bli stigmatisert og at de ofte ikke får den helsehjelpen de mener at de trenger, sier Tore Buer Christensen til Dagens Medisin. 

Han er spesialist i psykiatri, overlege på akuttseksjonen ved Sørlandet sykehus og medlem av forskergruppen for personlighetspsykiatri ved Universitetet i Oslo.

Buer Christensen viser til at drøyt ti prosent av befolkningen tilfredsstiller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse.

– Det er spesielt viktig at man i somatikken og i primærhelsetjenesten har rimelig oppdatert kunnskap om denne pasientgruppen, nettopp fordi de er så mange og bruker helsevesenet mye. 

Måler alvorlighetsgrad

I en kronikk i Tidsskriftet skriver Buer Christensen at med en innføring av ICD-11 i Norge, parallelt med nye revisjoner av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder (DSM), er det grunn til å tro at et endelig farvel med de spesifikke personlighetsforstyrrelsene vil komme i løpet av noen år. 

– Utredningspakkene foreligger og det foregår en rivende utvikling av kartleggingsverktøy og spørreskjema. Når det gjelder å ta i bruk ICD-11 i Norge, så er det fremdeles ikke tatt en avgjørelse om når det skal skje. 

– Endringen er såpass meningsfull at klinikere har tatt det i bruk i utredning og behandling i de spesialiserte miljøene for personlighetspsykiatri. 

Han påpeker at man møter mennesker med personlighetsforstyrrelser i alle deler av helsevesenet, og at det er viktig å formidle oppdatert kunnskap om hva en personlighetsforstyrrelse er og om behandlingsmulighetene som er tilgjengelige. 

Det finnes god, tilgjengelig og virksom behandling, men man er nødt til å ha et system som plukker ut hvem som skal ha denne behandlingen, ifølge ham. En vesentlig del av kritikken mot det gamle diagnosesystemet er nettopp at det i liten grad skiller pasienter basert på alvorlighetsgrad. 

– De gamle kategoriene erstattes med et mål på alvorlighetsgrad. Man går fra at enten har du personlighetsforstyrrelse eller ikke, til at det er noe du har mer eller mindre av. 

Spesifikke behandlingsmiljøer har allerede benyttet denne tilnærmingen i noen år, presiserer han. 

«Hvordan avsløre om kjæresten din er narsissist»

– I tabloidaviser ser man stadig overskrifter som «hvordan avsløre om kjæresten din er narsissist?» Begrepene har etter hvert mistet sin mening og denne måten å omtale det på er sterkt stigmatiserende. 

De gamle kategoriene er ikke lengre så valide som man en gang trodde.  

– Det man ønsker i dag, som man får med ICD-11, er langt mer individualisert utredning og behandling. En annen ny ting med det nye diagnosesystemet er at det er et trinnvis system.

Man skal kunne utrede pasienten etter hva man har av tilgjengelig tid og ressurser. 

– Man kan starte i primærhelsetjenesten og kartlegge om pasienten har en personlighetsforstyrrelse eller ikke, og deretter henvise til mer spesialisert og detaljert utredning. Jeg tror det er fornuftig. Man trenger å tilpasse diagnosesystemet til hvordan verden faktisk er. 

Mange pasienter får aldri utredning fordi det er for komplekst og tidkrevende for vanlige klinikker, ifølge Buer Christensen. Derfor er det viktig å ha et system som er mer virkelighetsnært og klinisk nyttig. 

Positive tilbakemeldinger fra pasienter

Tilbakemeldingene fra pasienter er at de opplever å bli sett og forstått på en helt annen måte gjennom denne kartleggingen, forteller overlegen.

– De opplever også at denne utredningen gir bedre forståelse av hva lidelsen består av, og hvorfor de har fått diagnosen. Å få en diagnostisk merkelapp at du har «emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse» er ikke så meningsfullt, sammenlignet med en mer individualisert og detaljert beskrivelse av plagene, som de kan kjenne seg godt igjen i. 

Denne måten å tenke på er ikke unik for personlighetsforstyrrelser. 

– Det har gjennomgående vært sterk kritikk over lang tid mot en kategorisk inndeling av psykisk lidelser. Psykiske plager er noe du har mer eller mindre av – veldig få psykiske lidelser egner seg for enten eller, avslutter han.

Powered by Labrador CMS