MÅ IKKE RASERES: Tillitsvalgte påpeker at de regionale funksjonene i Tromsø og Bodø ikke må svekkes i en bærekraftig struktur for spesialisthelsetjenesten. «Den viktige utvikleren universitetssykehuset er for landsdelen kan ikke utsettes for nedbygging eller rasering», uttalte de tillitsvalgte i drøftingsmøtet før jul.
MÅ IKKE RASERES: Tillitsvalgte påpeker at de regionale funksjonene i Tromsø og Bodø ikke må svekkes i en bærekraftig struktur for spesialisthelsetjenesten. «Den viktige utvikleren universitetssykehuset er for landsdelen kan ikke utsettes for nedbygging eller rasering», uttalte de tillitsvalgte i drøftingsmøtet før jul.

Tillitsvalgte i Helse Nord vil ha risikoanalyser for enheter som er foreslått nedlagt

Konserntillitsvalgte i Helse Nord RHF reagerer på omstillingsprosessen i Helse Nord, og savner flere ting i RHF-direktørens rapportutkast om endringer i sykehusstrukturen i regionen.

Publisert

«Det fremgår ikke av drøftingsutkastet hvilke vurderinger konserntillitsvalgte forventes å ta stilling til og konserntillitsvalgte har ikke oversikt over hva som blir lagt fram for styrebehandling 09.01.24», skriver de tillitsvalgte i en drøftingsprotokoll fra 21. desember.

Protokollen er fra et møte hvor dokumentet «Tiltak for å sikre bærekraft – utkast til helhetlig plan for funksjons- og oppgavedeling» fra 14. desember ble drøftet mellom konserntillitsvalgte, konsernverneombud og Helse Nord RHF.

Protokollen viser at de konserntillitsvalgte uttalte i møtet at det de har fått til vurdering er omtalt som et utkast, og at det helt frem til drøftingen derfor har vært uklart om man tar stilling til et endelig forslag.

Administrerende direktør i Helse Nord RHF Marit Linds anbefaling om ny struktur ble offentlig etter nyttår. 

De tillitsvalgte mener også at det er for mange mangler ved selve innholdet og begrunnelsen i den helhetlige planen til at de kan stille seg bak forslaget fra desember.

De konserntillitsvalgte viser til at dokumentet ikke inneholder noen konklusjon av administrerende direktørs vurderinger og inneholder ingen sammenstilling eller samlet fremstilling av administrerende direktørs vurderinger.

«Konserntillitsvalgte anbefaler ikke administrerende direktør at saken oversendes styret for behandling og til utsendelse på høring», kan man lese i drøftingsprotokollen som nå er offentlig sammen med styrepapirene til det ekstraordinære styremøtet 9. januar.

Vil ha ROS-analyser på lokalt nivå

De tillitsvalgte ber om at «det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser på lokalt nivå for alle enheter som vurderes nedlagt eller omstilt, inkludert konsekvenser for prehospital tjeneste som følge av endringene, som bidrar til beslutningsgrunnlaget i dette arbeidet før saken styrebehandles og eventuelt sendes ut på høring.»

De viser også til bemerkninger og dissens som er fremkommet i arbeidsgruppene hvor konserntillitsvalgte har medvirket, og ber om at utsendt saksgrunnlag følger denne protokollen.

Man kan også lese at de tillitsvalgte påpeker at de regionale funksjonene i Tromsø og Bodø ikke må svekkes i en bærekraftig struktur for spesialisthelsetjenesten.

«Den viktige utvikleren universitetssykehuset er for landsdelen kan ikke utsettes for nedbygging eller rasering», skriver de tillitsvalgte.

– Ikke gode nok argumenter for å rasere sikkerheten for befolkningen

I en protokolltilførsel fra møtet fra Kari Baadstrand Sandnes, konserntillitsvalgt for LO Stat, uttaler Sandnes at de vil støtte høringer som ser på funksjonsdelinger som øker pasientsikkerheten og ikke svekket den, og oppfordrer Helse Nord om å umiddelbart starte et arbeid med oppgavedeling som kan stabilisere arbeidsstokken og bidra til økt rekruttering.

– LO Stat hevder at det foreligger ikke gode nok argumenter for å fortsette en prosess som raserer sikkerheten for befolkningen, siteres Sandnes på i en protokolltilførsel i drøftingsprotokollen.

Fagforbundet i LO-stat står samlet om å utvikle dagens struktur i den nord-norske spesialisthelsetjenesten, kan man lese.

Martin Øien Jenssen, konserntillitsvalgt for Akademikerne, viser til Legeforeningens resolusjon fra 2015.

I resolusjonen, som ble enstemmig vedtatt, står det:

«Kombinasjonen av spesialitetene indremedisin, kirurgi og anestesi er en forutsetning for god faglig kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus. Akuttfunksjon forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi, med tilgang til radiologi- og laboratorietjenester.

Sykehus må gis nødvendige ressurser til å sikre kvalitet på diagnostikk og behandling. Det må være systemer for å opprettholde og videreutvikle robuste fagmiljøer som rekrutterer godt.

Befolkningen må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted. Velfungerende lokalsykehus er nødvendige i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Reisetid, geografi og værforhold er tungtveiende faktorer som krever lokalsykehus med full akuttberedskap.»

Protokolltilførselen støttes av konserntillitsvalgte fra LO Stat, YS, UNIO og SAN, står det.

