Har Vestre det som skal til for å lande den neste store helsereformen?
Helse- og omsorgsministeren lanserte nylig ideen om Samhandlingsreformen 2.0. Er forslaget nødvendig, og har ministeren det mot og den gjennomføringsevne som skal til for å lykkes?
Annonse kun for helsepersonell
Helseminister Jan Christian Vestre har signalisert sterkere lut enn sin forgjenger Ingvild Kjerkol for å hindre personellmangel og for å viske ut skillet mellom tjenester i sykehus og i kommuner. Helsepersonellkommisjonen beskrev utfordringene og forslag til inngripende tiltak i sin rapport fra 2023. Kommisjonens analyse fikk bred tilslutning. Også de fleste foreslåtte tiltakene ble positivt mottatt. Kjerkol valgte å tone ned kommisjonens forslag om endring av forvaltningsmodell for helse- og omsorgstjenestene. Nå har Arbeiderpartiet (Ap) sin helseminister hentet fram dette reformforslaget igjen.
Dagens medisin (DM) har i en rekke artikler belyst reaksjoner på Vestres utspill. Tidligere leder i allmennlegeforeningen og styremedlem i Helse Sør-Øst RHF Petter Brelin hevdet i et intervju med DM at fastlegene kan lære av sykehusenes arbeid med kvalitetsutvikling, og at primærhelsetjenesten kan tjene på å organiseres i større fellesskap. Han tok også til orde for å samle fastleger og sykehus under samme paraply. Tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet Petter Øgar, foreslo å overføre ansvaret for fastlegene til helseforetakene allerede i et intervju i DM 19 i 2022. Han har i flere kronikker (VG 11.06.2023, DM 21.03.2024, og DM 21.11.2024) etterlyst kraftfulle politiske tiltak, styringsstyrke og prioriteringsevne for å kunne lykkes med nødvendige omstillinger. Øgar reiste nylig tvil om flere av helseministerens omstillingstiltak, slik de ble framstilt i VG 18.11.24.
Stortingsmeldingen om fastlegeordningen som legges fram våren 2025 kan gi pekepinn på reformens retning og kraft, ved å flagge mulig endring av forankringen til fastlegeordningen fra regjeringen.
En helsepolitisk svenneprøve
Annonse kun for helsepersonell
I en kronikk i DM foreslo professor emeritus Anders Grimsmo å styrke ulike tiltak i primærhelsetjenesten heller enn å framme en felles forvaltningsmodell for helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonellkommisjonen åpnet for begge deler.
Hurdalsplattformen gir helseministeren anledning til å iverksette utredninger om framtidig organisering av helseforvaltningen. Støtte fra opposisjonen må foreligge for at påbegynt arbeid kan overleve et mulig regjeringsskifte. Noe politisk støtte kan tenkes å komme fra Fremskrittspartiet (Frp). I sin regjeringsperiode sørget Frp for å prøve ut statlig finansiering av kommunale sykehjem. Frp ønsker nå å avvikle de regionale helseforetakene. De øvrige partiene har hittil vært avventende til Vestres forslag.
En helsepolitisk svenneprøve? Arbeiderpartiet har stått bak de fleste store helsereformene på 2000-tallet, som Fastlegereformen (2001), Sykehusreformen (2002), og Samhandlingsreformen (2012). Bedre pasientforløp har inngått i reformenes begrunnelser.
Stort omfang
Vestres varslede reform har et omfang på linje med gjennomføringen av Sykehusreformen, da eierskapet til sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten. Daværende helseminister Tore Tønne viste nødvendig mot og gjennomføringsevne, ledsaget av tempo og beslutningskraft som holdt motkreftene i sjakk.
Skal Vestre bli i stand til å føre sitt reformforslag i mål bør han vise tilsvarende gjennomføringsevne, også under et svakere Ap. Vestre har vist seg uredd, modig og utålmodig. Det gir likevel ingen garanti for å lykkes. Prosessen må tåle politisk motstand og kritikk fra interessegrupper. Fallhøyden er stor. En mislykket reform vil bety et betydelig nederlag, og spill av samfunnets ressurser. Han fortjener likevel støtte til å gå i gang med forberedelsene, for tiden er knapp.
Hva slags endringer kan komme? Det er større enighet om mål enn midler i helsepolitikken. Offentlig styring vil fortsatt prege helsevesenet. Signalene om en forvaltningsreform vil føre til endringer i dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, så vel som endringer mellom helseforetakene og kommunene. Endringene må ledsages av kompetanse og ressurser.
Nærmere om hva som vil komme, må vi vente på. Eierskap, finansieringsmodeller og helserettslige spørsmål må avklares og tilpasses for å fremme de ønskede effekter. Ulike modeller vil dessuten påvirke utforming og samspill i og mellom framtidige IKT-løsninger. Endringsomfanget vil kunne vise seg betydelig og det vil framstå risikofylt uten pilotering.
Annonse kun for helsepersonell
Helsepersonellkommisjonen etterlyser tydelige politiske grep. Nå ligger utfordringen hos ministeren.
Interessekonflikter: Skribenten er samfunnsmedisinsk rådgiver i eget selskap. Kronikken er ikke del av noe pågående oppdrag.
