Indremedisin for fremtiden

I 1975 vedtok legeforeningens landsstyre en omorganisering av de indremedisinske spesialitetene. Indremedisin ble hovedspesialitet, med fordøyelsessykdommer, geriatri og hjertesykdommer som grenspesialiteter. I 2019 ble spesialitetsstrukturen endret, og spesialiteten indremedisin ble sidestilt med de ni andre indremedisinske spesialitetene (akutt og mottaksmedisin, hjertesykdommer, nyresykdommer, geriatri, blodsykdommer, fordøyelsessykdommer, endokrinologi, lungesykdommer og infeksjonssykdommer).

Helseforetaksmodellen, innført i 2002, skulle legge til rette for likeverdige helsetjenester for alle innbyggere, bedre ressursutnyttelse og klarere ansvarsforhold i spesialisthelsetjenesten. En ny rapport fra Oslo Economics presenterer hvordan modellen fungerer i praksis, med utfordringer og mulige tiltak for å møte disse (1). Det pekes på at utdanningen av helsepersonell over tid har blitt mer spesialisert, noe som muliggjør økt kvalitet, men samtidig gjør det vanskeligere å bemanne vaktlag for døgnkontinuerlig akuttberedskap.

Økende grad av spesialisering i helsetjenesten skaper risiko for fragmenterte pasientforløp, der pasienter med flere og sammensatte lidelser ses av flere spesialister. Dette kan gi uhensiktsmessig ressursbruk, forsinket behandling, lengre innleggelsestid, manglende helhetlig vurdering og dårlig pasientflyt. Fastlegene må henvende seg til flere ulike spesialister for å få svar på spørsmål, og økende spesialiseringsgrad gir fare for at pasienter «faller mellom to stoler» og ikke passer inn i sykehusenes avdelingsstruktur.

En gyllen middelvei for fremtidens helsetjeneste

Indremedisin er en medisinsk spesialitet der fokuset er på diagnostikk, behandling og forebygging av sykdomstilstander innen hele det medisinske fagfeltet hos voksne og kan fungere som en brobygger mellom andre spesialiserte fagfelt.

Dersom indremedisin skal være en attraktiv spesialitet med tilhørende fagmiljø også i årene fremover, må det legges til rette for reelle karriereløp med utdanningsstillinger for leger i spesialisering (LIS) og overlegestillinger for ferdige spesialister, med arbeidsoppgaver tilknyttet medisinske overvåknings- og intensivavdelinger, faste tilsynsfunksjoner ved kirurgiske eller onkologiske avdelinger, vakt- og mottaksarbeid. Man må, basert på funnet i rapporten til Oslo Economics og den demografiske utviklingen, ta stilling til om det skal opprettes flere indremedisinske sengeposter og polikliniske tilbud.

Unge leger og medisinstudenter må tidlig få kunnskap om indremedisin som egen spesialitet og reell karrierevei, der man vil ha gleden av å jobbe med et bredt spekter av problemstillinger innen alle de indremedisinske fagområdene.

I fremtidens helsetjeneste må vi finne en gyllen middelvei med tilstrekkelig mange spesialister med høy grad av spesialisering på smalere områder, kombinert med spesialister med breddekompetanse, inkludert spesialister i indremedisin, for helhet i pasientbehandlingen, fleksibilitet og robusthet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser: