HAR KARTLAGT: Forskningsrådet, ledet av administrerende direktør Mari Sundli Tveit, har kartlagt hvor mye forskning på kvinnehelse fikk mellom 2018 og 2021.
HAR KARTLAGT: Forskningsrådet, ledet av administrerende direktør Mari Sundli Tveit, har kartlagt hvor mye forskning på kvinnehelse fikk mellom 2018 og 2021.

Forskningsrådet har gitt 100 millioner kroner årlig til kvinnehelseforskning 

Har laget rapport som skal svare på inntrykket av at det satses lite på kvinnehelserelatert forskning. 

Publisert Sist oppdatert

Forskningsrådet har kartlagt hva de selv har bevilget i midler til innenfor forskning på kvinnehelse, i perioden 2018 til 2021. 

Bakgrunnen er ifølge rapporten at det etterlatte inntrykket i media er at det satses lite på kvinnehelserelatert forskning, og at det er store kunnskapshull. 

Kartleggingen Forskningsrådet har gjort over egne bevilgninger inkluderer forskning på sykdommer som bare rammer kvinner, eller som stort sett rammer kvinner. Dette er første gang en slik kartlegging har vært gjennomført.

Konklusjonen er at Forskningsrådet finansierte kvinnehelseprosjekter med 413 millioner kroner i perioden, i gjennomsnitt 102 millioner kroner i året.  Til sammen har rapporten identifisert 79 aktive prosjekter innenfor kvinnehelse. Ni av disse etter utlysninger innenfor kvinnehelse, mens resten har fått finansiering fra utlysninger som ikke var begrenset til kvinnehelse. 

Rapporten konkluderer med at når flere av prosjektene har vunnet frem i konkurranse med andre, har Norge svært gode forskningsmiljøer som fokuserer på kvinnehelse.

Kvinnehelse mottar altså til sammen 100 millioner kroner per år, mens kreftforskning mottar 240 millioner, mental helse 211 millioner og infeksjoner 172 millioner kroner. 

Mest til forskning på fertilitet og kreft

Mest penger fikk kvinnehelse-prosjekter som handler om fertilitet og fødsel. Denne kategorien fikk 109 millioner til sammen i løpet av de fire årene. 

Kvinnelige kreftsykdommer kom på andre plass, med 59 millioner kroner.  

I 2017 gikk Forskningsrådet ut med en dedikert utlysning til forskning på kvinnehelse. I 2018 fikk fem kvinnehelseprosjekter til sammen 66 millioner kroner i finansiering. 

Dette ble gjentatt i 2020. Da fikk fire prosjekter bevilget til sammen 50 millioner kroner. 

Også utenom de dedikerte utlysningene for kvinnehelseforskning har Forskningsrådet finansiert prosjekter som er relevante.

Forskning om abort og overgangsalder mangler

Forskningsrådet peker på at i kategorien forplantning og fødsel, som halvparten av prosjektene faller inn i, er det bare to prosjekter som ikke er direkte relatert til graviditet.

Innenfor området kreft og kvinnehelse har 13 prosjekter fått støtte fra Forskningsrådet i perioden, blant annet innenfor brystkreft og livmorhalskreft.

12 prosjekter handlet om mental helse og kvinner. Åtte av disse ser på mentale lidelser i forbindelse med graviditet. 

I rapporten blir det påpekt at forskning om temaer som abort, menstruasjon og overgangsalder mangler fra porteføljen.

Rapporten konkluderer også med at det er områder med behov for økt innsats. Det er særlig forskning på barn, ungdom, yngre og eldre kvinners helse. Hjerte- og karsykdommer, og stoffskifte og hormoner, er andre områder der konklusjonen er at det er lite forskningsaktivitet.

Powered by Labrador CMS