Kronisk nyresykdom er «elefanten i rommet»

Nyresykdom kan bli den femte vanligste dødsårsaken i verden innen 2040 dersom forebygging og behandling ikke styrkes betydelig.

I mai i fjor vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang en global resolusjon om nyresykdom. Resolusjonen slår fast at nyresykdom må behandles på linje med andre store ikke- smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes.

Dette er en tydelig beskjed til verdens land: Nyrehelse må høyere opp på den politiske dagsordenen.

Kronisk nyresykdom øker risikoen for hjerte- og karsykdom, funksjonstap og tidlig død. Sykdommen oppdages ofte for sent og behandles for lite. Resultatet er et stort og voksende folkehelseproblem, både globalt og i Norge.

Ingen tydelig strategi

Også i Norge er nyresykdom langt mer utbredt enn mange er klar over. Om lag 450 000 mennesker lever med kronisk nyresykdom, men de fleste vet ikke engang om det. Symptomene oppstår ofte først når rundt 90 prosent av nyrefunksjonen er tapt.

Til tross for dette finnes det i dag ingen tydelig nasjonal strategi for nyrehelse i Norge. Mange pasienter blir først fanget opp når sykdommen har utviklet seg langt. Det er dårlig helsepolitikk – både for pasientene og for helsetjenesten.

Fraværet er også tydelig i Folkehelsemeldingen (2022–2023). Mens kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes løftes frem, er nyresykdom nesten usynlig.

Må få større plass

Hvis vi skal bremse utviklingen av nyresykdom og redusere belastningen på helsetjenesten, må innsatsen starte tidligere og være bedre koordinert. Da må nyrehelse også prioriteres tydeligere i helsepolitikken.

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) har bedt om et møte med helseminister Jan Christian Vestre for å dele vår kunnskap. Så langt har svaret uteblitt. Det er paradoksalt, særlig fordi kronisk nyresykdom ofte omtales som «elefanten i rommet»: en stor og alvorlig utfordring som alle vet er der, men som likevel sjelden blir snakket om eller prioritert.

Stillheten fra helseministerens kontor gjør dessverre bildet enda mer treffende.

Verdens helseorganisasjon har gitt et tydelig signal. Nå er spørsmålet om Norge vil følge opp. For pasientene som lever med nyresykdom, og for helsevesenet som vil møte stadig flere nyrepasienter i årene som kommer, haster det å gi nyrehelse større plass i helsepolitikken.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Varsler ekstern gjennomgang: – Ser svært alvorlig på det som har kommet frem