Kateryna Balabanova, som både er utdannet til sykepleier og lege, er nasjonal sjefssykepleier i Ukraina.
Kateryna Balabanova, som både er utdannet til sykepleier og lege, er nasjonal sjefssykepleier i Ukraina.

– I en forferdelig situasjon, har sykepleierne blitt uformelle ledere i helsetjenesten

I løpet av de 22 månedene siden Russland invaderte Ukraina, har sykepleierne i landet vist heltemot og lederskap, ifølge Ukrainas sjefssykepleier Kateryna Balabanova. 

Publisert Sist oppdatert

– For meg startet krigen i 2014, sier Kateryna Balabanova, som er nasjonal sjefssykepleier i Ukraina, til Dagens Medisin. 

I februar 2014 tok Russland kontroll over Krimhalvøya med bruk av væpnede styrker. Pro-russiske separatiststyrker tok også kontroll over deler av Donetsk- og Luhansk-regionene i Øst-Ukraina.

– Jeg er fra Luhansk og måtte flytte fra huset mitt, fra alt jeg eide og fra hjembyen min, sier  Balabanova. 

I de julepyntede lokalene til Helsedirektoratet på Storo i Oslo, i midten av desember, forteller Ukrainas sjefssykepleier om lidelse og heltemot, om ødeleggelser og gjenoppbygging, om en urokkelig vilje til å fortsette å kjempe og om viktigheten av støtten fra andre land.

Flere muligheter for sykepleiere

Balabanova besøker Norge for å lære om den norske helsetjenesten, og om hvordan sykepleiere er organisert og jobber i de ulike delene av tjenestene. Og for å fortelle om egne erfaringer både i fredstid og krigstid. 

Da hun selv begynte å jobbe som sykepleier i Ukraina, opplevde hun at det ikke fantes gode muligheter for å utvikle seg videre i yrket. 

– I vårt land, for 20 år siden, var det ikke noen mulighet for å bygge seg en karriere som sykepleier. 

Balabanova ville bygge en karriere, utdannet seg til videre til å bli lege og tok en doktorgrad. 

Da hun flyktet fra militærkonflikten i 2014, mistet hun jobben som lege ved sykehuset i Luhansk. Hun måtte starte på nytt i hovedstaden Kyiv. 

– Jeg hadde en drøm om å gjøre noe viktig for landet mitt og for sykepleierne, sier hun.

Balabanova begynte å jobbe som rådgiver for helseministeren. Her tok hun etter hvert initiativ til å etablere det nasjonale Senter for sykepleieutvikling, som åpnet i 2019. Senteret, som Balabanova leder, har ansvar for å forbedre rettighetene og mulighetene til sykepleiere og jordmødre i landets helsevesen. Da covid-pandemien kom året etter, fortsatte de arbeidet de hadde startet via digitale møter.

Nå er det mulig å ta både mastergrad og doktorgrad i sykepleie i Ukraina. 

200.000 valgte å bli i jobben

Så, 24. februar i 2022, iverksatte Russland en storskala invasjon av Ukraina.

– Da krigen startet, valgte mange av våre leger og særlig mange av våre sykepleiere å bli i Ukraina, og fortsette i jobbene sine.

– Sykepleierne sto overfor det vanskelige valget: Skulle de være mødre først og fremst, og ta med seg barna sine ut av landet til et trygt sted. Eller skulle de bli i Ukraina og fortsette å jobbe som sykepleiere?

De aller fleste valgte å bli. Mindre enn fem prosent av landets sykepleiere har flyktet til andre land, ifølge den nasjonale sjefssykepleieren.

– Rundt 200.000 sykepleiere valgte å fortsette i jobbene sine. Derfor har vi fremdeles et helsevesen.

Hun har samtidig stor forståelse for at noen flykter fra krigen til sikkerhet i andre land. Hun viser til at hun selv forlot hjemmet sitt i 2014.

– Den andre gangen, i 2022, valgte jeg å bli i Ukraina. 

Nå bor hun i hovedstaden Kyiv sammen med mannen og datteren sin. 

