SER INN I FREMTIDEN: Departementsråd Cathrine Lofthus tok for seg fremtidens utfordringer for helsetjenesten, og skjæringspunktet fag – politikk under Lederkonferansen 2024.
SER INN I FREMTIDEN: Departementsråd Cathrine Lofthus tok for seg fremtidens utfordringer for helsetjenesten, og skjæringspunktet fag – politikk under Lederkonferansen 2024.

– Politikk står noen ganger i veien for god faglig utvikling

Departementsråd og tidligere Helse Sør-Øst-direktør Cathrine Lofthus, pekte på to store utfordringer for fremtidens helsevesen - som kan og bør gjøres noe med – under Lederkonferansen 2024. 

Publisert

Under overskriften «Hvor går vi fremover? Hvordan styre helse og omsorgsfeltet i Norge i krysspress mellom fag og politikk?» pekte Lofthus på særlig to utfordringer for fremtidens helsevesen – men som både kan og bør gjøres noe med: personellmangel og samhandling. 

I likhet med flere andre på programmet viste også Lofthus til Helsepersonellkommisjonens rapport, der det blir slått fast at helsepersonell blir mangelvare i møte med fremtidens demografi og behov for helsetjenester:

– Vi kan ikke ha den samme personell-intensive veksten vi har hatt, også inn i fremtiden. Det blir færre ansatte per pasient og bruker. Det gjør at vi står foran et stort omstillingsarbeid, sa hun og slo fast at denne omstillingen vil kreve mye - ikke minst kompetente og dedikerte ledere - og rekruttering av disse. 

– Vi trenger motiverte, engasjerte, innovative og nysgjerrige ledere og medarbeidere med evne og vilje og omstilling, sa hun. 

Tenker ikke rekruttering på samme måte som private

Den tidligere administrerende direktøren i Helse Sør-Øst understreket imidlertid at det er langt fra nok å ha fokus på å rekruttere gode ledere. 

– Vi må jobbe mer med rekruttering. Vi må gjøre det mer attraktivt, sa hun og fortalte om sine to barn der den ene studerer økonomi, og den andre medisin, og der førstnevnte allerede blir forsøkt rekruttert av fremtidige arbeidsgivere, men ikke hen som studerer medisin. 

– De er ikke der. De tenker ikke rekruttering slik veldig mange private gjør. Men vi må lage attraktive arbeidsmiljøer, slik at vi beholder de flinke folka, og vi må tenke rekruttering, gjentok Lofthus. 

Samhandling

Lofthus trakk også frem samhandling mellom nivåene i helsetjenesten, som et område som bør og kan forbedres. 

– Det er for dårlig samhandling mellom tjenestene. Vi klarer ikke å møte pasientenes  behov for koordinert tjeneste på en god nok måte. 

Lofthus pekte på blant annet finansiering, organisering og økonomi som faktorer som bidrar til dette, men også styring, kompetanse og kultur. Hun trakk også frem påvirkning fra en rekke andre sektorer som spiller inn på styring av helse og omsorgstjenster - som sammen med allerede nevnte faktorer skaper et komplisert og utfordrende helsetjenestebilde nå og fremover. 

– Men vi må ikke la oss overmanne av kompleksitet og samtidighetsproblemer eller hva det nå måtte være. Vi vet jo rimelig godt hva vi står i, og i grove trekk hva som treffer oss. Vi har et godt utgangspunkt. Og vi har klar styringslinje med ansvar og oppgaver fordelt mellom de ulike aktørene, sa Lofthus og understreket at vi også har virkemidler til rådighet, som blant annet finansiering, organisering, lover og regler og mulighet til å skaffe til veie ny kunnskap. 

– I departementet legger vi vekt på alle disse virkemidlene i sammenheng, slik at de skal bidra til å fremme formålet. Og vi må unngå at de står i veien for hverandre - og det er ikke alltid sa lett, for det er ulike hensyn som skal fremmes og de kan stå i et motsetningsforhold, sa hun. 

Siste ord er det uansett ikke byråkratene som har. 

– Vi må avveie hensynene, og til slutt er det storting og regjering som tar beslutningene. 

Politikk versus fag

Krysspresset politikk-fag er også en utfordring for ledere og fagfolk i helsetjenesten.

– Så er det ikke til å komme unna at politikk noen ganger står i veien for god faglig utvikling. Og det har flere av oss opplevd som ledere. For spesialisthelsetjenesten vil jeg særlig trekke frem strukturendringer, sa Lofthus.

– Da jeg var i Helse Sør-Øst så tenkte jeg alltid politikk, tenkte alltid når er det valg. Jeg tenkte alltid vi må prøve å komme under radaren, gjøre gradvise endringer og ikke for store, for det vil vi bare ikke få til, sa hun og forklarte hva det er som noen ganger kan gjøre koalisjonen politikk-helse utfordrende:

– Når det kommer til struktur, så handler det jo ikke bare om helse, selv om vi mener det. Det handler om arbeidsplasser, det handler om identiteten til de menneskene som bor i den byen eller samfunnet der det er et sykehus. 

Lofthus understreket at det som er fag for noen, er politikk for andre, og at fagfolkene må være bevisst sin rolle og sørge for at det faglige er etterprøvbart og etterrettelig. 

– Vi skal passe på at politikerne har hørt vårt faglige råd. 

– Vi kan ikke vente sterk vekst i helse fremover

I tillegg til utfordringer pekte hun også på drivkrefter vi må forholde oss til fremtiden som vi ikke kan gjøre noe med, som demografi, økonomi, medisinsk utvikling, teknologi, klima og miljø, og  globalisering. 

– Vi står foran mange og krevende prioriteringer. 

Lofthus understreket imidlertid at vi har gode helse- og omsorgstjenester med dyktig personell. Norge bruker mye penger på helse per innbygger sammenlignet med andre land, og scorer høyt på de fleste parameter. I fremtiden vil det imidlertid bli større kamp om kronene, advarte Lofthus.

– Vi kan ikke vente sterk vekst i helse fremover.

Powered by Labrador CMS