MAKTMENNESKE: Ingvild Kjerkol har stillingen som gir henne mest formell makt i Helse-Norge, men det er i kombinasjon med den politiske innflytelsen og gjennomslagskraften hun har i regjeringen at hun havner helt øverst på DMs maktliste, mener juryen.
MAKTMENNESKE: Ingvild Kjerkol har stillingen som gir henne mest formell makt i Helse-Norge, men det er i kombinasjon med den politiske innflytelsen og gjennomslagskraften hun har i regjeringen at hun havner helt øverst på DMs maktliste, mener juryen.

Hun har mest makt i Helse-Norge

Helseministeren går helt til topps i Dagens Medisins maktkåring for 2023. Det er akkurat som det bør være, mener Ingvild Kjerkol.

Publisert Sist oppdatert

Dette intervjuet ble gjort to uker før kontroversen om masteroppgaven til statsråden. Mer om det til slutt i saken.

For 12. gang kårer Dagens Medisin helse–Norges mektigste personer. Etter å ha vurdert rundt 300 navn, har juryen klart å enes om en liste på 100 personer. Helt øverst troner statsråden med ansvaret for helse– og omsorgssektoren. Og Ingvild Kjerkol er strålende fornøyd med akkurat det.

– Jeg er glad for å leve i et land hvor helseministeren er den mektigste i sektoren, at vår felles helsetjeneste er demokratisk styrt, og at uavhengige juryer kan gjøre frie vurderinger, sier hun.

– Det er hyggelig at jobben helseministeren gjør blir anerkjent, og så er det viktig for meg at den makten jeg har kommer til anvendelse. Dette er ikke en taburett der du sitter til pynt.

Se hele listen her.

Må brukes riktig

Helsemaktens høyborg er forbausende lite prangende. Kontoret til ministeren er ikke nevneverdig stort. Det runde møtebordet er klemt inn i et hjørne, utsikten er til bakgården. Det eneste som minner om ministermakt er et bakrom med et strykebrett, der skrukkene i powerantrekket kan glattes ut, og en liten sofa man kan ligge i fosterstilling på, ved behov.

Men det er her mange av de viktigste beslutningene i Helse–Norge tas. Her er Kjerkol omgitt av en departementsråd som følger hakk i hæl på makttoppen, og politiske rådgivere med betydelig faglig og politisk innflytelse.

ANSVAR: Med makt følger ansvar, men makt er også ansvar, mener helseministeren.
ANSVAR: Med makt følger ansvar, men makt er også ansvar, mener helseministeren.

Har man makt, så må man bruke den, mener Kjerkol. Og helst bruke den riktig.

– Med makt følger ansvar. For helseministeren har mye ansvar, og regjeringen har mye ansvar.

– Jeg jobber hver dag for å bruke den innflytelsen jeg har for å ivareta det store ansvaret det er å få denne sektoren rigget for fremtiden. Det er lett å ta tak i det dagsaktuelle – det kan en helseminister bruke hver time i døgnet på, for det er en levende sektor med mange ulike interesser. Men for meg er det viktig å løfte blikket og se helheten. Det er kun en helhetlig politikk som kan møte de mange utfordringene vår felles helsetjeneste står overfor.

Kriseforståelse

Jeg jobber hver dag for å bruke den innflytelsen jeg har for å ivareta det store ansvaret det er å få denne sektoren rigget for fremtiden.

Makten ministeren har strekker seg over hver knaus og holme i vårt langstrakte land. Helsetjenestene skal være lik – og god – uansett hvor du henger hatten din, og uansett hvor mange mynter du har på kistebunnen. Men vi er sykere og psykere enn på lenge. Køene til behandling vokser, akkurat som underskuddene i helseforetakene. Stopper du opp et eller annet sted akkurat nå og hører godt etter, kan du høre ordet ‘krise’ seilende på den kalde vinden. Et ord mange ansatte i sektoren bruker – over hele landet.

