Anne Bukten
ALVORLIG HISTORIKK: En del av damene som soner i fengsel har en såpass alvorlig historikk at man bør kanskje spørre seg om de i det hele tatt bør være i fengsel, sier seniorforsker Anne Bukten.

Over halvparten av dem som kommer i fengsel, har psykiske lidelser og ruslidelser

En ny studie viser at rusmiddellidelser forekommer oftere blant kvinner enn blant menn i fengsel. 74 prosent av kvinnene hadde en psykisk lidelse i observasjonsperioden.

Publisert Sist oppdatert

En ny norsk studie, publisert i BMC Psychiatry, viser at en høy andel av personer i fengsel har psykiske lidelser og ruslidelser. 74 prosent av kvinnene og 58 prosent av mennene hadde en psykisk lidelse i observasjonsperioden. 

Det mest vanlige var ruslidelser, depressive lidelser og stresslidelser. Studien er basert på data fra perioden 2010 til 2019, og i denne perioden så forskerne at andelen økte. 

– Vi ser ikke denne økningen i den generelle befolkningen i den samme perioden, sier førsteforfatter og seniorforsker Anne Bukten, ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). 

Omvendt kjønnsmønster

I studien undersøkte forskerne forekomst og komorbiditet av rus- og psykiske lidelser blant innsatte i norske, svenske og danske fengsler, samt om det hadde skjedd en endring over tid. 

Resultatene viste et omvendt kjønnsmønster sammenliknet med befolkningen ellers. 

– For ruslidelser ligger menn høyere i samfunnet, mens damene ligger høyere i fengsel. Kvinner er sykere når de kommer til fengsel enn menn, når det gjelder psykisk sykdom og ruslidelser, sier seniorforsker Bukten. 

Hun viser til at andre internasjonale studier har funnet kjønnsforskjeller, men at andre norske studier ikke har funnet tilsvarende forskjeller knyttet til psykisk helse i fengsler.

– Victoria Cramer, ved SIFER, gjennomførte en studie hvor de fant at det ikke var kjønnsforskjeller innen psykisk helse i fengsel. Disse funnene hadde nok sammenheng med hvilken metode de brukte for å gjennomføre studien og at få kvinner deltok. 

– Ulovlig

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, sier at situasjonen er uholdbar. 

– Den er ulovlig. Og den krenker grunnleggende menneskerettigheter vi alle har krav på å få oppfylt.

Hun mener at innsatte i norske fengsler ofte blir straffet dobbelt – de sitter inne for å sone en straff, men sliter i tillegg med helseproblemer de ikke får hjelp med. 

– Innsatte som gruppe har vesentlig forhøyet frekvens av psykiske lidelser, og mange lider uten å få verken diagnoser eller helsehjelp. Dette er harde fakta alle er enige om. Samtidig fortsetter praksisen. 

Hvorfor er det så lett å akseptere grunnleggende menneskerettighetsbrudd i fengslene? spør Gundersen. 

– Ironien som ligger i at rettsvernet forsvinner idet øyeblikket lov og rett skal oppfylles, er merkelig og trist. Praksisen bidrar ikke til rehabiliteringen som er det overordnede uttalte målet med soningen.

Flere soner utenfor fengsel

Seniorforsker Anne Bukten forteller at økningen kan handle om endringer i kriminalomsorgen, og at flere soner utenfor fengsel med elektronisk kontroll. 

– Det er kjempebra at flere kan sone hjemme. Men dette påvirker samtidig seleksjonen inn til fengsel ved at man har fått veldig syke personer som soner i fengsel. En del av damene som soner i fengsel, har en såpass alvorlig historikk at man kanskje bør spørre seg om de i det hele tatt bør være i fengsel, eller om noe annet kunne vært bedre for dem. 

Man må oppfylle noen krav for å sone med fotlenke. Du må blant annet ha et hjem å sone i. Det er det ikke alle som har, påpeker seniorforskeren. I tillegg må du ha jobb eller gå på skole, og du må gjennomføre kontroller. 

– Det er ikke lov til å bruke rusmidler mens man gjennomfører elektronisk kontroll. For personer med rusavhengighet er disse kriteriene nærmest umulig å oppfylle. 

Dette fører, ifølge henne, til at mange av dem som er dårligst, og som lever mest på utsiden av samfunnet, ikke har mulighet til å sone utenfor fengsel. 

Omgås mange syke

Fengselet må rigges slik at man kan ivareta de som kommer, understreker hun.

– Tidligere, da man i mindre grad hadde samfunnsstraff, ville man ha flere ressurssterke personer inn på avdelingen, som kunne være fine å ha i miljøet og som kunne hjelpe de andre. Men når alle blir sykere, så blir de som i utgangspunktet ikke var så syke, dårligere av å omgås personer som er enda sykere. 

Seniorforskeren sier at kriminalomsorgen mottar lite ressurser, og at det har skjedd en nedbemanning i takt med at de innsatte blir sykere. 

– De har fått mindre ressurser, som gjør at normal aktivisering blir vanskeligere. I fengsel har man ikke nødvendigvis en person man kan gå tur med hvis man har det vanskelig, fordi det er for få folk på jobb. 

I tillegg ligger enkelte fengsler litt avsidesliggende, noe som kan vanskeliggjøre besøk av venner og familie, påpeker Bukten.

Hun beskriver situasjoner hvor sykepleier kommer innom tre ganger i uken og hvor legen kommer hver 14. dag. 

– Det er stor variasjon til tross for at man har lik rett på helsehjelp. Man har rettighetene til det, men det er ikke sikkert at tilgangen i praksis er lik. 

Nedbrytende

Bukten understreker at man ikke mister helserettigheter selv om man kommer i fengsel. 

– Å få god helsehjelp under soning er veldig viktig, og det er viktig at behandling man eventuelt har vært i forut for soning fortsetter i fengsel. 

Men det er også avgjørende at det er et miljø i fengselet som gjør det mulig å bli frisk når man får behandling fra lege eller psykolog, presiserer hun.

– Dersom du har time med lege en gang i uka, men resten av miljøet er veldig nedbrytende, så vil det ikke fungere. Man må ha en normalisering av hverdagen med frisk luft og mulighet til å snakke med andre mennesker. 

Sorg for pårørende

– Isolasjonsskader og manglende behandling er en tilleggsstraff. Dette er i seg selv uverdig og ulovlig, og bidrar til at hele livet fort føles som en gordisk knute, sier generalsekretær Gundersen. 

Manglende helsehjelp og påfølgende håpløshet er også en stor belastning og sorg for pårørende, ifølge henne. 

– Samtidig undergraver det Kriminalomsorgen sitt samfunnsoppdrag, som er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er tillitsvekkende for samfunnet og som motvirker nye handlinger. 

Hun understreker at ansatte gjør en stor innsats, men at rammebetingelsene ikke er på plass. 

– Vi trenger satsing. Situasjonen i dag er langt fra optimal. Nå haster det med innsats, systematiske forebyggingstiltak og sikret tilgang til helsehjelp for alle innsatte.

Saken er oppdatert med kommentar fra generalsekretær Tove Gundersen. 

Powered by Labrador CMS