Fremtidens helsetjeneste bygges nedenfra

Norges helse- og omsorgstjeneste er i verdenstoppen. Men skal vi fortsatt ha helsetjenester i verdenstoppen også om ti, femten og tretti år, må vi gjøre endringer nå.

Et veiskille for vår velferdsmodell 

Perspektivmeldingen er brutal lesning. Offentlige utgifter øker raskere enn inntektene. Vi blir flere eldre og færre i jobb. Antallet med demens vil øke kraftig. Mange unge sliter med psykisk uhelse og utenforskap.

På toppen av dette mangler vi helsepersonell. Dette er det alvorlige bakteppet for regjeringens nye helsereform. Reformarbeidet er derfor en enorm mulighet. En mulighet til å ta de riktige grepene for fremtiden. Men da må vi bygge på det som faktisk fungerer, og styrke det som er aller viktigst.

Løsningen ligger rett foran oss 

Svaret er ikke en godt bevart hemmelighet. Tvert imot. Forskningen, med overveldende dokumentasjon fra blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO), er krystallklar: En sterk og myndiggjort primærhelsetjeneste er den mest effektive og bærekraftige løsningen. Det gir best helse for pengene. Det gjelder både i hverdagen og når kriser rammer.

En sterk primærhelsetjeneste handler om nærhet. Det handler om tjenester som er tilgjengelige der folk bor. Det er fastlegen, helsesykepleieren og hjemmetjenesten som hjelper din gamle mor.

Kommunen ser hele mennesket 

Det er ute i kommunene at vi ser hele mennesket. Man forstår hvordan boligsituasjon, skole, arbeid og sosialt nettverk påvirker helsen.

Denne helhetsforståelsen er selve nøkkelen til god forebygging og tidlig innsats. Kommunene kan jobbe på tvers av sektorer på en måte spesialisthelsetjenesten ikke kan. De samarbeider med boligkontor, NAV, frivillige organisasjoner, skoler og lokalt næringsliv.

Samhandling er krevende i dagens struktur 

Dessverre finnes det strukturer som i dag hindrer dette. Samhandlingen mellom sykehus og kommuner er ofte preget av avstand og fragmentering.

De regionale helseforetakene (RHF-ene) fremstår som fjerne for kommunene. De tar store, strategiske beslutninger om sykehusstruktur uten reelle arenaer for samarbeid med oss som kjenner innbyggerne og de lokale behovene. Regionale strategier kan sparke bena under viktig utviklingsarbeid lokalt.

Helsefellesskapene, der sykehus og kommuner møtes som likeverdige partnere, er en lovende modell. Men disse fellesskapene er ofte underfinansierte og mangler et reelt mandat til å påvirke de store linjene.

Kasteballer og økt spesialisering 

Et annet problem er den økende spesialiseringen i sykehusene. Leger og sykepleiere blir eksperter på stadig smalere fagfelt. Det skaper fragmenterte pasientforløp, der ingen ser hele bildet.

En pasient med KOLS kan også ha diabetes og angst. Men på sykehuset møter de tre ulike spesialister som «eier» hvert sitt forløp. Fastlegen i kommunen sitter igjen med ansvaret for å sy det hele sammen. Denne kasteballproblematikken er utmattende for både pasienter og helsepersonell.

Vi må dele data 

Digitalisering har muligheten til å skape større bærekraft, men da må vi først løse noen felles utfordringer. Aller viktigst er at vi lykkes med å la helseopplysninger følge innbygger og pasient. Data må deles mellom helsepersonell og med innbygger, der helseinformasjon er oppdatert og til å stole på. Komplekse lover og regler må fortsatt forenkles slik at deling av data er både smidig, enkelt og trygt. Lykkes vi med det, lykkes vi også med sammenhengende tjenester.

Kommunal sektor har de siste årene i stor grad samordnet sine nasjonale innsatser. Men vi møter på en fragmentert stat, som ikke i stor nok grad vektlegger primærhelsetjenestens behov. Dette gjør det krevende å få til felles prioriteringer og retning, ikke minst en økt gjennomføringskraft.

Fastlegen må bli i kommunen 

Fastlegen er navet i det norske helsehjulet. Ideen om å flytte fastlegene fra kommunene til sykehusene er en farlig feilslutning. Det vil rive opp et system som i all hovedsak fungerer, for å løse et problem som er langt mindre. Konsekvensen blir dårligere tjenester for de som trenger det mest.

Hvert år har fastlegene over 15 millioner konsultasjoner. I ni av ti tilfeller løser legen problemet uten henvisning til spesialisthelsetjenesten. Tenk på hva det betyr. Fastlegen er den viktigste portvakten vi har. Han eller hun sorterer de som trenger spesialisert hjelp fra den store majoriteten som kan og skal behandles lokalt.

Psykisk syke 

En gruppe som bekymrer oss, er innbyggere med alvorlige og sammensatte psykiske helse- og rusutfordringer. Vi trenger tydeligere ansvarslinjer hvor sykehusene tar sitt ansvar. Og vi trenger å sikre lengre opphold i spesialisthelsetjenesten. Hvis det skal skje må kapasitet, på døgnplasser i sykehus økes.

Rapporter fra både KS og spesialisthelsetjenesten dokumenterer hvordan mangelen på sikkerhetsplasser og egnede behandlingstilbud fortrenger pasienter som skulle hatt behandling i sykehus. Resultatet er at kommunene står alene med et behandlingsansvar de ikke er rigget for.

Helsetjenestene må bygges der folk lever livene sine 

Vår beskjed til helsereformutvalget er tydelig. Primærhelsetjenesten må være det ubestridte fundamentet i alt dere gjør. Vi må bygge helsetjenesten nedenfra og opp. Det er slik vi sikrer at også fremtidige generasjoner får den tryggheten og omsorgen de fortjener.

Ingen oppgitte interessekonflikter