Men det er ikke umiddelbart en beskrivelse Ingvild Kjerkol er med på.

– Vi har en god helsetjeneste i Norge. Vi har også en god folkehelse sammenlignet med andre land. Men jeg er opptatt av det ansvaret som jeg også har for å se mot det som kommer. Det har allerede gitt oss utfordringer. Det norske samfunnet endrer seg mye med tanke på den alderssammensetningen vi har.

– Helse Nord er det tydeligste eksempelet. Nordland fylke har allerede passert flere over 65 enn under 20. Finnmark er neste fylke ut. Derfor står vi også i en omstillingsprosess i hele Helse Nord–geografien. Men dette vil vi også komme til resten av landet, så jeg mener det er viktig å løfte blikket litt opp fra de daglige utfordringene. Og de er mange i en så stor og kompleks sektor.

– Du setter likhetstegn mellom makt og ansvar...?

– Ja, det gjør jeg.

– Har du aktivt søkt makt, fra da du startet i politikken? Hvor viktig har det å ha makt vært?

– Den koblingen er hele årsaken til at jeg er politiker i dag, og sitter i regjering. Jeg kom inn i kommunestyret i Stjørdal som 20–åring, og jeg fikk veldig tidlig tillit fra mine partivenner.

STÅR BRA TIL: Selv om helsetjenesten er full sav store og små kriser, er den i all hovedsak veldig god, mener hun som har det øverste politiske ansvaret for sektoren i Norge.
STÅR BRA TIL: Selv om helsetjenesten er full sav store og små kriser, er den i all hovedsak veldig god, mener hun som har det øverste politiske ansvaret for sektoren i Norge.

Første lederverv hun hadde var som leder i Kontrollkomiteen i Stjørdal kommune. Kjerkol var også den første kvinnelige - og yngste - lederen i Stjørdal arbeiderlag, tidlig på 2000–tallet. 

– For meg henger ansvar og posisjoner sammen. Sånn er politikken.

Tidligere statsminister og Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg tillegges opphavet til sitatet om at «politikere som sier at de ikke er opptatt av makt, er jeg skeptisk til».

– Den skepsisen deler jeg. Det er derfor vi holder på med det her. For å kunne ta ansvar, og å påvirke samfunnsutviklingen. Når jeg går på jobb så gjør jeg det for å styrke og bevare en rettferdig og solidarisk felles helsetjeneste.

– Hvordan utøver du makten din best? Hvilke forutsetninger skal til for at maktpersonen Ingvild Kjerkol får vist frem sitt beste?

– Gjennom godt samarbeid med fagfolkene. Vi må ha en kunnskapsbasert tilnærming. Det er veldig viktig for meg.

– Jeg ble kritisert i den første tiden som statsråd for at jeg satte ned mange nye utvalg. Nå har mange av disse utvalgene levert, og vi har levert ny politikk. Vi har fulgt opp med endringer i lover og forskrifter, og vi har fulgt opp i de statsbudsjettene vi har lagt fram. Vi sa at vi skulle ta tak i fastlegeordningen først, og det har vi gjort. Der har vi nå veldig oppløftende resultater. Men vi er ikke ferdig, det er viktig for meg å si. Nylig signaliserte vi for eksempel omfattende endringer i sykehusfinansieringen.

Storbondemakt

Det handler om å prøve å gjøre en jobb for at det ikke skal bli vanskeligere for de helseministerne som kommer etter meg

Helseministeren insisterer på at det ikke er et forsøk på å smiske med sin regjeringspartner, når hun tyr til landbruket for å si noe om hva hun vil med ministerposten.

– Det handler om å prøve å gjøre en jobb for at det ikke skal bli vanskeligere for de helseministerne som kommer etter meg. Jeg liker å tenke på denne sektoren som en godt husholdert odelsgård – som skal være bedre i stand for neste generasjon enn da jeg tok over.

– Har du noen forbilder når det kommer til det å utøve makt? Noen som du mener har utøvd den med klokskap?

