LÆRER IKKE: Flere hundre kliniske studier som har hatt tusenvis av pasienter med, har aldri publisert resultatene. – Det er helt bortkastede penger, og vi får aldri et troverdig kunnskapsgrunnlag hvis ikke alle studier blir publisert, mener Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam.
LÆRER IKKE: Flere hundre kliniske studier som har hatt tusenvis av pasienter med, har aldri publisert resultatene. – Det er helt bortkastede penger, og vi får aldri et troverdig kunnskapsgrunnlag hvis ikke alle studier blir publisert, mener Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam.

Norge på bunn i offentliggjøring av forskningsresultater: – Det undergraver folkehelsen

I mer enn hver fjerde av alle påbegynte kliniske studier i Norge publiseres aldri resultatene. – Sjokkerende. Både kunnskapen og forskningen er bortkastet, mener Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam. 

Publisert Sist oppdatert

*Oppdatert med ytterligere kommentarer fra Marta Ebbing fredag 9. februar.

Jan-Ole Hesselberg er programsjef i Stiftelsen Dam, og en av 39 forskere som har sett på hva som skjedde med 2113 kliniske studier drevet av 54 institusjoner i de fem nordiske landene.

Det de finner er nedslående. I totalt 475 kliniske studier, som inkluderer 83.903 pasienter, er resultatene aldri blitt offentliggjort. Nesten 12.000 norske pasienter har deltatt i studier der funnene aldri har blitt publisert. Det gjør Norge dårligst i Norden. I Danmark og Island blir en av fem studier aldri publisert, mens i Finland og Sverige er tallet en av fire. I Norge er tallet nesten 30 prosent.

– Resultatene er sjokkerende. Vi visste at manglende rapportering er et problem, men mitt håp var at det hadde blitt bedre i det siste, spesielt i de nordiske landene. Dessverre er det ikke tilfellet, sier Hesselberg.

– Titusenvis av pasienter har vært utsatt for potensielt skadelige behandlinger, uten at vi har lært noe av det. Det er skammelig at vi fortsatt lar dette skje. Jeg tror folk ville blitt rasende hvis de virkelig visste hvor skadelig dette er, sier Hesselberg.

Bortkastet

Bak rapporten står blant annet TranspariMed, AllTrials, Cochrane og Stiftelsen Dam. Den baserer seg på en studie som har gått gjennom alle kliniske studier som er registrert som fullførte i perioden 2016-2019 i de fem nordiske landene.

Totalt er mer enn hver femte av alle kliniske studier drevet av universiteter og sykehus i Norden i perioden 2016-2019 bortkastet, viser rapporten. Mange av studiene ble finansiert med offentlige midler.

– Det er bortkastede offentlige penger. Vi får aldri et troverdig kunnskapsgrunnlag hvis ikke alle studier blir publisert, sier Hesselberg.

Det er stor variasjon mellom institusjonenes publiseringsgrad. Mens Universitetet i Oslo er «minst dårlig», med 91 prosent av studiene publisert, er Haukeland Universitetssykehus dårligst i Norden, med bare halvparten av studiene publisert.

Vi har egentlig aldri visst hvor stor andel av resultatene vi aldri får se. Det vet vi nå, og det er hårreisende

Jan-Ole Hesselberg

– Vi har egentlig aldri visst hvor stor andel av resultatene vi aldri får se. Det vet vi nå, og det er hårreisende, sier programsjefen i Stiftelsen Dam.

Alt må publiseres

– Dette tar vi til etterretning. Nå må vi finne ut hvorfor vi ligger på bunnen, og hvordan vi kan bli bedre, sier Marta Ebbing, fagdirektør i Forsknings- og utviklingsavdelingen i Helse Bergen.

– Vi må se om vi kan iverksette reparerende tiltak på studier som er fullførte, og finne ut om det er rutinesvikt eller misforståelser som gjør at de ikke er publisert. Når vi ligger på bunnen, kan vi bare bli bedre, sier Ebbing.

Hun er enig med Hesselberg i at alle studier må publiseres, uansett resultat.

– Tidligere vet vi at det var underpublisering av negative eller nøytrale resultater, men etter innføringen av obligatorisk registering i databaser som clinicaltrials.gov før studiestart som en forutsetning for publisering i vitenskapelige tidsskrift, kan vi jo følge enda bedre med, erkjenner hun.

Marta Ebbing, fagdirektør i Helse Bergen. Foto: privat
Marta Ebbing, fagdirektør i Helse Bergen. Foto: privat

Dårligst i Norden

Hvorfor en så stor andel av studiene ikke blir publisert, er det ikke et entydig svar på.

– Det kan det være mange grunner til. Vi vet fra andre studier at om man ikke får det resultatet man tror eller er ute etter, eller det ikke oppleves som interessant, så har enkelte ikke interesse av å ville dele. For forskere som er avhengige å publisere og bli sitert, er det ingen incentiver for å publisere resultater man mistenker få vil interessere seg for, sier Hesselberg.

Den fullstendige rapporten gir en detaljert oversikt over resultatene til alle større forskningsinstitusjoner i hvert av de nordiske landene, og også antallet pasienter som deltar i studiene som ikke er rapportert. I tillegg har Hesselberg laget en egen liste over de norske studiene som ikke har publisert resultatene.

Fakta om rapporten

· Studien som rapporten bygger på, er ledet av førsteamanuensis Gustav Nilsonne ved Karolinska Institutet.

· Studien omfatter 2.113 studer drevet av 54 institusjoner i de fem nordiske landene.

· Hele 39 forskere har vært involvert i studien.

· Rapporten publiseres i fellesskap av syv nordiske organisasjoner: AllTrials-kampanjen, Cochrane Danmark, Cochrane Norge, Cochrane Sweden, Stiftelsen Dam, Melanomföreningen [den svenske melanomforeningen] og TranspariMED.

I Norge alene gjelder dette nesten 12.000 pasienter. Prosentvis er Norge også dårligst til å offentliggjøre resultater av de nordiske landene, med bare 71 prosent.

Institusjoner som ikke offentliggjør resultater, bryter forskningsetikk og tilliten til pasienter og brukere, mener forskerne bak rapporten.

Et paradoks

I 2017 gikk Verdens helseorganisasjon (WHO) inn for at resultatene fra kliniske studier skal offentliggjøres innen tolv måneder etter at studien er fullført. I Storbritannia er det i ferd med å bli et krav universiteter og forskningsmiljøer må forholde seg til. Og om resultatene ikke publiseres, får ikke institusjonen starte nye kliniske studier.

– Hadde vi hatt samme ordning i Norge, hadde ingen av sykehusene eller universitetene kunnet publisere noe nå. Så ille er det, sier Hesselberg.

Han mener det er et paradoks at langtidsplanen for kliniske studier fokuserer på å øke antallet studier, men ikke sier noe om infrastrukturen som må til for å få forskningen ut.

– Å få dette på plass, er noe av det viktigste vi kan gjøre for helseforskningen, mener han.

Stiftelsen Dam finansierer et stort antall forskningsprosjekter på helseområdet. I fjor fikk 39 prosjekter til sammen 112 millioner kroner. Det er penger Hesselberg helst vil se at kommer samfunnet til gode.

– For vår del er det irrelevant om det er tre eller fire studier, og hvor mye de blir sitert. Vårt mål er kunnskap, og det får vi ikke om resultatene ikke publiseres, sier programsjefen.

Powered by Labrador CMS