Viktig støtte for å bedre Helseplattformen

De fire IT-lederne Morten Moe Gjendemsjø, Laila Aarseth, Hanne Valeur og Magnus Moan mener det er feil signal av regjeringen å tildele Helse Midt-Norge RHF 200 millioner for å bedre brukervennligheten i Helseplattformen. De fire representerer selskaper som alle konkurrerer innbyrdes, men som står sammen om å oppfatte seg som konkurrenter til det offentlige-offentlige samarbeidet for å etablere én felles journal for innbyggerne i Midt-Norge.

Tildeling til Helseplattformen AS?

Følgende forhold er viktig: 1) Regjeringen har ikke foreslått å tildele midler til selskapet Helseplattformen AS, men til spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, gjennom Helse Midt-Norge RHF. 2) Journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen er ikke er identisk med selskapet Helseplattformen AS, men omfatter forvaltningsmiljøer i sykehus og kommuner.

Regionalt utprøvingsprogram

Helse Midt-Norge RHF fikk i 2016 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre «et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet «Én innbygger – én journal»». Målet var å utvikle en felles løsning som kunne bidra til bedre samhandling i helsetjenesten. I 2019 ble det ikke-kommersielle selskapet Helseplattformen AS etablert som en ramme rundt samarbeidet på tvers av sykehus og kommuner. Etter en åpen anbudskonkurranse inngikk Helseplattformen AS kontrakt med det det amerikanske selskapet Epic Systems som er verdens største leverandør at journalsystemer. Å tilpasse systemet til norske forhold har vært og er et nybrottsarbeid, og det å lage en felles løsning med den kommunale helse- og omsorgstjenesten bidro til økt kompleksitet. Dette oppdraget var et gigantisk innovasjonsprosjekt som ble gjennomført under krevende forhold under en pandemi.

Høyere innføringskostnader en forutsatt

Utviklingsprosjektet er gjennomført innenfor kostnadsrammen. Utsettelser, dels på grunn av pandemien og mangler i løsningen har drevet opp kostandene for spesialisthelsetjenestens del. Ivaretakelse av pasientsikkerhet og opplæring er gitt høy prioritet og det er oppbemannet og tatt ned aktivitet i sykehusene for å legge til rette for innføringsløpene. Driftsulemper i forbindelse med innføringene er større enn forutsatt. IT-kostander innbefatter renter og avdrag på investeringer, lisenser og drift. De årlige forventede IT-kostnadene i Helse Midt-Norge ligger på 7,1 prosent av inntektsrammen, noe som er litt høyere enn øvrige regioner (Helse Sør-Øst bruker for eksempel 6,2 prosent), men øvrige regioner står også foran nye IT-investeringer.

Bedre brukervennlighet

Riksrevisjonen har dokumentert at mye ikke gikk etter planen da løsningen skulle innføres ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune, men har også gitt klare anbefalinger om veien videre. Bedret brukervennlighet i løsningen inngår som et viktig innsatsområde. IT-ledere vet at en IT-løsning ikke kun handler om det tekniske. Bedret brukervennlighet og optimalisering av en løsning krever involvering av brukere, opplæring, etablering av maler og standardisering, konfigurering og individuell tilpasning av brukergrensesnitt. Det er ikke slik at midler for å bedre brukervennligheten uten videre overføres til Helseplattformen AS. Løsningen driftes på servere til det regionale IT-foretaket Hemit HF, er avhengig av leveranser fra personell i Helseplattformen AS og underleverandøren Epic, og forvaltes av fagpersoner og helsepersonell i Helse Midt-Norge RHF og i sykehusene, herunder faglige ledere og kliniske fageksperter, i et samarbeid med brukere og medarbeidere fra 34 kommuner. Helse Midt-Norge RHF vil etablere et program for brukervennlighet og optimalisering. Viktige ledestjerner for arbeidet vil være sterkere regional samordning, prioritering av forbedringstiltak i faglinjen og brukernær og produktorientert utvikling av løsningen.

Likhet og innovasjon?

Det er helt legitimt å stille spørsmål ved politiske prioriteringer. Spesialisthelsetjenesten og kommunene i Helse Midt-Norge har etablert og innført en felles journal- og samhandlingsløsning som et resultat av et nasjonalt målbilde om «én innbygger – én journal» og flere regjeringer oppdrag og politiske føringer. Dette har vært et krevende og gigantisk innovasjonsprosjekt som også har bidratt nasjonalt, eksempelvis gjennom arbeidet med å utvikle en felles og standardisert terminologi (SNOWMED CT) i Norge. Forslaget om å tildele midler for å styrke arbeidet med brukervennlighet i løsningen oppfattes av mange som en viktig støtte for videreføre og styrke arbeidet med å bedre brukervennlighet i den felles journal- og samhandlingsløsningen.

Forlenger unntaksbestemmelser for å sikre legedekning i kommunene