– Det er vanskelig for meg som er født i 1975, og kvinne i Arbeiderpartiet, å ikke nevne Gro. Hun ble aldri helseminister, men er lege og har vært generalsekretær i Verdens helseorganisasjon (WHO). Hun manøvrerte godt i det å ha et rasjonelt forhold til politikken, og tilpasset seg raskt politikkens rammevilkår. Hennes ønske var jo at Norge skulle søke EU–medlemskap, men folket sa nei. Dagen etter var hun på jobb for EØS–avtalen og det alternative sporet. Så hun er jo et stort, stort forbilde for hele min generasjon.

Politikere er forskjellige. Noen har mye patos og mindre logos, mens Kjerkol har behov for å lene seg tungt på logos, innrømmer hun. Noe av kritikken mot statsråden er nettopp at hun for ofte formidler sak, og sjeldent viser personlige, eller menneskelige sider – eller følelser.

– Etter at jeg ble statsråd havnet jeg i en veldig synlig posisjon for den norske befolkningen. Mye av den kritikken jeg har opplevd går på at det er litt for lite hjerte og litt for mye rasjonale. Men jeg er trygg på at jeg har empati på repertoaret også.

– I hvilken grad går det an å ha et pragmatisk forhold til politikken når man sitter i posisjoner og vil utøve noe?

– Politikken må være pragmatisk. Fordi politikk handler om å løse problemer. Og det handler om å løse problemer for innbyggerne i Norge. For vanlige folk. Politikken på sitt verste er jo når den kommer med en løsning på et problem ingen har oppfattet.

– Derfor er helsepolitikken mer takknemlig enn andre saksfelt. Fordi det er problemer nok å løse.

Økosystematisk

– Hva står igjen for at du skal være fornøyd med denne fireårsperioden?

– Vi må ha kommet lenger med det å sette fagfolkene først, og være den foretrukne arbeidsgiveren, slik at vi ikke mister fagfolk. Vi må ha en god plan for hvordan vi skal beholde, utdanne og rekruttere de fagfolkene vi trenger. Men vi har størst utfordring med sykepleierne, innrømmer Kjerkol.

Politikken på sitt verste er jo når den kommer med en løsning på et problem ingen har oppfattet

– Vi må sørge for at sykepleierne for det første får 100% fast stilling, men også muligheten for et karriereløp hvor de kan utvikle seg. Sykepleierkompetansens betydning er gjennomgående i hele helsetjenesten, både i klinikk og i lederstillinger.

– Sykepleierne vil mene at noe av svaret her er lønn, og det er det jo ikke villighet til å møte dem på...?

– I Norge har vi overlatt lønnsfastsettelsen og forhandlingsinstituttet til partene i arbeidslivet, og det skal vi fortsette med. Jeg mener oppriktig at frontfagsmodellen har tjent også de offentlige ansatte i Norge godt. At man fortjener god lønn for god og ettertraktet kompetanse – det er vi enig i. Men for meg å gå inn og gjøre noen avvik fra den modellen vi har, det er ikke aktuelt.

– Men hvis du sier at helsetjenesten skal være den foretrukne arbeidsgiveren for alle disse fagfolkene og spesialistene – tenker du da at det er andre deler av forvaltningen som står i veien for det?

– Jeg mener det er viktig å passe på at helsetjenesten får den prioriteten den skal ha i nasjonaløkonomien.

– Helsetjenesten er som et økosystem. Skrur du og gjør endringer i en del, så gir det utslag i andre deler av økosystemet. Jeg er som sagt opptatt av å tenke helhetlig. Jeg har mye av min politiske bakgrunn fra kommunal sektor, og kommunene er veldig gode på å se helheten. Det må vi også være helsesektoren. Vi kan ikke bare løse ett og ett problem.

 Anerkjent

– Hva tenker du er det viktigste som skal til for at helsetjenesten får den anerkjennelsen den fortjener?