– Jeg er midt i denne situasjonen. Og jeg ser at erfaringen til våre sykepleiere er unik, og at vi må dele den med andre land.

– Sykepleierne har vist heltemot

Hun er tydelig stolt av landets sykepleiere. 

– Sykepleierne har vist heltemot. Og et nytt lederskap er født. I en forferdelig situasjon, der mange av de formelle lederne har forlatt landet, har sykepleiere blitt uformelle ledere i helsetjenesten.

Hun skynder seg å legge til at det er umulig å vite hvordan man vil reagere i møte med krig og våpen. 

– Ingen vet det før det skjer. Noen ganger har de formelle lederne blitt redde og flyktet. Det er helt normalt.

Nå trenger Ukraina å bygge videre på opplæringsprogrammene for sykepleierne, understreker hun.  

– Så kan sykepleierne også bli formelle ledere helsetjenesten vår i fremtiden.

Tok imot 136 barn i et bomberom

Historiene om sykepleiere som har tatt ekstra ansvar og jobbet under svært krevende forhold, er mange, ifølge Balabanova.

Hun forteller om sykepleiere som evakuerte pasienter mens russiske tanks ødela sykehuset de jobbet ved.

– Nå bygges dette sykehuset opp igjen, men det ble helt ødelagt. Da det skjedde var det sjefssykepleieren og en ung assistentsykepleier som evakuerte pasientene sammen.

Hun forteller om en jordmor som fortsatte å hjelpe fødende kvinner i et bomberom i Tsjernihiv-regionen.

– I løpet av 46 dager tok hun imot 136 barn, ifølge Balabanova. 

Stort behov for rehabilitering

Sjefssykepleieren har også besøkt Sunnaas sykehus HF for å lære mer om hvordan man i Norge jobber med rehabilitering. 

– Flere av våre soldater får rehabilitering der nå.

Som en del av Medevac-programmet har Sunnaas levert spesialisert rehabilitering til ukrainske pasienter med multitraumer, amputasjoner, hodeskader og ryggmargsskader.

Hun forteller at de er svært takknemlige for denne hjelpen, og at hun under besøket lærte mer om hvordan de organiserer rehabiliteringen på Sunnaas.

– I Ukraina gjennomfører vi en stor rehabiliteringsreform. Siden 2018 har vi bygget en ny rehabiliteringsmodell.

– Samtidig har krigen gjort at vi har fått et stort behov for rehabiliteringsavdelinger i Ukraina. Rundt 60.000 pasienter har mistet ben eller armer under krigen. Men det er også behov for mental rehabilitering, eller en kombinasjon av fysisk og mental rehabilitering.

Hun sier at hun under besøket var spesielt interessert i å høre om sykepleiernes rolle i rehabilitering.

– Vi har flere sykepleiere enn rehabiliteringspersonell i Ukraina nå, derfor snakket jeg med dem om hvilken rolle sykepleierne har i tverrfaglige rehabiliteringsteam.

– Må fortsette så lenge det trengs

– Hva mener du er de største utfordringene dere står overfor i Ukraina nå?

– Vi har mange store utfordringer, selvfølgelig ikke bare i helsevesenet, men også i helsevesenet.

– I 2022 sa vi at vi skal seire i 2023. Nå ser vi at vi må fortsette motstanden, og vi må fortsette til vi seirer. Vi har ikke noe annet valg. 

Dagens Medisin møter Balabanova 15. desember. Bare noen dager før intervjuet var det bombeangrep mot Ukraina, forteller hun. Og i dagene etter intervjuet melder NTB om nye russiske angrep. 

– Jeg vet ikke hva som skjer på julaften eller nyttårsaften. Vi har store utfordringer fordi våre folk må jobbe under slike forhold. Den største utfordringen for oss er å fortsette med dette.

– Vi må fortsette å beskytte landet vårt, samfunnet vårt og innbyggerne våre. Ikke så lenge det er mulig, men så lenge det trengs. Kanskje må vi fortsette selv om det virker umulig. All støtten vi får fra andre land hjelper oss, sier Kateryna Balabanova.

Powered by Labrador CMS