Helsedirektoratet slår alarm om norsk kosthold: – Det må andre tiltak til

– Et usunt kosthold er en av de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2, som er de sykdommene som tar flest liv og gode leveår, sier Helsedirektoratets divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging, Linda Granlund.

Direktoratets årlige statusrapport viser at det over tid har vært en stor nedgang i inntaket av korn, fisk, grønnsaker og frukt og bær.

– Vi må spise mer fullkorn, mer grønt og mer fisk. Utviklingen over tid viser det motsatte. Det er helt åpenbart at det må nye tiltak til på samfunnsnivå for å snu skuta, sier Granlund.

Mindre korn og frukt og bær

Spesielt nedgangen i korninntak bekymrer Granlund. I den ferske rapporten kommer det fram at bare 9 prosent av unge mellom 15 og 24 år spiser grovt brød daglig. Samlet sett sank kornforbruket blant nordmenn med 4 prosent fra 2022 til 2023.

Helsedirektoratet anbefaler å la grovt brød eller andre fullkornsprodukter å være en del av flere måltider hver dag.

– Å øke inntaket av fullkorn vil ha stor gevinst for helsa, mener divisjonsdirektøren.

Forbruket av frukt og bær har over en tiårsperiode siden 2013 gått ned med hele 15 prosent. Nedgangen i grønnsakforbruket er redusert med 5 prosent over samme periode.

Én gladnyhet

Granlund er imidlertid fornøyd med at inntaket av rødt kjøtt har gått ned. Fra 2022 til 2023 har forbruket sunket med 7 prosent. Granlund påpeker imidlertid at forbruket fortsatt er høyt, og anbefaler nordmenn å vurdere fisk istedenfor rødt kjøtt.

– Forbruket av rødt kjøtt har over lang tid vært vesentlig høyere enn fiskeforbruket, og dessverre ser vi at nedgangen i fiskeforbruk fortsetter også i 2023, sier Granlund.

Et klart flertall peker på pris som en av de viktigste faktorene når de handler matvarer. Granlund mener det derfor er uheldig at sunne matvarer som fisk og sjømat har steget mer i pris enn for eksempel kjøtt og sukker.

– Vi vet godt at pris og tilgjengelighet er de viktigste driverne når folk handler. Om den maten som er bra for helsa, hadde vært det rimeligste valget, hadde vi kommet en lang vei, forteller hun, og avslutter:

– Nye tiltak må ta hensyn til folks lommebok.

(©NTB)

Les også: 

– Det er finansministrene som må skjønne at avgifter er et godt virkemiddel i folkehelsepolitikken