– Nå har helsetjenesten stor anerkjennelse. Pasientene er veldig fornøyd, men dette handler også om arbeidsbetingelser, og opplevelsen av å få lov til å bruke kompetansen sin. Der har vi en jobb å gjøre. Vi er ikke gode nok og det må vi prioritere.

EMPATISK: Hun er blitt kritisert for å være for opptatt av sak, og ikke flink nok til å vise følelser. – Jeg er ganske sikker på et jeg har empati på repertoaret også.
EMPATISK: Hun er blitt kritisert for å være for opptatt av sak, og ikke flink nok til å vise følelser. – Jeg er ganske sikker på et jeg har empati på repertoaret også.

– Hvordan da?

– Vi må blant annet digitalisere, slik at helsepersonell kan ta i bruk moderne hjelpemidler. Det må bli mindre rapportering. Denne regjeringen gjennomfører også en tillitsreform i offentlig sektor. Mitt avtrykk på det skal komme i alt jeg legger fram, blant annet i Nasjonal helse– og samhandlingsplan.

Mer makt enn avmakt

– Du har allerede omorganisert direktoratene og fagetatene. Noen mener at enkelte direktorater styrkes, mens andre sier at omorganiseringen først og fremst styrker departementet. Hva tenker du om det?

I møte med de kreftene som vi har sett etter pandemien, blant antivaksere og konspirasjonsteoretikere – der kan jeg kjenne litt avmakt

– Jeg er ikke helt enig i det, men jeg er opptatt av å styrke det politiske ansvaret som departementet har, og da må man også ha noen linjer som bygger opp under det. Det er også et av læringspunktene etter pandemien. Når det kreves inngripende tiltak, for eksempel for å hindre smitte, så er det et viktig demokratisk prinsipp at det er de folkevalgte politikerne som tar de beslutningene. Med de endringene vi har gjort i sentral helseforvaltning har vi styrket departementets rolle i helseberedskapen.

– Når føler du avmakt?

– Det er nok mest i private sammenhenger.

– Aldri når du og en politisk motstander banker argumenter mot hverandre?

– Nei. Men i møte med de kreftene som vi har sett etter pandemien, blant antivaksere og konspirasjonsteoretikere – der kan jeg kjenne litt avmakt. For når rasjonelle argumenter ikke biter på, blir man bekymret for at motkreftene skal få innflytelse.

– Det er et veldig pussig begrep, det der. Avmakt. Siden jeg har vært så heldig at jeg har fått prøvd å aksle ansvar, så har jeg sjelden akseptert at her kan man ikke gjøre noe. Men jeg tror mange kan oppleve avmakt i møte med en så kompleks sektor, og det er ikke fritt for at jeg også trenger litt tid til å sette meg inn i ting.

– Hvordan vil du bli husket, da?

– Jeg vil i hvert fall bli husket som ei som ikke satt til pynt, men som gjorde det hun kunne da hun hadde muligheten. Politikk kan ikke bare være håndtering og utspill i media, det må gi konkrete resultater. Det er viktig for meg.

Fotnote:

Dette intervjuet ble laget to uker før Copyleaks-avsløringen om tekstlikhet i masteroppgaven til Kjerkol og hennes medstudent. Vi har stilt følgende spørsmål til statsråden via kommunikasjonsavdelingen:

  • Hvordan har du opplevd å stå i en storm du tidligere bare har sett andre statsråder bli utsatt for?
  • Frykter du for din politiske fremtid?
  • Vi snakket tidligere om forholdet mellom makt og avmakt – hvordan har du kjent på det i de siste dagene?
  • Sett i ettertid – er det noe du skulle ha gjort annerledes?
  • Makt henger tett sammen med tillit, og eventuell mangel på den. Tenker du at din makt er innskrenket etter dette?

Vi har fått følgende svar:

«Alle som har stått i denne typen mediestormer, vet hvor vanskelig det er. Det er viktig å puste med magen når beskyldningene hagler. Nå skal Nord universitet undersøke saken, det tenker jeg er bra.»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS