Er alle HPV-vaksiner like?

Vi takker FHI for engasjementet rundt HPV-vaksinasjon, men vil samtidig avklare at vår intensjon aldri har vært å så tvil om viktigheten av å vaksinere mot HPV. Vi ønsker tvert imot at norske barn og unge skal få et vaksinetilbud som dekker flere virustyper og dermed gir bedre totalbeskyttelse – inkludert mot kjønnsvorter og andre HPV-relaterte krefttyper. Å hevde at «den ene vaksinen er like god som den andre» når den ene kun gir direkte beskyttelse mot to virustyper (HPV16/18) og den andre ni, blir forenklet og utilsiktet villedende. Det å i tillegg hevde dette uten å underbygge sine påstander med oppdaterte vitenskapelige artikler er ikke tillitsvekkende.

At Cervarix beskytter mot HPV16/18 har vi aldri betvilt, men denne vaksinen dekker ikke HPV-type 6 og 11 – hovedårsaken til de fleste kjønnsvorter – og gir kun delvis beskyttelse mot ytterligere tre kreftfremkallende typer gjennom kryssbeskyttelse. Internasjonale studier tyder dessuten på at slik kryssbeskyttelse kan være begrenset og synkende over tid. Bredspektret dekning med Gardasil 9 er derfor et viktig «føre var»-prinsipp, spesielt når vi ser at nye varianter av HPV kan få økt forekomst etter at HPV16/18 reduseres i befolkningen. I tillegg ser vi nå en økning i kjønnsvorter blant de unge i Norge, og vi vet at kjønnsvorter blant annet kan progrediere til peniskreft, selv om FHI mener at det er en ufarlig sykdom. Svenske tall viser at 4 prosent av peniskreft skyldes HPV 6 og 11.

Overser viktige nyanser

Når FHI hevder at de to vaksinene er «like gode», mener vi det overser viktige nyanser og kumulative fordeler ved et bredere vaksinedekke. Vi har forsøkt å få myndighetene i dialog for å vurdere om et bredere vaksinevalg ikke bare vil gi bedre beskyttelse mot HPV-relatert kreft, men også redusere fremtidige kostnader til screening, konisering og behandling av kjønnsvorter og RRP, samt at det vil være betydelig bedre for samfunnsøkonomien. Prosessen har imidlertid vært preget av lukkede diskusjoner, mangelfull transparens, ingen vilje til dialog med fagmiljøene, intet ønske om å vise til artikler som forsvarer valget som er gjort og lite villighet til å dokumentere hvorfor et smalt vaksinevalg anses forsvarlig i lengden. Dette gir lite tillit utad fra FHI, DMP og Sykehusinnkjøp, og som fagpersoner blir man da tvunget til å bruke media for å nå ut.

Når Gardasil 9 har vært på markedet siden 2015, er det uklart for oss hvorfor Folkehelseinstituttet ikke tidligere i prosessen har fulgt sitt eget «System for nye vaksiner» – et system de selv opprettet for å sikre en forutsigbar, transparent og kunnskapsbasert prosess. Denne metoden innebærer en systematisk vurdering av forskning om effekt og sikkerhet, i tillegg til økonomiske, etiske, sosiale og organisatoriske konsekvenser. Ansvaret for utredning av vaksinevalg ligger nå hos DMP, og vi håper de inntar et bredere perspektiv.

Et bredt fagmiljø stiller saklige spørsmål

Vi imøtegår derfor påstanden om at vi «sår tvil om dette viktige og livreddende vaksinasjonstilbudet». Vi representerer et bredt fagmiljø som stiller saklige spørsmål om hvorfor Norge ikke sikrer et vaksinetilbud som dekker flere kreftfremkallende HPV-typer og beskytter mot kjønnsvorter. All den tid alle andre vestlige land, og stadig flere andre land går over til Gardasil 9 etterspør vi åpenhet om beslutningsgrunnlaget for anbudsprosessen, inkludert en helhetlig vurdering av screeningkostnader, tapt arbeidsinntekt, psykologiske belastninger for kvinnene og økt sosioøkonomisk ulikhet. Vårt mål er å unngå at noen – verken barn eller voksne – blir stående uten tilgang til best mulig forebygging. Siden FHI poengterer at vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet skal være gratis og lett tilgjengelig, er det urovekkende å se at stadig flere foreldre føler seg presset til å kjøpe Gardasil 9 privat – noe som skaper et klasseskille i forebyggingen av HPV-relaterte sykdommer. Til nå har vi blitt møtt med avslag på innsyn i møtereferater, avslag på innsyn i hva slags forskning som er lagt til grunn for dagens vaksinevalg og ingen vilje til dialog. Det er ikke tillitsvekkende for oss eller for samfunnet.

Et krefttilfelle som kunne vært unngått med en bedre vaksine er tragedie, mange krefttilfeller som kunne vært unngått blir statistikk. Tillit er noe man gjør seg fortjent til, og tillit fordrer åpenhet og dialog. Vi klinikere skal se pasientene som får HPV relatert kreft på tross av vaksine i årene som kommer og fortelle dem at statistikken var imot dem. Etter at HPV vaksine var tema på Debatten i høst gjennomførte NRK en spørreundersøkelse som viser at 96 prosent av respondentene mener at man bør bytte HPV vaksine. FHI bør snart forstå hvorfor flere og flere ønsker å gi barna sine den beste beskyttelsen mot HPV-relatert kreft og sykdom.

Vi håper denne debatten kan fortsette på et faktabasert grunnlag, og at helsemyndighetene går i reell dialog med de mange fagpersonene som etterspør en oppdatert vurdering av HPV-vaksinevalget. Ingen av oss ønsker å undergrave tilliten til HPV-vaksinasjon; tvert imot vil vi forsterke den ved å tilby den mest effektive og fremtidsrettede løsningen for å beskytte befolkningen mot både kreft og andre HPV-relaterte plager på lik linje med alle land vi liker å sammenlikne oss med.

Interessekonflikter:  Sveinung Sørbye er medlem av Nordisk patologipanel som mottar støtte fra Merck.

HPV-vaksinen er fortsatt en gullvaksine

UiO-professor: Gardasil 9 og sjeldnere screening kan være et godt valg

Derfor sa DMP nei til den andre HPV-vaksinen