Riktig brukt kan tvang være god omsorg

Andenæs m.fl. kommer med dels sterk kritikk som tilsvar på en kronikk hvor styret i Npf redegjorde for en nylig avsagt dom i Borgarting lagmannsrett. De oppfordrer oss psykiatere til å ta den internasjonale utviklingen på alvor og sette oss inn i de medisinske, moralske og juridiske argumenter mot tvangsbehandling.

Vi er enige med Andenæs og kollegaer i at rettsstaten er en forutsetning for god psykiatrisk praksis, og at pasienter som underlegges tvang har krav på reelle rettssikkerhetsgarantier. En rettsstat med lover hjelper oss til å ha et samfunn hvor vi lever best mulig sammen. Retten til selvbestemmelse og autonomi er viktig, og folk skal beskyttes mot overgrep fra staten. 

Når det fattes tvangsvedtak i henhold til psykisk helsevernloven må ofte prinsippet om autonomi vike for plikten til å beskytte medborgere mot overgrep/skade fra andre borgere, eller for å beskytte en mot seg selv. Dette kan for eksempel gjelde personer med rusutløste psykoser som i enkelte situasjoner kan utgjøre en fare for andre eller personer med alvorlig depresjon som har en akutt selvmordstruet atferd. 

Vi tar det på alvor

Tvangsbruk kan være inngripende. Vi er helt enige med Andenæs og kollegaer om betydningen av rettsikkerhetsgarantier for pasienter som underlegges tvang. Norsk psykiatrisk forening har aldri sagt eller ment at tvangsbruk ikke skal være underlagt demokratisk kontroll. Men forvaltningen av lovverket skjer best i møtet mellom de utøvende fagfolkene og juristene som tolker og utvikler lovverket. Pasientene er best tjent med at vi kommer til en felles forståelse av hva som er godt nok, og at ikke legene bruker det meste av tiden sin på rapportering og dokumentasjon. 

I denne konkrete saken var Helse og Omsorgsdepartementet representert ved regjeringsadvokat Snipsøyr, som oppsummerte dommen slik: «Lagmannsretten har kome til at det var lovleg å gje henne medisin ved tvang, men at det har blitt gjort det ein kan kalle saksbehandlingsfeil.» Vi er kjent med at lagmannsretten i sin begrunnelse gikk lenger enn dette, og at bruddene ble begrunnet i manglende etterlevelse av kjernen i rettighetene – ikke i prosessuelle feil alene. Det tar vi på alvor.

Vi er kjent med at det pågår en rettslig utvikling internasjonalt – blant annet gjennom CRPD-komiteens anbefalinger og Verdens helseorganisasjon – som peker i retning av et sterkere vern mot tvang i psykiatrien. Norsk psykiatrisk forening følger denne utviklingen og mener den må tas på alvor i det videre arbeidet med å utvikle norsk lovgivning.

Ønsker mindre tvang

Fra 1. juni 2026 trer det også i kraft endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Den nye formålsbestemmelsen i phvl. § 1-1 fremhever helsehjelp av god kvalitet, forsvarlighet, menneskerettigheter og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Samtidig slås det fast at reglene skal «forebygge, begrense og fremme riktig bruk av tvang». Dette er en viktig presisering. Målet er ikke bare mindre tvang i statistisk forstand, men riktigere tvang: tvang skal forebygges når den kan unngås, begrenses når den er nødvendig, og brukes rettssikkert når lovens vilkår er oppfylt.

Psykiatere engasjerer seg på ulikt vis i utviklingen av menneskerettigheter, også internasjonalt. En stor andel land har ikke lover som beskytter mennesker med psykiske lidelser fra vilkårlig maktbruk. I Norge er heldigvis dette historie. Norsk psykiatrisk forening ønsker et kontinuerlig søkelys på god behandling og riktig bruk av tvang. Dette innebærer flere tiltak som kan bidra med redusert bruk av tvang som for eksempel bruk av FACT-team. 

Slike team bidrar til redusert bruk av tvangsinnleggelser – en nasjonal evaluering viste 42 prosent reduksjon etter inntak i FACT-team (1). Til tross for dette har bare 42 prosent av pasientene tilgang til FACT-team (2). Tvangsbruk kan dermed delvis skyldes mangelfull organisering og svikt i tjenestetilbudet, snarere enn pasientens tilstand alene.

Tvang kan være god omsorg

Norske psykiatere lager imidlertid ikke lovene. I vårt daglige virke må vi forholde oss til det som står i norsk lov og gjeldende rettspraksis. Gjeldende rettspraksis er fortsatt at tvangsmedisinering er lovlig. 

For oss som møter pasientene i de mest akutte fasene av sykdommen, kan det i enkelte situasjoner oppleves som et svik mot vårt ansvar som leger å avstå fra nødvendig tvang. Vi ser også at tvang, når den brukes med respekt og på minst mulig inngripende måte, kan være en del av god omsorg. Tvang kan bidra til å ivareta pasientens sikkerhet og helse i en kritisk situasjon. 

Norsk psykiatrisk forening ønsker en fortsatt åpen faglig og juridisk dialog om hvordan tvang kan begrenses og brukes på en måte som ivaretar både pasientens rettigheter og klinisk ansvar.

Referanse

1. Landheim A, Odden S (red.). Evaluering av FACT-team i Norge: sluttrapport. Hamar: NKROP, Sykehuset Innlandet HF; 2020.

2. Riksrevisjonens rapport om Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse: Myndighetene svikter en sårbar gruppe

Ingen oppgitte interessekonflikter

Styret i Norsk psykiatrisk forening:

Lars Lien, leder

Shahram Shaygani, nestleder

Kristina Lorentzen

Melissa Weibell

Niclas Halvorsen

Thomas Bremnes

Ulrika Larsson

Jan Ivar Røssberg

Jeanette Bjørke, rådgiver