Arbeidsrettet rehabilitering må være pasientens eget ønske
Direkte innsøking til arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten – et spørsmål om utforming
Kronikken fra Panagiotopoulos, Nyseth og Erdal om Stortingets vedtak 458 løfter frem viktige spørsmål om personvern, brukerrettigheter og ansvarsfordeling ved direkte innsøking fra NAV. De advarer mot et juridisk minefelt. Men mye bygger på et premiss om manglende frivillighet – et premiss som ikke trenger å ligge til grunn.
Bakgrunnen for vedtaket er kjent: Et vedvarende høyt sykefravær, særlig blant de med sammensatte helseplager som ofte faller mellom stolene i dagens system. Mange er for syke til å stå i arbeid over tid, men har diagnoser som gir lave prioriteringer i helsetjenesten. De får lange, fragmenterte forløp og blir gående passive – samtidig som de står for en betydelig del av sykefraværet. Tidlig og relevant innsats er avgjørende for å øke sjansene for varig retur til arbeid.
Arbeidsrettet rehabilitering er et etablert fagfelt som kombinerer medisinsk, psykososial og arbeidsrettet kompetanse for personer der helse og arbeidsevne påvirker hverandre gjensidig. Direkte innsøking må derfor forstås som et forsøk på å nå en gruppe tidligere og mer målrettet – ikke som en svekkelse av pasientrettigheter eller medisinsk fagansvar.
Fungerer ikke uten frivillighet
Kritikken i kronikken bygger delvis på forestillingen om at direkte innsøking vil innebære lav grad av frivillighet og uklare samtykkeregler. Dersom det var tilfelle, ville det selvsagt vært problematisk. Men arbeidsrettet rehabilitering fungerer ikke uten pasientens eget ønske om å komme tilbake til jobb. I dag avsluttes forløp når mål om arbeidsdeltakelse ikke er til stede, både i regionale vurderingsenheter og hos leverandørene. En utprøving gir derfor kun mening dersom den bygger på frivillighet, tydelig informasjon og eksplisitt samtykke.
Personvernregelverket er ikke et argument mot direkte innsøking, men en forutsetning som må ligge til grunn når ordningen utformes. Samtidig fordrer en slik modell et naturlig samarbeid med sykmeldende fastlege eller primærhelsetjeneste, slik at nødvendige helseopplysninger kan deles forsvarlig og det medisinskfaglige ansvaret ivaretas. Dette er allerede god praksis i feltet.
Åpenbart behov for innovasjon
Vi støtter behovet for en grundig prosess for å sikre at pasientens rettigheter ivaretas. De som får ansvar for utformingen må sørge for at frivillighet, samtykke og medisinsk fagansvar er tydelig regulert. Da er mye av det som beskrives som et juridisk minefelt allerede ryddet – og man har bedre forutsetninger for å treffe rett målgruppe.
Behovet for innovasjon er åpenbart. Antallet personer på helserelaterte ytelser understreker at dagens strukturer ikke fungerer godt nok. Direkte innsøking kan bidra til bedre samhandling mellom arbeid og helse og gi mer sømløse forløp for dem som trenger det mest. Derfor ønsker vi utprøvingen velkommen og bidrar gjerne med vår kompetanse i utformingen.
Interessekonflikt: AiR leverer i dag arbeidsrettet rehabilitering og kan være en potensiell leverandør i en fremtidig ordning med direkte innsøking.