Illustrasjon Helse Møre og Romsdal
OFFENTLIG TILBUD: Den beste løsningen framover er å bruke ressursene til å styrke egne fagmiljøer i foretaket og bygge et mer robust offentlig tilbud til pasientene, mener klinikksjefen ved Klinikk for psykisk helse og rus.

Avslutter avtaler med private aktører i psykisk helsevern: Skal styrke eget fagmiljø

Klinikk for psykisk helse og rus i Helse Møre og Romsdal skal rekruttere 25 psykologer, fagkonsulenter og leger. Den beste løsningen er å bruke ressursene til å styrke egne fagmiljøer, ifølge klinikksjef Ståle Hoff. – Svært positivt, mener foretakstillitsvalgt Siri Næs. 

Publisert

I kjølvannet av covid-pandemien opplevde helseforetakene en stor økning i henvisninger innen psykisk helsevern. I juni 2022 valgte Helse Midt-Norge å inngå tidsavgrensede avtaler med private aktører for å håndtere økningen. 

Blant disse var Medi 3 i Ålesund og Unicare Coperio i Molde, som til sammen behandler rundt 1000 pasienter i året. 

Høsten 2023 ble det gjennomført en evaluering av effekten av de private tilbudene i regi av Helse Midt, hvor Helse Møre og Romsdal deltok.

– Vi ga innspill på at samarbeidet med Medi 3 og Unicare har vært godt og de har levert gode tjenester for oss. Samtidig kom evalueringa fram til at de private avtalene hadde gitt begrenset effekt, sier klinikksjef Ståle Hoff, ved Klinikk for psykisk helse og rus i Helse Møre og Romsdal. 

Avtalene med de private aktørene utgår 30.juni i år. 

– Den beste løsningen

Hoff viser til at Helse Møre og Romsdal gjennom oppdragsdokumentet fra Helse Midt har fått i oppgave å øke aktiviteten innenfor psykisk helsevern i tråd med aktivitetsveksten i statsbudsjettet. 

– Vår vurdering er at den beste løsninga framover er å bruke ressursene til å styrke våre egne fagmiljøer i foretaket og bygge et mer robust offentlig tilbud til våre pasienter. Gjennom å styrke egne fagmiljøer kan vi levere gode tjenester, samtidig som vi reduserer kostnadene sammenlignet med bruk av private avtaler. 

Nå starter arbeidet med å øke kapasiteten i foretaket. 

– Sterke og robuste fagmiljøer er avgjørende for å sikre god pasientbehandling, samtidig som vi jobber for korte ventetider og en reduksjon i antall fristbrudd.

Det vil, ifølge Hoff, ta tid å bygge opp kapasiteten i foretaket. I en periode vil dermed ventetidene øke. 

– Vi vil likevel trygge befolkninga på at hastesaker vil bli prioritert.

Må ansette flere psykologer og leger

Hoff forteller at de har behov for å ansatte rundt 25 psykologer, fagkonsulenter og leger. 

– Vi jobber med en detaljert kartlegging av behov for stillinger og kompetanse nå, og har et mål om å lyse ut stillinger innen kort tid.

Ifølge klinikksjefen har Medi 3 i Ålesund og Unicare i Molde fulgt opp rundt 1000 pasienter årlig etter henvisning fra Helse Møre og Romsdal. 

– Vi har ikke nødvendigvis hatt utfordringer med å få psykologer eller fagfolk i stillingene våre, men det er en utfordring at mange slutter på grunn av at arbeidspresset blir for høyt og en opplever mindre mulighet for å gi god behandling, sier psykolog Siri Næs. Hun er foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening i Helse Møre og Romsdal HF. 

Hun presiserer at det vil være lettere å ivareta behandlerne dersom man har nok folk på jobb.

– Svært positivt

Psykologforeningen har lenge vært tydelig på behovet for å styrke poliklinikkene i psykisk helsevern, påpeker Næs. Hun forteller at de over flere år har sett stor økning i henvisninger – uten at man har fått flere behandlere. Dette har ført til store utfordringer blant annet med lange ventelister. 

– At det nå planlegges 25 ekstra stillinger er svært positivt.  

Helse- Midt fikk 60 millioner kroner i øremerkede midler for tilleggskjøp av private innen psykisk helsevern i 2022 og 2023. 10 millioner kroner ble brukt i 2022 og 50 millioner kroner i 2023. Dette var altså ekstra midler i forbindelse med pandemien.

– Dersom de private avtalene skulle vært videreført ville Klinikk for psykisk helsevern og rus betalt for dette over eget budsjett, noe som ville forverret tjenestene i poliklinikkene og gitt betydelig større utfordringer med ventelister og behandling til de som trenger det. Dette ville påvirket pasienter og kapasitet svært negativt. 

Næs forklarer at midlene som har blitt brukt til de private tilbudene var en engangssum. Om psykisk helsevern ikke får tilført disse midlene i sine budsjetter i fortsettelsen er det, ifølge henne, en reduksjon i tilbudet innen psykisk helsevern. 

Mulighet til å søke midler

I revidert nasjonalbudsjett har helseforetakene i Midt-Norge fått varig økt bevilgning for å sette dem i bedre stand til å prioritere psykisk helsevern og rask tilgang til helsetjenester.

– I tillegg har Helse Møre- og Romsdal HF mulighet til å søke midler til gjennomføring av prosjekter innen den regionale satsingen «Sikre kritisk kompetanse i PH og TSB» som skal bidra til å ytterligere styrke disse fagområdene i hele regionen, sier assisterende fagdirektør Ragnhild Johansen i Helse Midt-Norge. 

Johansen viser til at prosjektet «Sikre kritisk kompetanse i psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)», har mål om å sikre tilgang på riktige fagressurser med riktig kompetanse til riktig tid. 

– Prosjektplanen er vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF og satsningen finansieres med inntil 100 millioner kroner i perioden 2024 til 2026.

Powered by Labrador CMS