Ultralyd av gravide – en hjørnestein for god folkehelse

Videreutdanning i ultralyd for gravide ved NTNU er planlagt overført til St Olavs Hospital. Denne foreslåtte endringen har ført til høylytte protester blant landets jordmødre og især ultralyd-jordmødre. Vi ønsker å bidra i debatten med å belyse viktigheten av at den høye kvaliteten på norske ultralyd-jordmødre bevares.

Vi er legespesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer som jobber innenfor spesialfeltet fostermedisin. Som fostermedisinere ivaretar vi de gravide og deres partnere når ultralyd-jordmødre eller våre gynekolog-kolleger ved lokalsykehusene finner noe på rutine-ultralyden som gir mistanke om at noe kan være galt med fosteret. Det kan for eksempel være at nakkeoppklaringen måles tykkere enn normalt i 1. trimester («12-ukers ultralyden») eller at ultralyd i 2. trimester (svangerskapsuke 17-20) gir mistanke om at fosteret har en hjertefeil. I slike tilfeller gjør vi en grundig ultralyd og den gravide kan få tilbud om å teste fosterets kromosomer dersom ultralyd-funnet tilsier at risikoen for at det kan være en kromosomfeil er økt. En slik test kan være morkakeprøve eller fostervannsprøve, og det er fostermedisinerne som tar slike prøver. Fostermedisinerne stiller den endelige diagnose og informerer foreldrene om hva dette innebærer og hvilke valgmuligheter som foreligger. Videre følger vi opp gravide som venter et barn der avvik er påvist frem til fødsel og legger en plan for ivaretagelse gjennom fødsel og barsel sammen med foreldre og andre relevante fagfolk. Vi får også henvist pasienter der vi kan berolige med at ultralyd-undersøkelsen er normal, i tilfeller der ultralyd-jordmor er usikker på om det er normalt eller ei. Det er også veldig viktig å få avklart.

Etter at tidlig ultralyd for gravide i første trimester ble en rettighet og tilbud til alle gravide i Norge, har fostermedisinske enheter merket betydelig økning i antall henvendelser. Flere alvorlige avvik kan nå diagnostiseres tidligere i graviditeten. Og vi blir stadig flinkere til å stille korrekte diagnoser. Det skyldes at ultralyd-apparatene er blitt mye bedre, men ikke minst at de som gjør ultralyd har fått god opplæringog bedre kompetanse – både ultralyd-jordmødrene/ gynekologer som screener og fostermedisinerne. I tillegg får vi generelt økende kunnskap om foster-utviklingen, både i normale og unormale situasjoner. Det å skjønne at noe vi ser på ultralyd,også kan være er en normalvariant, og noe som ikke er farlig, er også kjempeviktig. Og endelig er det også slik at behandlingsmuligheter for barn som fødes med avvik blir bedre. Særlig når de avdekkes i god tid før fødsel slik at en god plan for ivaretagelse av den nyfødte kan legges sammen med foreldre.

Frykter svakere kompetanse

Men dette systemet fungerer bare dersom det er høy kvalitet på ultralyden som gjøres av ultralyd-jordmødrene. Dersom avvik ikke oppdages i graviditeten kan det medføre at det går dårligere med et barn som fødes, for eksempel dersom et barn har en hjertefeil som krever operasjon kort etter fødsel, men der dette ikke ble erkjent og barnet fødes ved et lokalsykehus uten nødvendig kompetanse. Dersom kompetansen til den som gjør ultralyd svekkes vil det også medføre flere unødvendige henvisninger til fostermedisinere. Det vil både belaste en del av helsevesenet som i dag er under press pga mangel på spesialiserte fagfolk, merkantile støtteressurser, stillinger og fysiske ressurser (undersøkelsesrom), men ikke minst skaper det unødvendig bekymring hos vordende foreldre.

Fagfolkene ved St Olavs er faglig meget godt rustet til å ivareta undervisning i ultralyd av gravide. Men vi bekymrer oss for en situasjon der det ikke tilføres tilstrekkelige ressurser for å ivareta dette på en like god måte som det har vært gjort i årevis via NTNU. Vi stiller oss undrende til hvorfor det fostermedisinske miljøet i Norge ikke er blitt tatt med i denne avgjørelsen, og om det er gjort en konsekvensutredning på forhånd. Dagens ultralyd-utdanning av jordmødre ved NTNU har uteksaminert ultralyd-jordmødre av meget høy kvalitet helt siden 1998. Vi må sikre at kvaliteten bevares, uansett hvor utdanningen skal forankres. I dagens stramme økonomi i spesialisthelsetjenenesten er det grunn til bekymring til om dette vil skje. Årelang erfaring tilsier at helsetilbud innen kvinnehelse nedprioriteres, noe som ble grundig dokumentert i NOU-rapporten «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» fra Kvinnehelseutvalget i 2023 (NOU 2023:5). Vi frykter derfor at satsingen på ultralyd av gravide vil lide samme skjebne ved ivaretakelse innenfor spesialisthelsetjenesten.

Et foster som blir best mulig ivaretatt gjennom et svangerskap, danner grunnlag for livslang helse. Å sikre god kvalitet på diagnostikk allerede i fosterlivet er derfor en billig investering i god folkehelse.

Ingen oppgitte interessekonflikter