Eldre har stor nytte av sykehusene – la dem få plass

Riksrevisjonens gjennomgang av eldres bruk av helsetjenester fra 2015 til 2024 viser at gruppen over 80 år i større grad benytter sykehus i dag enn tidligere. Det tegnes et bilde av at de eldste pasientene fortrenger andre grupper i sykehusene. Riksrevisor Karl Erik Schiødt Pedersen peker på at kommunene selv bør kunne håndtere en større del av helsetjenestene for eldre. Han advarer samtidig om at sykehusene kan bli overbelastet dersom utviklingen fortsetter.

En gjennomgang av rapporten viser derimot et mindre dramatisk bilde. Bruken av liggedøgn i sykehus blant innbyggere over 80 år er i nedgang. Det totale antallet liggedøgn i kommunale institusjoner for denne gruppen har økt noe. Samtidig har kommunene satset på omlegging til botilbud med fast tilknyttet døgnbemanning. I perioden har tilbudet økt med 12 prosent. Døgntilbudet til personer med demens er styrket. Veksten i antall ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester har nær doblet seg i perioden og har vært betydelig høyere enn i sykehusene.

Det mest påfallende i rapporten er veksten i polikliniske konsultasjoner ved sykehusene. I løpet av ti år har bruken blant de over 80 år økt med mer enn 30 prosent. Men denne utviklingen har flere forklaringer. Vi lever friske lenger enn før. Mange sykdommer debuterer senere. Økningen blant eldre må derfor også ses i sammenheng med nedgangen i de yngre gruppene. Bedre og mer skånsomme behandlingsmuligheter gjør dessuten at flere eldre kan nyte godt av helsetilbud i sykehus og leve lenger med sykdommer.

Dystre utsikter for kommunene

Et eksempel er øyesykdommer. Injeksjonsbehandling av alderssykdom i netthinnen gjør at eldre som tidligere ville utviklet synstap, kan bevare synet. I perioden har antallet sykehuskonsultasjoner for denne gruppen doblet seg. Mange lever også lenger med kreftsykdom. Til sammen utgjør disse tilstandene en tredel av polikliniske kontakter i sykehusene.

Når vi nasjonalt fremskriver aktiviteten i sykehusene i årene som kommer, tegner det seg ikke et dramatisk bilde. Veksten vil bli noe lavere enn i årene vi har lagt bak oss. Utsiktene for kommunene er betydelig dystrere. Når etterkrigskullene nå runder åtti år, vil den samlede belastningen på det kommunale tjenestetilbudet øke kraftig.

Kommunene er allerede under hardt press. Sykehusene overfører pasientansvaret stadig tidligere. I 2018 ble pasientene meldt utskrivningsklare i gjennomsnitt etter syv og en halv døgns liggetid. I 2022 var liggetiden et døgn kortere før ansvaret ble overført. At kommunene likevel har klart å ta imot pasientene, fremgår av at antallet overliggerdøgn på landsbasis ikke har økt siden 2022. Bortsett fra i Helse Nord har utviklingen vært flat eller svakt fallende – noe som tyder på at kommunene har strukket seg lenger for å løse oppgaven, ikke at de har sviktet den. 

Løser ingenting

Samtidig har kommunene fått et større ansvar for yngre brukergrupper gjennom nye lov- og forskriftskrav. Ressursene flyttes fra eldre til yngre brukere. Når etterkrigskullene nå for fullt gjør sitt pleiebehov gjeldende, vil situasjonen raskt forverres.

Riksrevisjonen synes å mene at helsetilbudet til de over 80 år i størst mulig grad bør ytes gjennom kommunale tjenester. Det er i så fall et feil premiss. Friskere aldring gjør at mange tilstander oppstår senere i livet. Stadig flere 80-åringer lever aktive liv og har stor helsegevinst av tilbudene de får i sykehusene. Dette er en gledelig utvikling. Og sykehusene vil trolig klare å håndtere oppgavene med denne aldersgruppen også framover.

Den virkelige utfordringen ligger i kommunene. Der må yngre brukergrupper med stadig større rettigheter veies mot en eldrebølge som først nå kommer for fullt. Å løse det problemet ved å skyve eldre pasienter ut av sykehusene løser ingenting – det flytter bare belastningen dit den allerede er størst.

Spørsmålet vi bør stille er ikke hvordan vi får sykehusene til å gjøre mindre, men hvordan vi gir kommunene det de trenger for å gjøre mer.

Ingen oppgitte interessekonflikter