MINDRETALL: Terje P. Hagen er professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Han sier helseministeren ville hatt en sterkere posisjon i en flertallsregjering.
MINDRETALL: Terje P. Hagen er professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Han sier helseministeren ville hatt en sterkere posisjon i en flertallsregjering.

Helse-Norges mektigste: – Kjerkol er svakere enn sine forgjengere

UiO-professoren tror trenden med styrking av pasientenes rettigheter fortsetter i årene som kommer. 

Publisert Sist oppdatert

Hvem har makt i norsk helsevesen? Hva er makt? Og er makten i endring? Terje P. Hagen er professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Han er tidligere leder ved instituttet og har ledet flere offentlige utvalg og ekspertgrupper, blant annet utvalget som utredet finansieringsløsningen for helseforetakene etter sykehusreformen i 2002.

– Dagens helseminister står svakere enn sine forgjengere. Det har primært sammenheng med at vi har en mindretallsregjering, i tillegg til at det er relativt store motsetninger mellom de to regjeringspartnerne, og også innad i Arbeiderpartiet, sier Hagen til Dagens Medisin.

Tilbaketog

Hagen viser til de pågående prosessene i Helse Nord som eksempel på de omtalte motsetningene. I den prosessen har både profesjonsgrupperinger, opposisjon og lokalpolitikere relativt stor makt, slik vi har sett i diskusjonene rundt akuttberedskapen ved lokalsykehusene i Lofoten og Narvik.

– I slike situasjoner blir det helseministeren mot alle. Resultatet er det tilbaketoget vi nå har fått, sier Hagen.

Han sammenligner prosessen med endringene i akutt-tilbudet i Nordfjordeid. Den gangen landet man, etter interne prosesser i den rødgrønne regjeringa, på å beholde det akuttmedisinske tilbudet, men legge ned akuttkirurgien. Hagen mener dette er en løsning som har i ettertid har vist seg å være relativt vellykket.

Pasientene har makt

Nest mest makt i helse-Norge etter Hagens mening, er pasienten selv.

– Pasientene har fått flere klart definerte rettigheter. I tillegg har mange pasienter muligheten til å kjøpe seg tjenester det offentlige ikke tilbyr. Dagens helsetilbud formes på mange måter av den dynamikken som skapes i spennet mellom politisk styring og pasientenes markedsmakt, sier han.

Professoren peker på at vi går inn i en periode der mangel på helsepersonell skaper behov for en strammere rasjonering av helsetjenester. Det kan gi bedre prioriteringer i det offentlige helsevesenet, men de som blir prioritert bort vil kunne velge å kjøpe private tjenester. 

– I dag har vi ikke muligheter til å hindre framveksten av et privat-privat marked, altså et marked der private tilbydere finansieres ved privat betaling.

EØS og pasientmobilitet

En problemstilling som diskuteres lite, ifølge Hagen, er hva EØS-avtalen betyr for norske helsetjenester.

– Det ligger noen reguleringer i EØS-avtalen som vi ikke har tatt helt inn over oss. Det er etablert ordninger for pasientmobilitet innenfor EU-systemet som egentlig er langt mer liberale enn det som fremgår av den norske forståelsen av reguleringene. I Norge er forståelsen at en pasient som har fått rett til helsehjelp kan motta behandling i utlandet dersom det ikke er tilstrekkelig kapasitet i Norge. Forståelsen i flere EU-land er at kapasitetskravet ikke er relevant. Det blir interessant å se hva som skjer den dagen en norsk pasient tar sin sak dette til domstoler i EU/EØS-systemet for en avklaring av lovverket.

Profesjonsmakt

Profesjonene i helsevesenet har også en ikke ubetydelig makt, både lokalt og nasjonalt, påpeker Hagen.

– Profesjonene spiller på Regjeringens relativt svake posisjon i Stortinget, og kan mobilisere opposisjonen.

Mellomledere på helseforetak og sykehus er også avhengige av å spille på lag med profesjonsforeningene. De definerer både problemstillinger og løsninger, og er nødvendige for å få beslutninger igjennom.

Når det gjelder makten i norsk helsevesen i tiden som kommer, tror Hagen vi fortsatt vil se en trend med styrking av pasientrettigheter, og slik det har skjedd med retten til omsorgstjenester som brukerstyrt personlig assistent (BPA).

– Blir det etablert en flertallsregjering, vil helseministeren kunne styrke sin posisjon vesentlig, avslutter han.

 Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS