Sykehusene: Regjeringens kalkulator bommer med 4,5 milliarder

Du venter på en operasjon. Smertene holder deg våken, og du vet ikke når du kan komme tilbake på jobb. Så hører du helseministeren love milliarder til sykehusene og kortere ventetider. Da er det naturlig å tro at din tur kommer snart.  

Men mesteparten av økningen går med til å ta imot flere pasienter, fordi vi blir flere og eldre. Når vi regner inn resten av kostnadene og budsjettkravene, viser regnestykket vårt at sykehusene ikke engang har nok til å opprettholde dagens tilbud. Skal du opereres tidligere, må sykehuset også ha kapasitet til korte ned køen. 

Legeforeningens kalkulator 

Hvordan kan 3 milliarder i pluss bli halvannen milliard i minus? La oss ta det steg for steg. 

Regjeringen foreslår en økning på 3 065 millioner kroner utover beregnet pris- og lønnsvekst.  

Så trekker den inn 464 millioner gjennom et effektiviseringskrav. Da er det omtrent 2,6 milliarder igjen. 

Nesten hele dette beløpet, 2 560 millioner, trengs fordi vi blir flere og eldre. Sykehusene skal ta imot flere pasienter. De skal få et like godt tilbud som finnes i dag, og bare det det koster penger.  

Nå står det igjen 41 millioner. 

Men 190 millioner av økningen er allerede øremerket til bestemte tiltak innen psykisk helsevern, rusbehandling og beredskap. Dette er viktige formål, men pengene kan ikke brukes to ganger. Da er vi 149 millioner i minus. 

Til sist: Sykehusene går inn i det nye året med en regning som ikke er dekket: 1 300 millioner kroner i pris- og lønnsvekst fra i år. Den regningen forsvinner ikke ved nyttår. 

Dermed ender vi på 1 449 millioner i minus, altså nær halvannen milliard kroner. Fra Regjeringens pluss på drøyt 3 milliarder til vårt minus er avstanden 4,5 milliarder kroner. 

Sykehusene får altså flere kroner inn på kontoen, men ikke nok til å gi en større og eldre befolkning et like godt tilbud som i dag. 

Sykehusene betaler renter til staten 

I tillegg kommer økte renter på sykehusenes byggelån. Staten tilbyr ikke fastrente. Dermed må sykehusene betale mer for lånene sine når rentene stiger. Også disse pengene tas fra budsjettet til pasientbehandling. Når renteregningen vokser, blir det mindre igjen til folkene som skal bemanne sengepostene, operere og følge opp pasientene. Vi trenger nye sykehusbygg. Men vi må ha råd til å behandle pasientene i dem. 

Legeforeningen vil derfor skille drift og investeringer. Pasientene skal ikke få et dårligere tilbud fordi sykehuset bygger nytt eller får en høyere renteregning. 

Selvsagt skal vi bruke pengene godt. Som leger har vi ansvar for å unngå undersøkelser og behandling som pasientene ikke trenger. Vi vil finne bedre måter å jobbe på. Men staten kan ikke budsjettere med at dette løser alle problemene og så sende regningen videre til sykehusene når det ikke går.  

Til slutt er det én gruppe som betaler: pasientene. De må vente lenger. Noen blir dårligere mens de venter. Andre blir gående sykmeldt selv om de kunne vært tilbake på jobb etter behandling. For dem handler dette om å få hverdagen tilbake. 

Nå er det opp til Stortinget. Sykehusene må få nok til å dekke regningene og behandle flere pasienter. Pasientene har ventet lenge nok.