Kunnskapsbaserte tiltak for forebygging og behandling av spiseforstyrrelser

Det har den siste tiden vært mye diskusjon rundt behandling av unge med spiseforstyrrelser. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre uttrykker at regjeringen skal fortsette arbeidet med å styrke forebygging, kunnskap og behandlingskapasitet for barn og unge med spiseforstyrrelser. Det er veldig positivt at både helse- og omsorgsministeren og andre stortingspolitikere har vist et stort engasjement for spiseforstyrrelser. Regjeringen har tatt et godt initiativ til opprettelse av en nasjonal kompetansetjeneste innen spiseforstyrrelser, men denne satsingen står i kontrast til nedskjæringer på 14 millioner ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Vi er spente på hvordan den økte satsingen på forebygging og behandling av spiseforstyrrelser vil omsettes i konkrete tiltak. Det er ønskelig med god faglig dialog med fagmiljøene for å bidra til at nye tiltak er basert på oppdatert kunnskap.

Et viktig tema som har kommet fram i media er dårlige erfaringer med familiebasert behandling (FBT) for barn og ungdom med spiseforstyrrelser. Det er trist å høre om slike erfaringer, men det er viktig å understreke at mange også opplever god hjelp av FBT. Selv om mange blir friske er det viktig å undersøke hvordan man kan hjelpe de som ikke opplever tilstrekkelig bedring. På RASP har vi derfor igangsatt forskningsprosjektet CogFam som sammenligner FBT med kognitiv atferdsterapi for å få bedre kunnskap om hvem som har best nytte av de ulike tilnærmingene. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med BUP-er i alle helseregioner. Hver deltaker bidrar med viktig kunnskap som kan få direkte betydning for hvordan spiseforstyrrelser behandles i Norge i årene som kommer. Det er fortsatt åpent for nye BUP-er og deltakere i CogFam-studien.

Høy samfunnskostnad

Vi vet også at det er mange med spiseforstyrrelser som ikke oppsøker eller får tilbud om behandling og at for mange utvikler et langvarig forløp med betydelige personlige omkostninger. Menon Economics utarbeidet på oppdrag fra Rådgivning Om Spiseforstyrrelser (ROS) en rapport om samfunnsverdien av å forebygge spiseforstyrrelser. De estimerer at rundt 88.000 personer lever med spiseforstyrrelser i Norge, og at samfunnskostnaden med dette tilsvarer omkring 26 milliarder kroner i året. Dette understøtter viktigheten av effektiv forebygging.

Body Project er et lavterskel gruppeprogram for å fremme et positivt kroppsbilde. Internasjonal forskning har vist at dette er det mest effektive tiltaket for å forebygge spiseforstyrrelser. På RASP har vi flere forskningsprosjekter for å undersøke effekten av dette programmet i Norge, men det er avgjørende med en større langsiktig satsning for å muliggjøre bred implementering, for eksempel på skoler og helsestasjoner for unge.

Vi inviterer Helse- og omsorgsministeren til dialog om hvordan vi best kan fremme kunnskapsbaserte tilnærminger i forebygging og behandling av spiseforstyrrelser. Med opprettelsen av Nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser får vi en unik mulighet til å heve og spre kompetanse nasjonalt. For å lykkes fullt ut trengs det imidlertid også en kraftig satsing på videre forskning og på implementering, slik at de mest effektive tiltakene når flest mulig, så tidlig som mulig.