Verneombudet: – Rapporten fremstår som uferdig

Jeanette Mikalsen, konsernverneombud, tar opp flere ting i sin protokolltilførsel og peker blant annet på at Helse Nord ved flere anledninger har vist til ansvaret for å sikre bærekraft i regionen, og at risiko- og sårbarhetsanalysen som er gjennomført og lagt ved drøftingsgrunnlaget blant annet skal være med på å gi et godt beslutningsgrunnlag.

– Rapporten fremstår som uferdig og derav vanskelig å få til reell forankring blant foretaksverneombudene. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag bør lokale fagområder, tillitsvalgte og verneombud være tidlig på plass slik at medbestemmelsen i henhold til lov og avtaleverk overholdes, men også slik at Helse Nord får et best mulig beslutningsgrunnlag, står det i protokolltilførselen fra Mikalsen.

Mener utkastet strider med Hurdalsplattformen

Det fremkommer av drøftingsprotokollen at de tillitsvalgte er tydelig uenig i tidslinjen og tidsaspektet for utredningen, og det vises til drøftingsprotokollen fra februar 2023 hvor det stadfestes uenighet om tidslinjen som ble valgt for arbeidet.

De tillitsvalgte mener Helse Nord ikke har hensyntatt det regjeringen skriver i Hurdalsplattformen: 

«Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus» og at man skal «Utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen.»

De peker på at de berørte kommunene i regionen i for liten grad er involvert i utformingen av dokumentet og at saken i for liten grad ser på hvordan forslagene kan påvirke kommunehelsetjenesten, og savner en mer helhetlig behandling der hele tjenesten sees under ett.

Det påpekes også at utdanningsinstitusjoner ikke har blitt gitt anledning til å uttale seg underveis i prosessen, selv om de kan bli berørt av Helse Nords omstilling.

Det vises også til at Helsedirektoratet ferdigstiller to utredninger av fødsel- og barselomsorgen høsten 2024, som vil få betydning for spesialisthelsetjenesten.

Savner flere ting i ROS-analysen

I høringsutkastet som skal behandles i det ekstraordinære styremøtet 9. januar kan man lese at det er gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på et overordnet nivå og hele regionen sett under ett. S

De tillitsvalgte påpeker at de kun deltok på dag én av helhetlig plan, og at de ikke er gitt anledning til å medvirke i utarbeidelsen av såkalte «suksesskriterier» i ROS-analysen av helhetlig plan. 

De viser til at analysen er gjennomført på det de mener er et for overordnet nivå, at man kun har analysert overordnede alternativer for hele regionen.

«Det betyr at ROS-analysene samlet sett ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å ta avgjørelser på lokalt nivå̊. Likevel vil analysen bidra til beslutningsgrunnlag i et arbeid som kan føre til at enheter legges ned eller omstilles», kan man lese at de tillitsvalgte uttalte i møtet.

De ber om at det gjennomføres ROS-analyser på lokalt nivå for alle enheter som vurderes nedlagt eller omstilt, inkludert konsekvenser for prehospital tjeneste som følge av endringer, som et bidrag til beslutningsgrunnlaget i arbeidet før saken styrebehandles og eventuelt sendes ut på høring.

Hvordan de ansatte, også innen prehospital tjeneste, blir påvirket av endingene er heller ikke ROS-analysert påpeker de tillitsvalgte.

Det påpekes at de konserntillitsvalgte ikke er gitt anledning til å forankre arbeidet i arbeidsgruppene intern i konserntillitsvalgt-kollegiet og i egne linjer. De viser til at e-post med utsendte dokumenter er merket med at dokumenter ikke kan deles, noe de tillitsvalgte har tatt til etterretning på tross av merknaden ikke er hjemlet i lov og avtaleverk.

«Konserntillitsvalgte stiller seg kritisk til at et arbeid som er så viktig for ansatte i regionen ikke kan forankres hos de det gjelder og de vi representerer.»

De mener også at det har vært svært liten tid til forberedelse til ROS-analysen, og viser til at dokumenter ble utsendt 1. desember og at ROS-analysen ble gjennomført 5. desember, noe de mener ikke er tilstrekkelig tid.

«Basert på det overnevnte har Konserntillitsvalgte opplevd det svært vanskelig å ta stilling til de spørsmålene som stilles i ROS-analysen og er usikre på verdien i de svar som er gitt.»

Hvordan sikre helsefremmende og attraktive arbeidsplasser?

Konserntillitsvalgte i RHF-et mener det mangler en utredning av hvordan det skal sikres helsefremmende og attraktive arbeidsplasser i Helse Nord, og lurer på hvordan det er tenkt å oppnå målet om «Målrettet oppbygging av egen kapasitet».

De mener at å legge til rette for attraktive arbeidsplasser forutsetter en kompetanse om hva som skal til for å gjøre arbeidsplassene attraktive, og en villighet til å gjøre de endringer som skal til for å sørge for det. Det vises til at det i styresak 11-23 er hevdet at «erfaringer viser at ansatte opplever mindre arbeidsbelastning, større muligheter for faglig utvikling og bedre arbeidsmiljø i store enn små fagmiljøer», men de tillitsvalgte kan ikke se at det er bekreftet i saksframlegget, står det i drøftingsprotokollen.

Powered by Labrador CMS