FOREBYGGENDE: Det er unødvendig å selge undersøkelsespakker for friske barn. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kommersielle helseundersøkelser av friske barn uten symptomer er dårlig ressursbruk

Det er spesielt bekymringsverdig at informasjon eller reklame om unødvendige undersøkelser gis av autorisert helsepersonell.

Publisert
Ingunn Skogseth-Stevens

Vi tar til orde for at vi må ivareta og styrke det offentlige helsetilbudet til barn og unge i en tid med krevende kommuneøkonomi og innsparinger på alle felt. Dette for at befolkningen fortsatt skal få kunnskapsbasert oppfølging i den tverrprofesjonelle kommunehelsetjenesten. 

Kari Løvendahl Mogstad Foto: Cathrine Dillner Hagen

Det er med bekymring vi ser at foreldre oppfordres til å oppsøke helseundersøkelser for friske barn uten symptomer, for å få en bekreftelse på at det ikke feiler barnet noe. Kommersielle aktører tilbyr ofte slike kontroller for barn helt uten avvikende utvikling eller bevegelsesmønster. Oppfølgingen i seg selv er ikke direkte skadelig for barnet, men behandlingen er helt unødvendig og kan også medføre unødig bekymring for foreldrene. Vi er kritiske til markedsføring av helsetjenester som ikke bygger på et solid kunnskapsgrunnlag, eller der forskningsresultater brukes på en unyansert måte for å underbygge egen praksis. Det er spesielt bekymringsverdig at informasjon eller reklame om unødvendige undersøkelser gis av autorisert helsepersonell. 

Skaper sykeliggjøring og usikkerhet

Oppfordringer om rutinemessige undersøkelser av symptomfrie og tilsynelatende friske barn, og behandling på bakgrunn av variasjoner i utviklingen som er del av det normale mangfoldet man forventer blant barn er svært uheldig. I noen tilfeller kan behandlingen omhandle forespeiling av “quick-fix” av tilstander som ville gått over av seg selv, eller ved lavterskel veiledning ved helsestasjonen. Slik markedsføring kan derfor bidra til usikkerhet hos foreldre i en sårbar fase, sykeliggjøring av friske barn, og i verste fall manglende avdekking av tilstander som skal utredes og følges i spesialisthelsetjenesten. 

Ann Karin Swang

Dessverre er det i dag fortsatt store forskjeller i hva familiene blir tilbudt ved helsestasjoner og skolehelsetjenester rundt om i landet. Vi må bevare og styrke disse strukturene for å unngå en arena for kommersielle aktører med alternative tilnærminger til det etablerte kunnskapsgrunnlaget. 

Våre faggrupper representerer helsetjenester som tilstreber kunnskapsbasert praksis, og vi ønsker robuste offentlige helsetjenester for barn, unge og familier. I tillegg ønsker vi i større grad å styrke forebyggende og helsefremmende tiltak gjennom universelle tiltak som kommer hele befolkningen til gode. Foreldre og barn må kjenne seg trygge på at de får den beste oppfølgingen gjennom kommunehelsetjenesten, og at de blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten ved behov. 

Kloke valg

Hege Kristiansen leder for barnelegeforeningen og overlege barne- og ungdomsavdelingen i Helse Førde.

Flere faktorer kan bidra til dette: Helsepersonell, også kommersielle aktører, bør forholde seg til de ulike rådene som kommer frem i Kloke valg-kampanjen, som er kunnskapsbasert og har til hensikt å unngå overbehandling. Bemanningskalkulator for helsestasjon og skolehelsetjeneste foreslår en minstebemanning ved helsestasjonen, der det skal være både lege og helsesykepleier. Det er viktig at man ved helsestasjonene også har god tilgang på fysioterapeuter med kompetanse på barn, for at leger, helsesykepleiere og fysioterapeuter skal kunne følge opp barn og familier tettere og tverrfaglig i helsestasjonen. Reguleringer fra helsemyndighetene som Nasjonale retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten er vide og gir få føringer på hvem som skal gjøre hva i helsestasjonen og skolehelsetjenesten, og hvordan oppgavene skal løses. Dette gjør at tilbudet blir veldig ulikt og avhenger både av person og av kommunale prioriteringer. Behovet for revidering av retningslinjene og tydeligere føringer er derfor meldt inn til Helsedirektoratet. 

Vi oppfordrer politikere og ledere til å prioritere de tverrfaglige, offentlige, lavterskel og universelle helsetilbudene til barn og familier. Dette for at befolkningen fortsatt skal ha tiltro til at de får de mest kunnskapsbaserte rådene i den offentlige kommunehelsetjenesten. Det vil kunne bidra til bedre utnyttelse av de tilmålte ressursene vi har i helsesektoren og spare familiene for unødvendige bekymringer, behandlinger og utgifter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS