HJERTESTANS: En ny registerstudie inkluderer nesten 350.000 pasienter som har fått hjertestans ved amerikanske sykehus i en 20-årsperiode. Hjertestans er også en vanlig hendelse ved norske sykehus. I 2022 ble mer enn 1000 pasienter forsøkt gjenopplivet etter hjertestans inne på sykehus i Norge.
HJERTESTANS: En ny registerstudie inkluderer nesten 350.000 pasienter som har fått hjertestans ved amerikanske sykehus i en 20-årsperiode. Hjertestans er også en vanlig hendelse ved norske sykehus. I 2022 ble mer enn 1000 pasienter forsøkt gjenopplivet etter hjertestans inne på sykehus i Norge.

Studie beregner sjansen for å overleve hjertestans på sykehus med HLR: – Imponerende arbeid 

Fra før av vet man at tiden er veldig avgjørende for overlevelse etter hjertestans. – Det nye i denne studien er at de forsøker å sette noen tidspunkter der det er uhensiktsmessig å fortsette gjenopplivingen, sier avdelingssjef Ole Christian Mjølstad ved St. Olavs hospital.  

Publisert Sist oppdatert

Sjansen for overlevelse hos en person som mottar hjerte- og lungeredning (HLR) for hjertestans på sykehus, synker raskt, fra 22 prosent etter ett minutt med HLR til mindre enn ett prosent etter 39 minutter, ifølge en amerikansk studie publisert i tidsskriftet BMJ torsdag.

Beregningene i studien viser også at sannsynligheten for å bli skrevet ut fra sykehuset uten større funksjonsskade, synker fra 15 prosent etter ett minutt med HLR til mindre enn ett prosent etter 32 minutter med gjenopplivning. 

Forskerne bak registerstudien, som inkluderer nesten 350.000 pasienter med hjertestans ved amerikanske sykehus, mener forskningen gir innsikt som kan hjelpe helsepersonell med å bestemme hvor lenge gjenopplivingen skal fortsette.

Ole Christian Mjølstad som er avdelingssjef for Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital og Leder i Norsk Cardiologisk Selskap, mener studien er et imponerende arbeid. 

– Det er interessant studie å lese, som jeg tror vil være klinisk viktig, sier han til Dagens Medisin.  

– I mange tilfeller vanskelig

Ole Christian Mjølstad, avdelingssjef for Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital og leder i Norsk Cardiologisk Selskap.
Ole Christian Mjølstad, avdelingssjef for Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital og leder i Norsk Cardiologisk Selskap.

Hjertestans er en vanlig hendelse også i norske sykehus, forteller Mjølstad og viser til at Norsk hjertestansregister fører statistikk fra alle norske sykehus. Tall herfra viser at det i 2022 var 1016 pasienter som ble forsøkt gjenopplivet etter hjertestans inne på sykehus i Norge, med totalt 1107 hendelser.

– Er det en utfordring å vite når man skal stanse gjenopplivningen?

– Det er i mange tilfeller vanskelig. Det handler om å vite når det har gått så lang tid at man ikke kan forvente at pasienten våkner igjen, og ikke vet hva slags nevrologisk resultat man kan forvente om pasienten skulle overleve. Det er en daglig problemstilling i norske sykehus, svarer Mjølstad. 

Fra før av vet man at tiden er veldig avgjørende. 

– Det nye i denne studien er at de lager et tidskontinuum og forsøker å sette noen tidspunkter der det er uhensiktsmessig å fortsette gjenopplivingen, altså når det er under én prosent sjanse for overlevelse og for et moderat bevart nevrologisk utfall, sier avdelingssjefen. 

– Ganske få overlever til utskrivelse

Mjølstad viser til at studien er en stor retrospektiv registerstudie, som bruker data fra et stort amerikansk register: Get With The Guidelines— Resuscitation (GWTG-R) registry. Det er inkludert 348.996 voksne amerikanske pasienter, med en gjennomsnittsalder på 67 år, som har fått hjertestans på sykehus i løpet av perioden 2000–2021.

Foruten noen spesialtilfeller som er utelukket, for eksempel når det gjelder ekstrakorporal sirkulasjon – altså ved bruk av ECHMO eller en slags hjerte-/lungemaskin – er alle registrerte hjertestans i sykehus i perioden inkludert, forteller Mjølstad.

De viktigste utfallsmålene i studien var overlevelse til utskrivning fra sykehus og vellykket funksjonelt resultat ved utskrivning fra sykehus, definert som score på 1 – god hjerneytelse – eller 2 – moderat cerebral funksjonshemming – på 5-punkts skalaen Cerebral Performance Category (CPC), der 5 er hjernedød. 

Av de 348.996 amerikanske voksne pasientene, var det 233.551 (66,9 prosent) som kommer tilbake til egensirkulasjon, men bare 78799 (22,6 prosent) som overlevde til utskrivelse, viser resultatene. 

– Det er et ganske lavt tall som overlever til utskrivelse, sier Mjølstad. 

Han viser til at sjansen for å overleve hjertestans er best når du blir observert og er blant folk, og sier det er nærliggende å tro at sjansene er bedre når hjertestans inntreffer i sykehus enn utenfor sykehus. 

– Samtidig har de i studien inkludert så godt som alle hjertestans i sykehus som er registrert over en 20-årsperiode. Jeg kjenner ikke sammenlignbare tall i detalj, men er litt overrasket over at overlevelsen er så lav som 22 prosent, sier avdelingssjefen. 

Minutt for minutt

Forskerne har også sett på tiden fra man starter manuell gjenopplivning med hjerte- og lungeredning (HLR) til gjenoppretting av spontan sirkulasjon (ROSC) eller til gjenopplivningen avsluttes, altså at pasienten dør. 

– Når egensirkulasjonen – ROSC – kommer i gang, får pasienten puls og man ser tegn til at sirkulasjonen går av seg selv, sier Mjølstad.

Forskerne har så sett på utviklingen i sannsynligheten for et positivt utfall minutt for minutt etter at gjenopplivningen startet. 

– For dem som fikk ROSC, var det en median resusciteringstid på 7 minutter, mens for dem som dør, er det 20 minutter median tid med resuscitering.

Så har de gjort en komplisert statistisk øvelse, forteller Mjølstad.

– De lager to forskjellige populasjoner basert på nevneren i brøken i to grupper: Den ene består av dem som avslutter i det aktuelle minuttet, mens den andre består av dem som avslutter på det minuttet eller før. 

Deretter ser de på tidsmarkørene hvor lang tid det går til man ikke lenger kan forvente et positivt resultat av gjenopplivningen.

Resultatene viser altså at når det har gått 39 minutter, er sjansen for å overleve under 1 prosent, altså nesten utelukket. Når det har gått 32 minutter, er sjansen for å skrives ut med relativt god nevrologisk status under 1 prosent.

– Det er det viktigste funnet og hovedbudskapet å ta med fra denne studien. Gjenopplivningstid er avgjørende. Tidsangivelsene de har kommet frem til vil kunne brukes når det gjelder hva du kan forvente deg, dersom HLR pågår utover disse tidsgrensene, både når det gjelder overlevelse og overlevelse med bevart nevrologisk funksjon.

Andre faktorer påvirker

Forskerne har også sett på andre forhold enn gjenopplivningstiden som kan påvirke utfallet.

Når det gjelder alder, har de delt deltagerne inn i aldersgruppene: under 60 år, 60–79 år og over 80 år.

– Da finner de at jo yngre du er, jo mer profiterer du på lengre resuscitering. Da strekker det seg lengre ut i tid, sier Mjølstad.

Et annet forhold som påvirker utfallet, er om hjertestansen er bevitnet eller ikke.

– Det vet vi jo fra før at der du har bevitnet hjertestans er sjansene mye bedre. Ubevitnet betyr jo at du blir funnet «død» i senga, og da vet man ikke hvor lenge det har gått siden hjertet stanset. Det har betydning.

Et siste forhold som påvirker i positiv retning, er hvorvidt pasienten har sjokkbar rytme.

– Dersom pasienten har en ventrikkelflimmer eller ventrikkelarytmi som kan profitere på elektrisk sjokk, ser man at de klarer seg bedre til tross for lengre resuscitering.

– Lavere alder, bevitnet hjertestans og sjokkbar rytme er altså positive faktorer, oppsummerer Mjølstad. 

Bedre utfall det siste tiåret

Forskerne har også delt opp de inkluderte hjertestanspasientene i to populasjoner: de som hadde hjertestans før 2011 og de som hadde hjertestans fra 2011–2020.

– Resultatene viser at det går bedre etter 2011. Forskerne tilskriver ikke denne effekten til resusciteringen, som har vært ganske lik i hele perioden, men til post-resuscitation care, altså oppfølgingen etter gjennopplivning som har blitt bedre de senere årene.

– Er det gjenkjennbart i Norge også, at oppfølgingen har blitt bedre?

– Ja, vi har også fått økende fokus på perioden etter gjenopplivning, så vi har også fått bedre oppfølging av disse pasientene. Men i hverdagen er det ikke forskjeller som man merker så godt, vi trenger studier som denne, for å se effekten de av endringene vi gjør.

– Det er et imponerende arbeid. Samtidig ligger det alltid noen svakheter i registerstudier, fordi du selvsagt baserer deg på det som er registrert. Men når det blir så store tall som dette, er resultatene ofte til å stole på, sier Mjølstad.

Powered by Labrador CMS